Bedre demokrati med Fox News?

Dette er et debattinnlegg som jeg sendte til DN forrige onsdag (17. august), men som ikke ble tatt inn i avisen. Det er skrevet som et tilsvar til ønsket fra to representanter for Frp om et norsk nyhetsmedium etter mal av amerikanske Fox News, som de skrev en kronikk om i DN, og som det står mer om i denne artikkelen fra Aftenposten.no. Jeg har allerede skrevet en post her på bloggen om dette, og om du allerede har lest den, er det som kommer under bare det jeg anså som de beste punktene fra den posten.

  

Bedre demokrati med Fox News?

I en kronikk i DN 17. august fortviler Frp’s Aina Stenersen og Brage Baklien over mediesituasjonen i Norge: Journalistene er venstrevridde, avisene driver propaganda mot Frp, alternative synspunkter kommer ikke frem – og alt dette i en tid da «ytringsfriheten er under press», ifølge kronikkforfatterne.

Til aftenposten.no sier Stenersen at de «ønsker mer demokratiske norske medier». Diagnosen er en medial ensretting av Nord-Koreanske proporsjoner. Medisinen er enkel: Norge trenger sin versjon av Fox News.

Carl I Hagen, fra filmen Få meg på for faen.
Også aktuell i forhold til debatten
om et nytt mørkeblått nyhetsmedium.

Mer demokrati, mer ytringsfrihet, altså. Vel, det bør være rimelig å hevde at en forutsetning for mer og bedre demokrati, er en generelt opplyst og kunnskapsrik befolkning. Problemet er at om du får verden mediert gjennom tv-kanalen Fox News, så vil du vite mindre om verden, og ikke mer. Studier viser til og med at jo mer du ser av Fox' nyheter, jo mindre reell kunnskap om verden sitter du igjen med.

Og hva skjer da med demokratiet? Om du for eksempel trodde at en gal irakisk diktator sto i ledetog med Al-Qaeda (67 % av Fox News' seere trodde dette), er det naturlig å støtte et parti som ønsker å gå til et militært forkjøpsangrep på landet. Om du mener at menneskeskapte utslipp ikke fører til klimaendringer (stort flertall av Fox’ seere tror dette), er det naturlig å støtte et parti som ikke ønsker utslippsbegrensninger. Og mener du at alle terrorister er muslimer (67,5 % av Frps velgere mener at Carl I Hagens uttalelser er «helt greie»), er det naturlig å støtte et parti som – vel, som fyrer opp under fremmedfrykt og islamofobi, og som lover å være din venn i kampen mot snikislamisering av samfunnet.

Skulle man da ta Stenersen og Bakliens bekymring for en udemokratisk norsk presse på alvor, er det ved første øyekast besynderlig at de mener at en kanal som Fox News ville vært bra for demokratiet. Men sett i lys av at de fortsatt mener at alle verdens terrorister er muslimer, og sikkert har lyst til at et stort nyhetsmedium skal si det samme, er kanskje ikke dette utspillet så underlig likevel: For et parti som lever av å fremstille virkeligheten ukorrekt, må det være en stor ulempe å bli korrigert av mediene. Da er det bedre med et medium som formidler virkeligheten slik de ønsker at den skal være, nemlig uten rot i virkeligheten.

FrP vil ha norsk versjon av Fox News

I en kronikk i Dagens Næringsliv 17. august foreslår Aina Stenersen og Brage Baklien, begge Frp, at de ønsker en norsk versjon av Fox News. Overfor aftenposten.no begrunner Stenersen, bystyrekandidat og politisk rådgiver for Frp's stortingsgruppe, dette med at «de ønsker mer demokratiske norske medier», «det hadde vært bra for demokratiet», og «prinsippet er mer demokrati i Norge».

Mer demokrati, altså. Vel, det bør være rimelig å hevde at en forutsetning for mer og bedre demokrati i et samfunn, er en generelt opplyst og kunnskapsrik befolkning. Vi tar valg hver dag basert på det vi kan om verden, og fremfor alt skal vi hvert annet år stemme frem partier basert på det vi vet om deres politikk, og det partiene hevder er problemer og utfordringer i samfunnet, og løsninger på disse.

Problemet er at om du får verden mediert gjennom tv-kanalen Fox News, så vil du vite mindre om verden, og ikke mer. For eksempel viser studier (f.eks. denne og denne) at jo mer du ser Fox' nyheter og bruker kanalens andre tjenester, jo mindre reell kunnskap om verden sitter du igjen med.

Og hva skjer da med demokratiet? Om du for eksempel trodde at en gal irakisk diktator sto i ledetog med Al-Qaeda (67 % av Fox News' seere trodde dette), var det naturlig å støtte et parti som gikk til et militært forkjøpsangrep på landet. Om du mener at et flertall av forskere mener at klimaendringer ikke kan forklares av menneskeskapte utslipp (stort flertall av Fox News' seere tror dette), er det naturlig å støtte et parti som ikke ønsker begrensninger av disse utslippene. Og mener du at alle terrorister er muslimer (67,5 % av Frp's velgere mener at Carl I Hagens uttalelser er «helt greie»), er det naturlig å støtte et parti som – vel, som fyrer opp under fremmedfrykt og islamofobi, og som lover å være din venn i kampen mot snikislamisering av samfunnet.

Mer om nettmediers kommentarfelt og nettanonymitet: «kunstgressing»

Debatten om anonymitet på nettet ble mer omfattende enn jeg hadde trodd; man kan vel gå så lang som å si at den har «rast», helt siden kunnskapsminister Kristin Halvorsen for et par uker siden skrev en etter hvert hyppig omtalt oppdatering på sin Facebookprofil om at nettmediene burde stenge sine kommentarfelt for anonyme bidragsytere, og at «folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys!» Selv har jeg skrevet hvorfor jeg er uenig med Halvorsen og andre som vil begrense muligheten til anonyme kommentarer her, og litt mer om hvorfor jeg mener at det å eventuelt stenge kommentarfelt i de største nettmediene helt er et problem for et informert og demokratisk ordskifte her.

Debatten har absolutt vært perspektivrik, men ett stort, viktig meget interessant moment er ikke berørt, noe som jeg mener er en av de største utfordringene ved fri allmenn tilgang til mediers (alle mediers denne gangen) kommentarfelt, nemlig det fenomenet som kalles astroturfing:  aksjoner som er initiert, og gjerne betalt, av aktører med politiske interesser, men som tilsynelatende fremstår som grasrotaksjoner – altså «skinngrasrotaksjoner», som navnet «astroturfing» betegner godt (AstroTurf er en kommersiell produsent av kunstgress).

Hvorfor er jeg plutselig enig med Hege Storhaug?

Fra Stortingets talerstol mandag 25. juli ba statsministeren oss om at tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya ikke måtte føre til en «heksejakt på ytringer». Men allerede den 27. møttes Magnus Marsdal og Hege Storhaug m.fl. i Dagsnytt 18 for å diskutere « ... hvordan vårt samfunn kunne avføde slike ekstreme synspunkter og forakt for menneskeliv» (sitat NRK – hele debatten transkribert her), noe som i hvert fall for denne lytter så ut til å bli starten på nettopp det statsministeren advarte mot.

Litt mer om nettdebatter, og nettmediers kommentarfelt

I min forrige post her på Spor etter spor argumenterte jeg for at det fortsatt, og kanskje nå mer enn noensinne, er viktig å bevare muligheten til å ytre seg anonymt på nettet. En radikal innskrenkning av denne muligheten, som det nå ser ut til at mange tar til orde for, vil etter min mening føre til et tilsvarende radikalt demokratisk underskudd i verdensvevens store felles meningsbrytning.

Men denne posten skal handle om noe litt annet: Jeg vil nemlig hevde at det er et vel så alvorlig demokratisk problem at flere av våre toneangivende og dagsordensettende nettsteder og nettaviser i altfor mange tilfeller stenger sine kommentarfelt for kommentarer under viktige saker.

Om anonymitet på nettet, ytringsfrihet, og mer demokrati

I kjølvannet av tragedien 22. juli har nettanonymitet, brunbloggere, antijihadistiske nettsider, og generell oppførsel på nettet kommet i fokus. Spørsmålet som stilles er noe sånt som dette: Har anonyme nettdebattanters eskalerende ekstremisme og ghettoisering skapt en idéverden som har bidratt til å fostre en massedrapsmann?

For eksempel skriver Kristin Halvorsen følgende på sin Facebookside: «Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys!» Hun får i Aftenposten fredag 5. august støtte av Petter Bae Brandtzæg, som blant annet skriver at «diskusjonen om anonym nettkommunikasjon er viktig fordi den kan ha skapt et klima for ekstreme ytringer som kan ha næret Anders Behring Breivik. Anonyme fora kan bidra til en eskalering av ekstreme meninger og rekruttering av høyreekstreme meningsfeller.» Konklusjonen til Bae Brandtzæg blir at «demokratiet er tjent med en åpen og fordomsfri debatt i nettavisenes kommentarfelt. Nettavisene bør derfor ikke tilrettelegge for anonyme rop etter lasermannen. Følg heller Kristin Halvorsen råd: Alle nettredaktører bør umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg.» Halvorsen og Bae Brandtzæg er ikke alene om å fremme disse tankene.

Jeg deler verken analysen eller konklusjonen til de ovennevnte