Litt mer om nettdebatter, og nettmediers kommentarfelt

I min forrige post her på Spor etter spor argumenterte jeg for at det fortsatt, og kanskje nå mer enn noensinne, er viktig å bevare muligheten til å ytre seg anonymt på nettet. En radikal innskrenkning av denne muligheten, som det nå ser ut til at mange tar til orde for, vil etter min mening føre til et tilsvarende radikalt demokratisk underskudd i verdensvevens store felles meningsbrytning.

Men denne posten skal handle om noe litt annet: Jeg vil nemlig hevde at det er et vel så alvorlig demokratisk problem at flere av våre toneangivende og dagsordensettende nettsteder og nettaviser i altfor mange tilfeller stenger sine kommentarfelt for kommentarer under viktige saker.


For eksempel: Vi kan sikkert diskutere til krampa tar oss hvorvidt det var riktig av Norge å delta i NATO-bombingen av Libya. Men det kan være liten tvil om at dekningen denne fikk på NRK sine nettsider, var så ensidig at det til tider grenset mot propaganda. Kritiske røster var nærmest ikke-eksisterende, noe som også så ut til å være gjengs i alle hovedstrømsmedier, med Klassekampen, og da særlig på lederplass, som et meget hederlig unntak. Etter hva jeg kunne registrere, var absolutt ingen av sakene om dette på nrk.no åpne for kommentarer. Hadde de vært det, kunne det i det minste ha kommet frem noen modererende og alternative synspunkter. Slik det ble nå, ble NRKs støtte til Norges bombing av Libya enerådende.

Et annet eksempel er Maria Amelie-saken, som fikk en tilsvarende ekstremt skjev dekning, og hvor mediene nærmest agerte som en kollektiv protestaksjon mot byråkratiet i UDI, UNE, og Oslo tingrett. Den ene gangen NRK åpnet for kommentarer, kom det over tusen innlegg. Også i dette tilfellet ville åpne kommentarfelt kunnet nyansere fremstillingen på et mye tidligere tidspunkt, og bidratt til å skape et mer balansert bilde av saken.

I og med at medienes oppgave nettopp er å mediere (en verden, en virkelighet), er det umulig å forestille seg at en bestemt form for dekning av en sak ikke også påvirker vår oppfatning av den. Er medienes dekning skjev, vil vår oppfatning av virkeligheten også bli det – i større eller mindre grad, og i forhold til sammensetningen av den informasjonen vi får, og de forhåndskunnskaper vi har.

Det er flere poeng her: Man kan undre seg over at ikke for eksempel nrk.no i større grad vil benytte seg av den samlede kompetanse som eksisterer blant sine lesere. Ville ikke all dekning av alt bli bedre om man slapp til det mangfoldet av stemmer og perspektiver, den kumulative innsatsen til et informert publikum, som benytter seg av NRK hver dag? Videre kan man undre seg over hva som er den bakenforliggende årsaken til at allmennheten stenges ute. Frykter man at de skal gå NRK i næringen, og gjøre deres egne journalister og kommentatorer mindre viktige, eller ønsker man faktisk og bevisst å stenge perspektiver og synspunkt ute? Og til sist, er det rett og slett slik at man ikke har hatt ressurser til å moderere kommentarfelt, og dermed ikke ønsker å åpne dem overhodet? Eller er sannheten en kombinasjon av alt det ovenstående?

Til dette siste vil jeg gjerne sitere noen kloke betraktninger fra VamPus, som skriver at « ... det er pokker meg på tide at avisene på nett begynte å lytte til de råd som har kommet i de mange og lange debattene om hvordan dyrke frem en konstruktiv debatt i kommentarfeltene. Avisene vil gjerne ha trafikken, men har så langt ikke prioritert ressurser til en god nok håndtering av den.» Det bør de aller snarest begynne med.

Tilslutt vil jeg være så dristig å sitere meg selv, nærmere bestemt et lite utdrag fra en mail jeg sendte til NRKs nettredaktør om dette tidligere i år: «Ellers vil jeg sitere blogger Ida Jackson (ganske sikker på at det var hun som sa dette), som mente at en sak (eller post i hennes tilfelle, men jeg opplever at erfaringen er overførbar) ikke er ferdig (skrevet, vil jeg gjerne legge til) før den er blitt behøring kommentert. Jeg deler denne opplevelsen, og jeg tror det er mange der ute som er enige med meg: det er noe dypt utilfredsstillende over en nyhetssak/artikkel/bloggpost som man leser og som ikke er kommentert, særlig i de tilfellene hvor man så altfor godt vet med seg selv at de gode, sære, gjennomtenkte, spontane, engasjerte, tullete, rasende, forvirrete stemmene finnes der ute, klare til å gi sitt besyv til den samtalen enhver nyhet bør være.»

Som jeg skrev om i min forrige bloggpost, mener jeg at vi alle, som deltagere i vårt felles norske demokrati, har fått en stor og viktig utfordring og oppgave i kjølvannet av tragedien 22. juli, og det offisielle Norges svar på denne: at vi alle skal gi mening og innhold til de vakre fraser om mer toleranse, mer fellesskap, og mer demokrati. Alle bør vi bidra med vårt; hovedstrømsmediene bør også gjøre sitt.