Er muslimer terrorister?

Etter 22. juli ble Carl I Hagens famøse utsagn om at «ikke alle muslimer er terrorister, men (nesten?) alle terrorister er muslimer» trukket tilbake inn i offentligheten, sikkert av mange tenkt som et blant flere eksempler på utsagn som er med på å skape grobunn for islamofobi og i verste fall en ekstrem handling lik den vi nå har opplevd i Norge (som Eva Joly hevder her).

I motsetning til tidligere har journalister og andre denne gangen giddet å sjekke fakta. Flere (f.eks. her) har henvist til Europols statistikker, som viser at et minimalt antall terroraksjoner i Europa blir begått av muslimer, og har ment at dette har vært en gjendrivelse av Hagens påstand. På motsatt hold har Jan Arild Snoen gjennomgått terroraksjoner på verdensbasis – denne er saklig og faktatung, men forutsetter i mange tilfeller at man aksepterer som terror det andre ville sett på som krig eller motstandskamp, og gir forrang til antall drepte fremfor antall terroraksjoner – som delvis støtter Hagens utsagn, i hvert fall om utsagnet hadde vært «mye tyder på at på verdensbasis er muslimer ansvarlige for brorparten av de omkomne i terroraksjoner». Og Kristin Halvorsen har satt i gang en «jeg skal si i fra»-kampanje på Facebook, hvor hovedbudskapet er å møte rasisme, fremmedfrykt og feilaktige fremstillinger av virkeligheten med fakta og saklig argumentasjon – i et innlegg på sidens vegg skriver hun at «av 209 terroraksjoner i Europa i 2010 - ble 3 utført av muslimer - 206 av nasjonalister og andre grupper».

Som bringer oss rett over til det jeg anser som det store problemet i denne debatten: antagonistene tror at de argumenterer for eller mot Hagens utsagn; egentlig fører de en debatt hvor han har lagt premissene: Om Hagen hadde sagt «alle terrorister er kristne» eller «alle terrorister er verdikonservative», så ville de færreste av oss ha sagt «nei Hagen, statistikken viser oss at bare er et meget lite mindretall av alle terrorhandlinger blir begått av kristne/verdikonservative». I stedet ville vi sagt at terror er uforenlig med et kristent eller verdikonservativt livssyn.

Lenge var det en ren medial refleks – hver gang det skjedde en terrorhandling i den arabiske verden, eller etter 11. september, Madrid og London – å trekke en eller annen stakkars norsk muslim foran kamera og spørre om han tok avstand fra terror (glitrende kommentert av Bård og Harald i Tazte Priv). De fleste sa da det som alle vi andre ville sagt: «Selvsagt tar jeg avstand fra terror, fordi terror er uforenlig med mitt livssyn».


På tide å slutte med dette?

Terrorister er verken muslimer, kristne eller verdikonservative. Terrorister er gærninger og kriminelle, og bør behandles deretter.

(At (alle?) terrorister legitimerer sine handlinger i en eller annen ideologi, er i så måte en helt annen sak – og noe som heller underbygger et utsagn som «alle terrorister er terrorister».)

Og om vi skal tro på tallene til forfatter av boken Islamofobi, Mattias Gardell, er «støtten til demokrati i muslimske stater like stor som demokratistøtten i Vesten» (Morgenbladet, 13.05.2011), mellom 85 og 93 prosent. Det ser altså ut til at langt de fleste muslimer er demokrater, ikke ulikt langt de fleste ikke-muslimer. Så kan vi kanskje slutte å tenke på mennesker som kler på seg eksplosiver og sprenger seg i luften i en folkemengde for å ta med seg flest mulige til det hinsidige som politiske aktører, og heller som kriminelle eller helst gale. Den dagen vi tillater at det også kan finnes sjuke, skrudde mennesker i den arabiske verden, er vi kommet et langt skritt mot å bli kvitt vår kollektive islamofobi. Debatten som føres nå, hjelper oss ingenting.