Regn, regn, regn, regn

Uvisst av hvilken grunn (det vil si av helt naturlige årsaker), rinner dette diktet meg i hu i dag:

    REGN
        (Impromptu)

Sigbjørn Obstfelder (1866–1900).

          En er en, og to er to -
          vi hopper i vand,
          vi triller i sand.
          Zik zak,
          vi drypper på tag,
          tik tak,
          det regner idag.
         
          Regn, regn, regn, regn,
          øsende regn,
          pøsende regn,
          regn, regn, regn, regn,
          deilig og vådt
          deilig og råt!

          En er en, og to er to -
          vi hopper i vand,
          vi triller i sand.
          Zik zak,
          vi drypper på tag,
          tik tak,
          det regner idag.


Enkelt, vakkert, og genialt, og fremfor alt en hyllest til regnet!

Ellers også et godt eksempel på metriske virkemidler man kan sette imponerende ord på