Sangria og selvfornektelse (til 100.000 kroner, ja)

[Dette er et tappert forsøk på litt politisk satire, i Opplysningskontoret/the Onion-stil. Inspirert av dette oppslaget i DN fredag (bør leses før man leser teksten under)]

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H).

Skolebyråden har allerede hatt strålende suksess med sin dannelsesreise til Firenze, for 20 nøye utvalgte lederspirer fra Osloskolen. Nå følger han opp med en ny dannelsesreise, denne gangen med en annen gruppe tenåringer. Reisemålet er endret; det er selvsagt også det faglige innholdet:

- Vi har gitt et tilbud til fremtidens ledere. Nå gjør vi noe for fremtidens underordnede. Det skulle da bare mangle.

20 heldige elever i Osloskolen har vært gjennom en lang utsilingsprosess. Målet har vært å finne de aller mest egnede kandidatene. For i det hele tatt å bli vurdert, måtte elevene dokumentere at de minst var funksjonelle analfabeter etter ti års grunnskole; at de hadde fått Ikke Vurdert i alle fag de måtte ha tatt på videregående; og at de var diagnostisert med minst én alvorlig atferdsvanske, for eksempel AD/HD eller ADD. Blant de mange hundre Osloelevene som ble kalt inn til intervju (man forsøkte seg først med frivillig påmelding, men da var det av en eller annen grunn ganske laber interesse), ble de valgt ut som gjennom et for anledningen spesialutformet testdesign avslørte at de ikke på noen måter hadde drømmer, ambisjoner, eller mål i livet.

- Vi har allerede organisert skolen slik at den skal skape vinnere og tapere. De grepene vi tar her, er selvsagt for å styrke og underbygge den prosessen. Vi lykkes hver dag, det er bare å se på statistikken. Samfunnet har en mengde kjedelige og ubehagelige oppgaver som må løses, men som de fleste av oss helst ikke vil gjøre. Vi kan ikke stole på at folk skal komme til Norge fra utlandet i all fremtid for å ta drittjobbene våre. Noen av dem må vi gjøre selv. Her har skolen også et samfunnsansvar, og det er et ansvar vi er oss bevisst.


Skolebyråden har ikke spart på noe: Turen har gått til en økonomisk frihandelssone i Indonesia, hvor man har vært på en rundtur i de lokale sweatshops, som produserer sko og tekstiler på oppdrag for store multinasjonale konsern. Alle elevene fikk prøve seg ved samlebåndet, og fikk føle på kroppen hva det vil si å repetere en fåtall bevegelser en hel dag, uten å tenke på noe som helst.

- Dette var rett og slett drita kjedelig. Jeg ble forferdelig sliten, varm, og tørst, men vi fikk ikke hvile ett sekund i løpet av de elleve timene vi holdt på. Jeg blei så forbanna at jeg holdt på å klappe til han oppsynsmannen som stod og skreik til oss, men han gikk rundt med balltre og så ganske ond ut, så det turte jeg ikke, sier Roger-Mustafa, tidligere elev ved Grorud videregående. Han ble plukket ut fordi han fikk flest anmerkninger i skolens historie, og det bare etter halvannet semester.

- Dette er de erfaringene vi ser etter, sier Ødegaard. – For å kunne holde ut et langt liv med drittarbeid, må man allerede i ung alder venne kroppen til den ubehagelige blandingen av fysisk trettende og mentalt understimulerende arbeid.

Charter-Svein.

Deretter gikk turen til Bali. Charter-Svein var leid inn for å coache elevene i hvordan man skal komme seg ovenpå etter en lang dags drittarbeid. Oppskriften er støyende musikk, dansing, tafsing, og generell grisefyll. Høres enkelt ut, men som Charter understreker, det må læres:

- Det finnes ingen bedre måter å glemme at man har et surt liv, enn å drukne sine sorger i alkohol. Jeg viser ungdommen hvordan man gjør det. Og jeg ser umiddelbart at de tar etter. Ungdom lærer virkelig fort! Her ser vi de små grisungene som en dag skal bli store råner og sugger, for å si det litt sånn poetisk, sier Charter-Svein.

Dagene på Bali ble brukt til å lære seg hotellfaget, det vil si å vaske og stelle etter de andre gjestene. – Dette kaller jeg synergi, sier Ødegaard fornøyd. – Slik løser vi utfordringer i Osloskolen hver dag. Bali kommer vi tilbake til!

Etter en lang dag med romvask og sengeskift er Sandra-Fatima utslitt: – Nå skal det bli deilig å bare legge seg rett ut på beach'en med et par-tre Bintang eller fem. Jeg viste ikke at noe kunne være så kjedelig, og samtidig så slitsomt. Vel, jeg kommer meg vel igjen til kvelden, tror Svein har planlagt noe gøy. Han er sjefen!

Sandra-Fatima ble plukket ut fordi hun var den svakeste eleven i OBS-klassen på Manglerud videregående. – Jeg dropper ut av skolen nå. Har vært litt usikker på hva jeg skulle gjøre etterpå, men nå trenger jeg ikke å lure på det mer. Dette har vært et minne for livet!

Tilbake på kontoret i Oslo har Ødegaard også en klar beskjed til kunnskapsminister Kristin Halvorsen: – SV er alltid ute etter å rakke ned på Osloskolen. Hver gang vi foreslår noe positivt, kommer SV med en eller annen surmaget melding om at «det er ikke lov», eller noe sånt. For eksempel søkte vi departementet om å legge avslutningen av denne turen til Plata. Men da fikk vi nei, uten noen god forklaring. Vel, SV har jo alltid ønsket seg at skolen skal bli mer praktisk, keramikk og broderier og slikt. Dette vi gjør her, må jo endelige være noe som også kan gjøre SV til lags. Er ikke dette praktisk, så vet ikke vi!

Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, kikker innom kontoret til Ødegaard under intervjuet: – Vi har et problem med at folk tror at det er aprilsnarr hver gang det kommer et oppslag i media med ett av våre prosjekter. Men det er ikke første april i dag, sier Søgnen og smiler lurt.

Men hva sier Ødegaard til at bare 20 elever får dette tilbudet? Hva med alle de andre potensielle fremtidige minstelønnsmottagerne i Osloskolen?

– For det første vil vi selvsagt gjøre dette igjen. Dette er et satsningsprosjekt for oss, og vil bli en årviss foreteelse. For det andre har vi tro på at disse elevene vil komme tilbake til sine skolemiljø, og dele de erfaringer de har gjort med sine jevnaldrende. For eksempel er det mange analfabeter i videregående i dag som fortsatt har tro på at de skal bli noe i livet. Når de møter våre 20 utvalgte, forsvinner nok den troen skal du se. Vi har stor tillit til at disse elevene skal være gode ambassadører for prosjektet vårt, og fremfor alt gode rollemodeller for sine yngre medelever; det er blant dem vi finner fremtidens underordnede.

Men, spør vi, kommer ikke disse elevene til å droppe ut av skolen? Og var ikke det litt av poenget?

– Eh, jo, det var jo sant ja, svarer skolebyråden.  – Vel, vi får hente dem inn til å møte sine tidligere klassekamerater når det har kommet i gang med sine nye liv som underordnede. Da vil jo elevene se sluttresultatet, for å si det slik.

Uansett, Ødegaard hviler ikke på laubærene. Han er proppfull av nye innovasjoner for Osloskolen: – Vi har også nye prosjekter på gang. I høstferien reiser vi til Brasilia, med 20 av fremtidens mellomledere og funksjonærer. Brasilia er som kjent Brasils administrative sentrum, så der tror vi at vi vil få se kompliserte styringsstrukturer med et utall nivåer på nært hold. Utfordringen blir som alltid utvelgelsesprosessen: Hvordan skal vi finne de 20 elevene som er nøyaktig midt på treet? Men dette skal vi klare. Er det noe vi kan, så er det testing!