Lærere får lavere og lavere IQ

 - melder blant annet Aftenposten og nrk i dag. Empirien er kanskje litt tynn, men for oss som følger utviklingen i skolen, gir sunn fornuft fasit: Dette er selvsagt (i) sant, og (ii) et problem. Mulige årsaker (gradvis lavere lønn og status gjennom en årekke) og løsninger på problemet (høyere lønn og status) er diskutert i de nevnte artiklene (mer omfattende i papirutgaven av Aftenposten), og ellers opp og i mente gjennom de mange siste års skoledebatt.

Dette skal derfor heller handle om responsen på dette konkrete oppslaget. Utdanningsforbundet kommenterer saken på sine nettsider på følgende måte: «Vi er ikke bekymret for lærernes kompetansenivå. Men vi er sterkt bekymret over yrkets statusfall og rekrutteringsproblemer.»

Hm. Skulle man ikke tro at det vil være en viss samvariasjon mellom et yrkes relative status og evne til å rekruttere, og standens samlede kompetansenivå? Uten faktisk å forske på dette, er det jo umulig å vite sikkert – men det ville jo være merkverdig å tro at ikke læreres gjennomsnittlige kompetansenivå i hvert fall til en viss grad vil samvariere med hvor attraktivt det til enhver tid er å søke seg til yrket.

Videre skriver Utdanningsforbundet at «man må ha mange kvaliteter og ulike kompetanser for å bli en god lærer. God score på en IQ-test gjør deg nødvendigvis ikke til en god lærer». Nei, hvem kan vel si seg uenig i det. Likevel skulle man kanskje ønske seg lærere som både hadde mange ulike kvaliteter og kompetanser og var intelligente – fremfor uintelligente lærere med de ellers samme kvaliteter og kompetanser. Ja takk, begge (eller alle) deler.

Som vanlig ser det ut til at snurthet er det gjennomgående sentimentet i resepsjonen. Dette kan enhver lete seg frem til selv, så bare et lite eksempel her, fra en oppdatering på Face: «Det tristeste med journalistiske innfallsvinkler som dette, er at de som jobber i avisredaksjonene sannsynligvis ville ha fått opplyst at også journalisters "IQ" har sunket merkbart siden 1950-tallet. Man kan ane metodeproblemer nok til en hel masteroppgave.[...]». I neste setning foreslår vår for anledningen anonymiserte kommentator å oppgradere lærerutdanningen til et universitetsstudium.

Samlet virker reaksjonene fra den «lærerlojale» siden i denne saken å følge følgende litt vanskelig sjonglerbare logikk: «(i) lærerstanden består av flotte, høyt kompetente og engasjerte mennesker (som vi til enhver tid må se, støtte, og styrke), og (ii) – i en helt urelatert sak – så er det slik at vi trenger et skikkelig løft for å heve statusen til lærerne, slik at vi får de beste kandidatene til å søke seg til yrket.»

Som så ofte ellers i skolesaker, må vi helt ut på ytterste høyre fløy for å finne en fornuftens stemme: I mangel av noe(n) bedre, og selv om jeg er dundrende uenig i minst halvparten av utsagnet, blir det dermed kommentaren på Face fra Frp's skolepolitiske talsmann Tord Lien som får stå som endelig fasit her:

Bekymringsfullt. Kognitiv kapasitet er av grunnleggende betydning for å lykkes i lærergjerningen. For at vi skal lykkes med å få de beste lærerne til å bli i skolen må kompetanse, resultater for barns læringsutbytte og erfaring lønnes bedre, i tillegg til at vi må innføre 5-årig lærerutdanning.  

Se også «Litt mer om IQ, Mensa, og hvor mye tjener vi egentlig?»

Å møte elever etter 22. juli

De brutale og tragiske hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli har preget oss på så mange måter, og naturlig nok også de elever vi kommer til å møte som lærer eller praksiskandidat i løpet av høsten. Dette er en samling av det jeg har funnet av nyttig informasjon, råd, veiledning, og ressurser for undervisning, som kan være til nytte både møtet med elever etter 22. juli.

Selvsagt er det en rekke hensyn man som lærer eller praksiskandidat må vurdere selvstendig i en slik situasjon, for eksempel om noen i klassen eller på skolen er direkte berørt av tragedien, hvilket klassetrinn man underviser på og hvor modne elevene er, hvor lang tid det har gått siden hendelsene, hvordan klassedynamikken er, og så videre. Det jeg poster her er ment som inspirasjon og til ettertanke, snarere enn fiks ferdige oppskrifter.

TV2 skole har utarbeidet egne undervisningsopplegg om 22/7. Flere pedagoger har deltatt i prosessen, og det hele er blitt kvalitetssikret av barnepsykolog Magne Raundalen. Opplegget dekker alle trinn, men med en hovedvekt på de yngre klassetrinnene. Du kan lese mer om dette i en artikkel i Aftenposten. Det hele ligger ute på tv2skole.no. Du må ha brukernavn og passord for å få tilgang, som du får ved å kontakte kundeansvarlig Håkon Kværn, hkv@tv2.no.

Supernytt, NRKs nyhetssendinger for barn mellom 8 og 12 år, hadde en egen sending viet til tragedien, og har også hatt flere sendinger hvor tragedien blir sett gjennom både barns og voksnes øyne. På NRK skole finner du flere nyhetsklipp, som på forskjellige måter tar tak i hendelsene i Oslo og på Utøya, og temaer knyttet til dette, som terror, rasisme, og demokrati.

Utdanningsdirektoratet har en egen omfattende veiledningsside, blant annet med råd til skolestart, og har også utarbeidet generelle veiledere for beredskap og krisehåndtering i skolen.

Kunnskapsdepartementet har også bidratt med innspill til hvordan man skal best møte det som har skjedd. På sidene til KD finner du brev fra kunnskapsministeren og ministeren for høyere utdanning til grunnskoler og videregående skoler, folkehøyskoler, og læresteder for høyere utdanning. Disse inneholder blant annet råd og veiledning i forbindelse med skolestart, hvordan man kan gi og søke hjelp, og hvordan man kan følge dette opp videre gjennom samtaler og undervisning.

På ungkondolanse.no kan barn og unge skrive sine egne kondolanser for ofrene 22/7.

Ellers vil det bli avholdt en åpen forelesningsrekke der temaer som er blitt aktualisert av terrorhandlingene skal belyses, i regi av UiO. Forelesningene skal holdes i Gamle Festsal i Universitetet i sentrum en rekke lørdager utover høsten. Disse vil bli holdt i Gamle Festsal i Universitetet i sentrum en rekke lørdager utover høsten. Første forelesning er allerede 27. august, hvor statsviter Anders Romarheim vil snakke om terrorisme.

Om noen savner noe under denne overskriften, er det bare å ta kontakt, eller skrive en kommentar i feltet under.

FrP vil ha norsk versjon av Fox News

I en kronikk i Dagens Næringsliv 17. august foreslår Aina Stenersen og Brage Baklien, begge Frp, at de ønsker en norsk versjon av Fox News. Overfor aftenposten.no begrunner Stenersen, bystyrekandidat og politisk rådgiver for Frp's stortingsgruppe, dette med at «de ønsker mer demokratiske norske medier», «det hadde vært bra for demokratiet», og «prinsippet er mer demokrati i Norge».

Mer demokrati, altså. Vel, det bør være rimelig å hevde at en forutsetning for mer og bedre demokrati i et samfunn, er en generelt opplyst og kunnskapsrik befolkning. Vi tar valg hver dag basert på det vi kan om verden, og fremfor alt skal vi hvert annet år stemme frem partier basert på det vi vet om deres politikk, og det partiene hevder er problemer og utfordringer i samfunnet, og løsninger på disse.

Problemet er at om du får verden mediert gjennom tv-kanalen Fox News, så vil du vite mindre om verden, og ikke mer. For eksempel viser studier (f.eks. denne og denne) at jo mer du ser Fox' nyheter og bruker kanalens andre tjenester, jo mindre reell kunnskap om verden sitter du igjen med.

Og hva skjer da med demokratiet? Om du for eksempel trodde at en gal irakisk diktator sto i ledetog med Al-Qaeda (67 % av Fox News' seere trodde dette), var det naturlig å støtte et parti som gikk til et militært forkjøpsangrep på landet. Om du mener at et flertall av forskere mener at klimaendringer ikke kan forklares av menneskeskapte utslipp (stort flertall av Fox News' seere tror dette), er det naturlig å støtte et parti som ikke ønsker begrensninger av disse utslippene. Og mener du at alle terrorister er muslimer (67,5 % av Frp's velgere mener at Carl I Hagens uttalelser er «helt greie»), er det naturlig å støtte et parti som – vel, som fyrer opp under fremmedfrykt og islamofobi, og som lover å være din venn i kampen mot snikislamisering av samfunnet.

Litt mer om nettdebatter, og nettmediers kommentarfelt

I min forrige post her på Spor etter spor argumenterte jeg for at det fortsatt, og kanskje nå mer enn noensinne, er viktig å bevare muligheten til å ytre seg anonymt på nettet. En radikal innskrenkning av denne muligheten, som det nå ser ut til at mange tar til orde for, vil etter min mening føre til et tilsvarende radikalt demokratisk underskudd i verdensvevens store felles meningsbrytning.

Men denne posten skal handle om noe litt annet: Jeg vil nemlig hevde at det er et vel så alvorlig demokratisk problem at flere av våre toneangivende og dagsordensettende nettsteder og nettaviser i altfor mange tilfeller stenger sine kommentarfelt for kommentarer under viktige saker.