Lærere får lavere og lavere IQ

 - melder blant annet Aftenposten og nrk i dag. Empirien er kanskje litt tynn, men for oss som følger utviklingen i skolen, gir sunn fornuft fasit: Dette er selvsagt (i) sant, og (ii) et problem. Mulige årsaker (gradvis lavere lønn og status gjennom en årekke) og løsninger på problemet (høyere lønn og status) er diskutert i de nevnte artiklene (mer omfattende i papirutgaven av Aftenposten), og ellers opp og i mente gjennom de mange siste års skoledebatt.

Dette skal derfor heller handle om responsen på dette konkrete oppslaget. Utdanningsforbundet kommenterer saken på sine nettsider på følgende måte: «Vi er ikke bekymret for lærernes kompetansenivå. Men vi er sterkt bekymret over yrkets statusfall og rekrutteringsproblemer.»

Hm. Skulle man ikke tro at det vil være en viss samvariasjon mellom et yrkes relative status og evne til å rekruttere, og standens samlede kompetansenivå? Uten faktisk å forske på dette, er det jo umulig å vite sikkert – men det ville jo være merkverdig å tro at ikke læreres gjennomsnittlige kompetansenivå i hvert fall til en viss grad vil samvariere med hvor attraktivt det til enhver tid er å søke seg til yrket.

Videre skriver Utdanningsforbundet at «man må ha mange kvaliteter og ulike kompetanser for å bli en god lærer. God score på en IQ-test gjør deg nødvendigvis ikke til en god lærer». Nei, hvem kan vel si seg uenig i det. Likevel skulle man kanskje ønske seg lærere som både hadde mange ulike kvaliteter og kompetanser og var intelligente – fremfor uintelligente lærere med de ellers samme kvaliteter og kompetanser. Ja takk, begge (eller alle) deler.

Som vanlig ser det ut til at snurthet er det gjennomgående sentimentet i resepsjonen. Dette kan enhver lete seg frem til selv, så bare et lite eksempel her, fra en oppdatering på Face: «Det tristeste med journalistiske innfallsvinkler som dette, er at de som jobber i avisredaksjonene sannsynligvis ville ha fått opplyst at også journalisters "IQ" har sunket merkbart siden 1950-tallet. Man kan ane metodeproblemer nok til en hel masteroppgave.[...]». I neste setning foreslår vår for anledningen anonymiserte kommentator å oppgradere lærerutdanningen til et universitetsstudium.

Samlet virker reaksjonene fra den «lærerlojale» siden i denne saken å følge følgende litt vanskelig sjonglerbare logikk: «(i) lærerstanden består av flotte, høyt kompetente og engasjerte mennesker (som vi til enhver tid må se, støtte, og styrke), og (ii) – i en helt urelatert sak – så er det slik at vi trenger et skikkelig løft for å heve statusen til lærerne, slik at vi får de beste kandidatene til å søke seg til yrket.»

Som så ofte ellers i skolesaker, må vi helt ut på ytterste høyre fløy for å finne en fornuftens stemme: I mangel av noe(n) bedre, og selv om jeg er dundrende uenig i minst halvparten av utsagnet, blir det dermed kommentaren på Face fra Frp's skolepolitiske talsmann Tord Lien som får stå som endelig fasit her:

Bekymringsfullt. Kognitiv kapasitet er av grunnleggende betydning for å lykkes i lærergjerningen. For at vi skal lykkes med å få de beste lærerne til å bli i skolen må kompetanse, resultater for barns læringsutbytte og erfaring lønnes bedre, i tillegg til at vi må innføre 5-årig lærerutdanning.  

Se også «Litt mer om IQ, Mensa, og hvor mye tjener vi egentlig?»

Bygg ut marka!

Aftenposten har hatt et omfattende valgkampintervju med Carl I Hagen; det eneste han sa som visstnok var verdt en egen sak, var selvsagt at han (skrekk og gru) vil bygge i Oslomarka. At Aftenposten velger å blåse opp det som vekker mest oppsikt/avsky/selger mest aviser/genererer mest klikk på nettet, er så sin sak. At de i artikkelen overhodet ikke klarer å skjule at de oppfatter forslaget som skrullete Frp-politikk, er noe ganske annet. Dette er nemlig et glimrende forslag.

Oslomarka. Finn én feil.

Det fundamentalistiske totalvernet av Oslo-marka er helt meningsløst. Dette er misforstått og usosialt naturvern av verste slag, frontet av knickersadelen og besteborgerskapet i kompaniskap med miljøvernere på autopilot fra venstresida. Folk vil bo i Oslo, og det burde de få lov til, uten å måtte bruke hele lønna på leie eller nedbetaling av gjeld. Totalvernet gjør at det blir tilnærmet umulig å komme inn på boligmarkedet for førstegangsetablerere; lavtlønnede taper i kampen om å få bo i Oslo, og må enten flytte ut og pendle, eller flytte ut og finne seg jobb et annet sted; og det blir en unødig bøyg for dem som vil flytte hit fra andre steder, om de da ikke har kapital til å utkonkurrere noen som allerede bor her. Alt i alt blir får vi en mer eksklusiv og ekskluderende by, og i en valgkamp hvor politikere av alle sjatteringer priser det mangfoldige Oslo, burde dette være et tankekors av dimensjoner. Et mangfold av rikinger? Nei takk.

Ett argument mot å flytte Markagrensen følger en slags gir-vi-lillefingeren-så-forsvinner-hele-hånden-logikk. Hvorfor skulle det skje? Vi klarer å sette av friområder overalt som vi ønsker å bevare, Bygdøy, Ormøya, Ekeberg, Den engelske parken, og så videre. Et fornuftig vern av Marka vil skje nærmest av seg selv, rett og slett fordi så mange av oss bruker den, fordi vi er glad i den, og dermed vil vi passe på den. Det kan ikke stå i motstrid til en fornuftig, nennsom, godt planlagt, og sosialt innrettet utbygging.

Bygger vi ut i Marka, kan vi også lette presset på friarealene som vi har igjen inne i byen, og slippe å bygge høyere og tettere (som Hagen vil gjøre i tillegg, så her er vi altså uenig).

Marka er enorm. Inkludert Marka, er Oslo Europas største by i utstrekning. Hadde vi tatt med oss Majorstua på tur i Marka og mistet det, hadde vi aldri funnet det igjen (om det ikke gikk t-bane dit).

Byen derimot er full av folk, noe som også gjelder for Blindern, som ikke på noen måte er dimensjonert for det studentantallet som går der i dag, noe som kan bli ganske irriterende noen ganger. Hva med å flytte Campus ut i Marka et sted, bygge for 50 000 + studenter, og bruke Blindern som studentby? I love it.

Puh! De som etter å ha lest dette nå har plassert meg mitt i Frp-land, kan lese det jeg har skrevet for eksempel her, her, eller her.

Bedre demokrati med Fox News?

Dette er et debattinnlegg som jeg sendte til DN forrige onsdag (17. august), men som ikke ble tatt inn i avisen. Det er skrevet som et tilsvar til ønsket fra to representanter for Frp om et norsk nyhetsmedium etter mal av amerikanske Fox News, som de skrev en kronikk om i DN, og som det står mer om i denne artikkelen fra Aftenposten.no. Jeg har allerede skrevet en post her på bloggen om dette, og om du allerede har lest den, er det som kommer under bare det jeg anså som de beste punktene fra den posten.

  

Bedre demokrati med Fox News?

I en kronikk i DN 17. august fortviler Frp’s Aina Stenersen og Brage Baklien over mediesituasjonen i Norge: Journalistene er venstrevridde, avisene driver propaganda mot Frp, alternative synspunkter kommer ikke frem – og alt dette i en tid da «ytringsfriheten er under press», ifølge kronikkforfatterne.

Til aftenposten.no sier Stenersen at de «ønsker mer demokratiske norske medier». Diagnosen er en medial ensretting av Nord-Koreanske proporsjoner. Medisinen er enkel: Norge trenger sin versjon av Fox News.

Carl I Hagen, fra filmen Få meg på for faen.
Også aktuell i forhold til debatten
om et nytt mørkeblått nyhetsmedium.

Mer demokrati, mer ytringsfrihet, altså. Vel, det bør være rimelig å hevde at en forutsetning for mer og bedre demokrati, er en generelt opplyst og kunnskapsrik befolkning. Problemet er at om du får verden mediert gjennom tv-kanalen Fox News, så vil du vite mindre om verden, og ikke mer. Studier viser til og med at jo mer du ser av Fox' nyheter, jo mindre reell kunnskap om verden sitter du igjen med.

Og hva skjer da med demokratiet? Om du for eksempel trodde at en gal irakisk diktator sto i ledetog med Al-Qaeda (67 % av Fox News' seere trodde dette), er det naturlig å støtte et parti som ønsker å gå til et militært forkjøpsangrep på landet. Om du mener at menneskeskapte utslipp ikke fører til klimaendringer (stort flertall av Fox’ seere tror dette), er det naturlig å støtte et parti som ikke ønsker utslippsbegrensninger. Og mener du at alle terrorister er muslimer (67,5 % av Frps velgere mener at Carl I Hagens uttalelser er «helt greie»), er det naturlig å støtte et parti som – vel, som fyrer opp under fremmedfrykt og islamofobi, og som lover å være din venn i kampen mot snikislamisering av samfunnet.

Skulle man da ta Stenersen og Bakliens bekymring for en udemokratisk norsk presse på alvor, er det ved første øyekast besynderlig at de mener at en kanal som Fox News ville vært bra for demokratiet. Men sett i lys av at de fortsatt mener at alle verdens terrorister er muslimer, og sikkert har lyst til at et stort nyhetsmedium skal si det samme, er kanskje ikke dette utspillet så underlig likevel: For et parti som lever av å fremstille virkeligheten ukorrekt, må det være en stor ulempe å bli korrigert av mediene. Da er det bedre med et medium som formidler virkeligheten slik de ønsker at den skal være, nemlig uten rot i virkeligheten.

FrP vil ha norsk versjon av Fox News

I en kronikk i Dagens Næringsliv 17. august foreslår Aina Stenersen og Brage Baklien, begge Frp, at de ønsker en norsk versjon av Fox News. Overfor aftenposten.no begrunner Stenersen, bystyrekandidat og politisk rådgiver for Frp's stortingsgruppe, dette med at «de ønsker mer demokratiske norske medier», «det hadde vært bra for demokratiet», og «prinsippet er mer demokrati i Norge».

Mer demokrati, altså. Vel, det bør være rimelig å hevde at en forutsetning for mer og bedre demokrati i et samfunn, er en generelt opplyst og kunnskapsrik befolkning. Vi tar valg hver dag basert på det vi kan om verden, og fremfor alt skal vi hvert annet år stemme frem partier basert på det vi vet om deres politikk, og det partiene hevder er problemer og utfordringer i samfunnet, og løsninger på disse.

Problemet er at om du får verden mediert gjennom tv-kanalen Fox News, så vil du vite mindre om verden, og ikke mer. For eksempel viser studier (f.eks. denne og denne) at jo mer du ser Fox' nyheter og bruker kanalens andre tjenester, jo mindre reell kunnskap om verden sitter du igjen med.

Og hva skjer da med demokratiet? Om du for eksempel trodde at en gal irakisk diktator sto i ledetog med Al-Qaeda (67 % av Fox News' seere trodde dette), var det naturlig å støtte et parti som gikk til et militært forkjøpsangrep på landet. Om du mener at et flertall av forskere mener at klimaendringer ikke kan forklares av menneskeskapte utslipp (stort flertall av Fox News' seere tror dette), er det naturlig å støtte et parti som ikke ønsker begrensninger av disse utslippene. Og mener du at alle terrorister er muslimer (67,5 % av Frp's velgere mener at Carl I Hagens uttalelser er «helt greie»), er det naturlig å støtte et parti som – vel, som fyrer opp under fremmedfrykt og islamofobi, og som lover å være din venn i kampen mot snikislamisering av samfunnet.

Om anonymitet på nettet, ytringsfrihet, og mer demokrati

I kjølvannet av tragedien 22. juli har nettanonymitet, brunbloggere, antijihadistiske nettsider, og generell oppførsel på nettet kommet i fokus. Spørsmålet som stilles er noe sånt som dette: Har anonyme nettdebattanters eskalerende ekstremisme og ghettoisering skapt en idéverden som har bidratt til å fostre en massedrapsmann?

For eksempel skriver Kristin Halvorsen følgende på sin Facebookside: «Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys!» Hun får i Aftenposten fredag 5. august støtte av Petter Bae Brandtzæg, som blant annet skriver at «diskusjonen om anonym nettkommunikasjon er viktig fordi den kan ha skapt et klima for ekstreme ytringer som kan ha næret Anders Behring Breivik. Anonyme fora kan bidra til en eskalering av ekstreme meninger og rekruttering av høyreekstreme meningsfeller.» Konklusjonen til Bae Brandtzæg blir at «demokratiet er tjent med en åpen og fordomsfri debatt i nettavisenes kommentarfelt. Nettavisene bør derfor ikke tilrettelegge for anonyme rop etter lasermannen. Følg heller Kristin Halvorsen råd: Alle nettredaktører bør umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg.» Halvorsen og Bae Brandtzæg er ikke alene om å fremme disse tankene.

Jeg deler verken analysen eller konklusjonen til de ovennevnte