lørdag 13. august 2011

Siste (?) fra meg om nettanonymitet: Øgrim, Øy, og Bjørnstjerne Bjørnson

Kanskje dukker det opp noe mer i denne debatten, men så langt opplever jeg at jeg har fått sagt det jeg kan si (se tidligere innlegg her på Spor etter spor). Selv om jeg har fått masse støtte fra andre nettdebattanter, opplever jeg likevel at det har vært en massiv, ensidig og overveldende aksjon fra «eliten» for å begrense mulighetene til å delta anonymt i nettdebatter. Det er aldri særlig artig å være en enmannnsminoritet, så derfor er det ekstra hyggelig å lese denne saken fra nrk.no.


Under overskriften «Vil bevare anonyme nettdebatter», som også tar utgangspunkt i Kristin Halvorsens Facebookoppdatering om at alle nettredaktører skal nekte anonyme bidragsytere (som jeg blant annet har skrevet om her), sier Helge Øgrim, redaktør i fagbladet Journalisten, at det finnes mange gode grunner for å bevare muligheten til å ytre seg anonymt, og at «det er problematisk å for eksempel å kreve full identifisering av mindreårige, som kan være spesielt sårbare og befinne seg i en vanskelige situasjon», og videre at «det samme gjelder arbeidstakere i virksomheter som har strenge regler for å ytre seg offentlig, for eksempel i kommunal virksomhet. Vi kan ikke ta fra slike grupper muligheten til å varsle offentligheten». Dette er jeg helt enig i!

Generalsekretær i Redaktørforeningen, Nils E. Øy, følger opp med å si at anonymitet er viktig for folk som ikke kan komme ut med meningene sine uten å frykte represalier, og påpeker at dersom de åpne debattforaene faller vekk, risikerer en at mennesker med ekstreme synspunkter forsvinner under overflaten og inn i lukkede nettverk. Han sier videre at «det verste vi gjør i en slik situasjon er å la slike holdninger vokse vilt i mørke kroker. Det er viktig at de kan komme ut i lyset slik at vi kan imøtegå dem». Igjen må jeg bare si at jeg helt ut støtter dette synspunktet. Øy viser også til at det på Bjørnstjerne Bjørnsons tid var vanlig å ytre seg anonymt i offentlige debatter, fordi en mente dette bidro til en mer objektiv debatt uten personfokus.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er hjertens enig, og at jeg setter stor pris på at noen fremmer disse viktige perspektivene i et generelt debattklima hvor det ser ut til at forbud og innskrenkning er veien mange velger.

Til sist vi jeg gjerne gjenta noe av det første jeg skrev på tråden under Halvorsens opprinnelige utspill, nemlig at vi alle bør være i stand til å vurdere verdien av et utsagn uten å ha et navn eller ansikt knyttet til det – som ifølge Nils E. Øy visstnok også er i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd.

2 kommentarer:

  1. Psst! Så har det vært enda en "anonym"-debatt i Aftenposten, denne gang under avisinnlegget
    "Innførte navnekrav i panikk", av Magne Lindholm ( noe misvisende tittel, idet man forledes til å tenke at forfatteren muligens er mot navnekrav, men dengang ei..)
    ;-)
    Det som er morsomtst syns jeg, er hvor bra og seriøst mange "dilettanter" argumenterer for anonymitet, mens "eksperten" blir stadig mer arrogant i sin argumentasjon; de er nok ikke så vant med å bli motsagt på toppen (hehehe!)
    Rampete og anonym klem,
    Dipiu

    SvarSlett
  2. Ja jeg så det, og er helt enig med deg: «Dilettantene» er minst like flinke som «ekspertene», men så har de kanskje en bedre sak også?

    Var jo også en artikkel i VG i dag med Kristin Halvorsen sin «jeg skal si ifra»-facebookaksjon. Jeg skal sannelig si ifra, det pleier jeg ikke å unnlate å gjøre, men hva har det med anonymitet å gjøre? Ellers synes jeg at det er mye mer dritt på forsidene til VG enn i kommentarfeltene deres..

    Man må kanskje være litt rampete for å tørre å verne de «forstyrrede, støtende og sjokkerende ytringene», som Kokkvold en gang sa?

    SvarSlett