Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren?

Innledning, utfordring
Gjennom et imponerende stykke induktiv resonnering har andre før meg kunnet slutte seg til at valg av bilder, innhold og tematikk på Dagbladets nettsider uten tvil må tilsi at sidene redigeres av en kåt fjorten år gammel gutt (selv om det i det siste kan virke som han har blitt overflyttet til et av Dbs søsternettsteder, kjendis.no).

Inspirert av denne slutningen, og fremfor alt det empiriske arbeidet som nødvendigvis må ligge bak, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en lignende undersøkelse for forsidene til papirutgaven av Dagbladet. Kan man, ved å studere forsidene, trekke noen slutninger om personligheten til de som er ansvarlige for å redigere disse – og til og med finne ut nøyaktig hvem de er?

For å begrense oppgaven litt, har jeg valgt bare å fokusere på valg av bilder, og bare på bilder av personer. Oppgaven blir derfor å finne ut hvem som er billedredaktør for Dagbladets forsider, basert på en analyse av hvilke bilder han plukker ut (og at det er en kvinne, det er ... eh, la oss bare med en gang slå fast at det ikke en kvinne).

Spørsmålet er altså: Hva sier billedmaterialet på Dagbladets forsider om den personen som redigerer disse bildene?

Metode
Jeg vil ta utgangspunkt i en statistisk analyse; så foreta en vurdering av tallmaterialet den statistiske analysen genererer; og endelig en kvalitativ analyse av det angjeldende billedmaterialet. Innledningsvis vil jeg derfor forklare fremgangsmåten for datautvalg for analysen, og fremfor alt hvordan jeg har gått frem for å kode dataene i variabler og kategorier.

Datamaterialet er utelukkende hentet fra Dagbladets forsider. Jeg har begrenset meg til forsidene for i år, altså alle forsidene fra og med 2. januar til og med 26. februar 2012. Jeg har bare sett på hovedutgaven av Dagbladet, og dermed ikke tatt med forsider til innstikk eller bilag som Magasinet og lignende; jeg har begrenset analysen til bilder av mennesker, og utelukket bilder av andre objekter; og jeg har tatt vekk «gruppebilder», her definert som bilder med flere enn tre personer avbildet (siden de var vanskelige å telle; det er likevel bare snakk om en håndfull bilder i denne kategorien).

Hvert bilde er vurdert langs fem overordnede variabler, på følgende måte: 

Bilde 1. Eksempel på kategorien illustrasjonspar
til venstre; eksempel på kategorien kvinne til høyre.

Den første variabelen er – kanskje litt misvisende – kalt kjønn. Her er kategoriene kvinner, menn, og såkalte illustrasjonspar. Dette siste høres kontraintuitivt ut, men noen bilder passet kun i denne siste kategorien. Et illustrasjonspar er her definert som et par som bare illustrerer en sak (jf. Bilde 1), men hvor identitetene til de avbildede personene er ukjente (og for dem som tenker utenfor boksen nå, så er svaret at nei, det tallet er lik null). I bilder med par hvor identitetene til de avbildede er kjente (jf. Bilde 2 under), har jeg valgt å kategorisere dem enkeltvis, altså under henholdsvis menn og kvinner.

Bilde 2. For så vidt et par, men da begge personenes identitet er kjent, kategoriseres de som henholdsvis kvinne og mann.

Den neste variabelen er relativ plassering. Her er det to kategorier, sentral og perifer. Sentral er definert som rektangelet rett under Dagbla'-logoen, som i Bilde 2 (her varierer layouten litt, men det er aldri tvil om hva som må regnes som henholdsvis sentral og perifer plassering), mens perifer er plasseringer overalt ellers på forsidene (jf. Bilde 1, hvor begge bildene er plassert perifert).

Den tredje variabelen har to kategorier, person og illustrasjon. Alle bildene er delt i to grupper, hvor kategorien person er gitt til navngitte, og/eller gjenkjennbare personer (jf. Bilde 2), mens kategorien illustrasjon er gitt til rene illustrasjonsbilder, med det som er ment å være ikkeidentifiserbare bilder av mennesker (jf. Bilde 1).

Bilde 3 viser til venstre Jarle Andhøy som seg selv, og dette bildet blir derfor kategorisert som person; og til høyre en kvinne i et rent illustrasjonsfoto, som derfor blir kategorisert som illustrasjon.

Bilde 3. Jarle Andhøy til venstre, kategorisert som person. Ukjent kvinne til høyre, kategorisert som illustrasjon.

Den fjerde variabelen er litt mer komplisert. Her er bildene kategorisert etter hvilken rolle personen som er avbildet har, eller hvilken tilstøtende tematikk som er mest sentral i overskriften bildet står til. Jeg har altså kategorisert alle bildene etter hvilken tematikk som er behandlet i saken det enkelte bildet står til (og her forutsetter jeg i hvert enkelt tilfelle at dette er gitt av overskriftene). Jeg har laget tolv forskjellige tematiske kategorier, som jeg vil referere til underveis:

(1) helse; (2) åpenhjertighet; (3) trening; (4) samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt; (5) bedrift; (6) skuespiller, sanger; (7) kropp, skjønnhet, utseende; (8) sex, dating, festing; (9) trener, sportsutøver; (10) «Dagbladet hjelper deg», økonomi, utdanning, yrkesvalg; (11) vær; og (12) foreldreskap. Jeg vil komme tilbake til disse kategoriene under; foreløpig kan jeg si at bildet til høyre i Bilde 3 for eksempel vil bli plassert i kategorien helse; mens bildet til venstre vil bli plassert i kategorien bedrift, her i betydningen dåd eller bragd.

Man vil se at det er litt blanding av det jeg vil kalle henholdsvis funksjonelle (eksempelvis skuespiller, sanger, eller trener, sportsutøver) og tematiske (eksempelvis trening, eller sex, dating, festing) kategorier. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det slik, er at det stemmer overens med vektleggingen i overskriftene: noen ganger er tematikken så knyttet til en persons funksjon, at det er nærliggende å bruke funksjonelle kategorier. Men som man vil se, er de fleste bilder kategorisert etter tematikk, siden det oftere er et naturlig fokus i overskriftene.

Følgende bilder (Bilde 4) illustrerer dette poenget tydeligere: Selv om Lene Alexandra er sanger og skuespiller, og dermed kunne ha blitt kategorisert som det, handler det her om åpenhjertighet, og dette bildet kommer dermed i den kategorien. Petter Northug blir kategorisert som trener, idrettsutøver, siden han her er avbildet i kraft av sin funksjon som det.

Bilde 4. Lene Alexandra, i den store her litt bredt definerte kategorien åpenhjertig; Petter Northug, som idrettsutøver.

I den femte og siste variabelen har jeg kategorisert bildene etter hvorvidt ansiktet til den avbildede synes eller ikke (jf. Bilde 5, hvor bildet til høyre ikke viser ansiktet til den avbildede); her vil det altså bli to kategorier, synlig og ikke synlig ansikt.

Likestilling ødelegger for Dagbladet

Under overskriften «Db.no ødelegger for likestillinga» har feminist og Fett-redaktør Charlotte Myrbråten et herlig innlegg på dagbladet sine nettsider (lengre omtale på nrk.no), hvor hun omtaler det monomane kvinnekroppsfokuset på dagbladets nettsider, sier at det virker som en «kåt, 14 år gammel gutt styrer dagbladet.no», mener at avisen motarbeider likestillingsarbeidet i Norge, og påpeker det merkverdige i at alt dette skjer i en avis som samtidig holder seg med tre av landets mest toneangivende feministiske skribenter: Marte Michelet, Martine Aurdal, og Marie Simonsen (M., A. & S.).

Innlegget er meget bra; nettsidene til Dagbladet er latterlig dårlige. Dessverre drar ikke redaktørfeministen analysen helt i land: Det som på overflaten kan virke som en schizofren identitet, er i virkeligheten en nøye uttenkt og meget snedig plan, hvis formål er evig sysselsetting av de tre nevnte skribenter.

Illustrasjonsfoto hentet fra dagbla'-saken
«Fortsatt noen unge kvinner som ikke sliter
med dårlig selvbilde på tross av at de ikke
har perfekt kropp (se bildet)» 

Logikken er som følger: Aviser lever av konflikt og elendighet. Konflikt og elendighet knyttet til kjønn og kvinnekropp* er et av Dagbladet sine satsningsområder, jf. ansettelsen av de tre stjernefeministskribenter. Skal avisa få valuta for pengene, bør disse damene ha noe å skrive om. Skal de få noe å skrive om, gjelder det dermed at det til enhver tid (i) er minst mulig likestilling mellom kjønnene, (ii) (gitt at M&A&S faktisk er kvinner) at kvinner fremstilles som endimensjonale objekter, og dermed uferdige mennesker.

Når Dagbladet derfor illustrerer et førstesideoppslag om at unge kvinner har et negativt kroppsbilde med en helt perfekt kvinnekropp kun iført blondebehå, noe som på overflaten kan virke selvmotsigende og dobbeltmoralsk, slår de egentlig tre fluer i en smekk: De

• påpeker et for denne dynamikken nyttig faktum;
• forsterker mange unge kvinners allerede dårlige kroppsbilde og/eller den generelle objektifiseringen av kvinnekroppen gjennom illustrasjonen; 
• og gir M., A. & S. mer å skrive om.

På fagspråket kalles dette vertikal integrasjon (av en verdikjede), som i korthet vil si at man kontrollerer alle eller så mange som mulig ledd i en produksjonsprosess (lever du av å selge fetende kjapp-mat, er det kanskje ikke så dumt å kjøpe seg opp i slankeproduktbransjen) hvor det ferdige produktet i dette tilfellet er sinte feministiske kommentarartikler.
 
Dette blir egentlig mye klarere om man bruker en bakvendt virkelighet som moteksempel: Myrbråten påpeker korrekt at Dagbladet motarbeider likestilling i Norge. Men hva ville skjedd med avisen, og M., A. & S., om Dagbladet hadde arbeidet for å fremme likestilling?! Det kalles å skite i eget reir, og ville være kroken på døra, ikke bare for avisen, men for M., A. & S.' fremtidige skribentgjerning, uansett medium. Ikke en bærekraftig strategi, altså.

Når dette er sagt: Dagbladet er en søppelavis, og burde ikke leses av noen. Alt som kan sverte Dagbladet er derfor positivt, og i lys av det er jo Myrbråtens debattinnlegg et kjærkomment bidrag: Ingen avis bidrar etter min mening til så mye drittifisering av det offentlige rom, så det er ingen grunn til ikke å lempe litt dritt tilbake på dem. Jeg håper ellers at vi snart får noe håndfast ut av denne lenge annonserte, mye omtalte, og svært etterlengtede avisdøden; jeg er ikke i tvil om hvem jeg ønsker meg som første avis ut.

Om noen fortsatt er usikker på hva vertikal integrasjon innebærer, bringer jeg her min favorittreplikkveksling fra 30 Rock, som på en meget pedagogisk måte forklarer de uendelige mulighetene denne innovative styringsformen kan tilby:

Liz: What's vertical integration?

Jack: Imagine that your favourite corn chip manufacturer also owned the number one diarrhea medication.

Liz: That'd be great cuz then they could put a little sample of the medication in each bag.

Jack: Keep thinking.

*Ja, vet at «kvinne» i denne konteksten er en del av definisjonen av «kropp», og av kvinnekropp dermed blir en pleonasme. Men synes det er å la Dagbladet vinne.

(Jeg har stjålet en setning fra Asbjørn Rogne Bråthen til denne posten.)

Likte du denne posten? Se også min billedanalyse av Dagbladets forsider:

• Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren?