Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren?

Innledning, utfordring
Gjennom et imponerende stykke induktiv resonnering har andre før meg kunnet slutte seg til at valg av bilder, innhold og tematikk på Dagbladets nettsider uten tvil må tilsi at sidene redigeres av en kåt fjorten år gammel gutt (selv om det i det siste kan virke som han har blitt overflyttet til et av Dbs søsternettsteder, kjendis.no).

Inspirert av denne slutningen, og fremfor alt det empiriske arbeidet som nødvendigvis må ligge bak, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en lignende undersøkelse for forsidene til papirutgaven av Dagbladet. Kan man, ved å studere forsidene, trekke noen slutninger om personligheten til de som er ansvarlige for å redigere disse – og til og med finne ut nøyaktig hvem de er?

For å begrense oppgaven litt, har jeg valgt bare å fokusere på valg av bilder, og bare på bilder av personer. Oppgaven blir derfor å finne ut hvem som er billedredaktør for Dagbladets forsider, basert på en analyse av hvilke bilder han plukker ut (og at det er en kvinne, det er ... eh, la oss bare med en gang slå fast at det ikke en kvinne).

Spørsmålet er altså: Hva sier billedmaterialet på Dagbladets forsider om den personen som redigerer disse bildene?

Metode
Jeg vil ta utgangspunkt i en statistisk analyse; så foreta en vurdering av tallmaterialet den statistiske analysen genererer; og endelig en kvalitativ analyse av det angjeldende billedmaterialet. Innledningsvis vil jeg derfor forklare fremgangsmåten for datautvalg for analysen, og fremfor alt hvordan jeg har gått frem for å kode dataene i variabler og kategorier.

Datamaterialet er utelukkende hentet fra Dagbladets forsider. Jeg har begrenset meg til forsidene for i år, altså alle forsidene fra og med 2. januar til og med 26. februar 2012. Jeg har bare sett på hovedutgaven av Dagbladet, og dermed ikke tatt med forsider til innstikk eller bilag som Magasinet og lignende; jeg har begrenset analysen til bilder av mennesker, og utelukket bilder av andre objekter; og jeg har tatt vekk «gruppebilder», her definert som bilder med flere enn tre personer avbildet (siden de var vanskelige å telle; det er likevel bare snakk om en håndfull bilder i denne kategorien).

Hvert bilde er vurdert langs fem overordnede variabler, på følgende måte: 

Bilde 1. Eksempel på kategorien illustrasjonspar
til venstre; eksempel på kategorien kvinne til høyre.

Den første variabelen er – kanskje litt misvisende – kalt kjønn. Her er kategoriene kvinner, menn, og såkalte illustrasjonspar. Dette siste høres kontraintuitivt ut, men noen bilder passet kun i denne siste kategorien. Et illustrasjonspar er her definert som et par som bare illustrerer en sak (jf. Bilde 1), men hvor identitetene til de avbildede personene er ukjente (og for dem som tenker utenfor boksen nå, så er svaret at nei, det tallet er lik null). I bilder med par hvor identitetene til de avbildede er kjente (jf. Bilde 2 under), har jeg valgt å kategorisere dem enkeltvis, altså under henholdsvis menn og kvinner.

Bilde 2. For så vidt et par, men da begge personenes identitet er kjent, kategoriseres de som henholdsvis kvinne og mann.

Den neste variabelen er relativ plassering. Her er det to kategorier, sentral og perifer. Sentral er definert som rektangelet rett under Dagbla'-logoen, som i Bilde 2 (her varierer layouten litt, men det er aldri tvil om hva som må regnes som henholdsvis sentral og perifer plassering), mens perifer er plasseringer overalt ellers på forsidene (jf. Bilde 1, hvor begge bildene er plassert perifert).

Den tredje variabelen har to kategorier, person og illustrasjon. Alle bildene er delt i to grupper, hvor kategorien person er gitt til navngitte, og/eller gjenkjennbare personer (jf. Bilde 2), mens kategorien illustrasjon er gitt til rene illustrasjonsbilder, med det som er ment å være ikkeidentifiserbare bilder av mennesker (jf. Bilde 1).

Bilde 3 viser til venstre Jarle Andhøy som seg selv, og dette bildet blir derfor kategorisert som person; og til høyre en kvinne i et rent illustrasjonsfoto, som derfor blir kategorisert som illustrasjon.

Bilde 3. Jarle Andhøy til venstre, kategorisert som person. Ukjent kvinne til høyre, kategorisert som illustrasjon.

Den fjerde variabelen er litt mer komplisert. Her er bildene kategorisert etter hvilken rolle personen som er avbildet har, eller hvilken tilstøtende tematikk som er mest sentral i overskriften bildet står til. Jeg har altså kategorisert alle bildene etter hvilken tematikk som er behandlet i saken det enkelte bildet står til (og her forutsetter jeg i hvert enkelt tilfelle at dette er gitt av overskriftene). Jeg har laget tolv forskjellige tematiske kategorier, som jeg vil referere til underveis:

(1) helse; (2) åpenhjertighet; (3) trening; (4) samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt; (5) bedrift; (6) skuespiller, sanger; (7) kropp, skjønnhet, utseende; (8) sex, dating, festing; (9) trener, sportsutøver; (10) «Dagbladet hjelper deg», økonomi, utdanning, yrkesvalg; (11) vær; og (12) foreldreskap. Jeg vil komme tilbake til disse kategoriene under; foreløpig kan jeg si at bildet til høyre i Bilde 3 for eksempel vil bli plassert i kategorien helse; mens bildet til venstre vil bli plassert i kategorien bedrift, her i betydningen dåd eller bragd.

Man vil se at det er litt blanding av det jeg vil kalle henholdsvis funksjonelle (eksempelvis skuespiller, sanger, eller trener, sportsutøver) og tematiske (eksempelvis trening, eller sex, dating, festing) kategorier. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det slik, er at det stemmer overens med vektleggingen i overskriftene: noen ganger er tematikken så knyttet til en persons funksjon, at det er nærliggende å bruke funksjonelle kategorier. Men som man vil se, er de fleste bilder kategorisert etter tematikk, siden det oftere er et naturlig fokus i overskriftene.

Følgende bilder (Bilde 4) illustrerer dette poenget tydeligere: Selv om Lene Alexandra er sanger og skuespiller, og dermed kunne ha blitt kategorisert som det, handler det her om åpenhjertighet, og dette bildet kommer dermed i den kategorien. Petter Northug blir kategorisert som trener, idrettsutøver, siden han her er avbildet i kraft av sin funksjon som det.

Bilde 4. Lene Alexandra, i den store her litt bredt definerte kategorien åpenhjertig; Petter Northug, som idrettsutøver.

I den femte og siste variabelen har jeg kategorisert bildene etter hvorvidt ansiktet til den avbildede synes eller ikke (jf. Bilde 5, hvor bildet til høyre ikke viser ansiktet til den avbildede); her vil det altså bli to kategorier, synlig og ikke synlig ansikt.


Så: For å oppsummere kodingen gjennomgått så langt, bruker jeg de to bildene i Bilde 5 som eksempel. Disse vil bli kategorisert på følgende måte under de fem variablene: Bildet til venstre vil bli plassert i kategoriene (1) mann; (2) plassering: perifer; (3) person; (4) emne: samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt; og (5) ansikt: synlig; bildet til høyre vil bli plassert i kategoriene (1) kvinne; (2) plassering: perifer; (3) illustrasjon; (4) emne: helse; og (5) ansikt: ikke synlig.

Bilde 5.

Funn
Til sammen har jeg kodet 194 bilder, som forklart over. Hva sier så tallene?

Kjønn
Når vi fordeler bildene utelukkende etter kjønn, ser tallene slik ut:

Figur 1. Alle bilder (n=194), fordelt etter kjønn. I prosent.

Som vi ser av Figur 1, er det en liten overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider. Jeg har beholdt kategorien illustrasjonspar; å splitte den opp ville ført til at begge de resterende kategoriene ville fått nøyaktig samme (nominale) økning (og igjen, svaret er at nei, glem det, det finnes ikke).


Plassering
Det neste jeg så på, var som nevnt relativ plassering i forhold til Dagbla'-logoen (Figur 2). 

Figur 2. Sentral versus perifer plassering, fordelt på kvinner, menn og illustrasjonspar. I rene tall (altså ikke prosent).

Som vi ser av Figur 2, er et overveldende antall av de avbildede kvinnene plassert perifert; og selv om kvinnene er i flertall (jf. Figur 1), er det likevel omtrent dobbelt så mange menn som kvinner som er plassert sentralt.

Identifiserbarhet
Den tredje variabelen var om den avbildede enten var en identifisert eller identifiserbar person, eller utelukkende brukt som illustrasjon. Her har jeg sammenlignet med variabelen kjønn, men tatt vekk kategorien illustrasjonspar, i og med at alle bildene i den kategorien ble brukt som illustrasjoner (derav navnet), og dermed utelukkende inneholdt ikkeidentifiserbare personer.

Figur 3. Bilder av henholdsvis menn og kvinner, og om de er av identifiserbare eller ikkeidentifiserbare personer. I antall. Antall menn som blir brukt som illustrasjon, er 4, av totalt 81; det tilsvarende tallet for kvinner er 45, av totalt 104.

Som vi ser av Figur 3, er bilder av kvinner i overveldende flertall når det gjelder å bli brukt som rene illustrasjoner; blant de avbildede mennene er det bare fire som er ikkeidentifiserbare, og brukt for det formålet. Selv om det altså er en overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider, er det likevel et klart flertall av menn som fremstilles som identifiserbare personer.

Manglende ansikt, avkuttet hode
Totalt syv bilder hadde avkuttet hode eller usynlig ansikt; disse bildene var utelukkende av kvinner (jf. Bilde 5 over; Bilde 14 og Bilde 27 under).

Rolle
Kategoriseringen av emnene som bildene illustrerer, altså de rollene som bildene spiller i forhold til temaet i overskriftene, ga fordelingen som vist i Tabell 1.

Tabell 1. Oversikt over kvinner, menn og illustrasjonspar, etter hvilken rolle det enkelte bildet spiller, i relasjon til tematikkene i overskriftene.

I datakoding er det alltid en avveining mellom presisjon og anvendbarhet (også sett i forhold til størrelsen på datamaterialet), som avgjør hvilket detaljnivå man bør legge seg på. Min opprinnelige kategorisering var nok litt for detaljert; i Tabell 2 har jeg derfor slått sammen en del av kategoriene i Tabell 1, slik at det har blitt litt større verdier for den enkelte kategori.

Tabell 2. Kvinner, menn og illustrerende par fordelt etter emne/tematikk. Aggregerte kategorier.

Figur 4 viser tallene fra tabell 2:


Figur 4. Sammenslåtte roller, til sammen syv forskjellige kategorier. I antall (ikke prosent).


Som vi ser av Figur 4, er kvinner overrepresentert når det er snakk om saker hvor basale behov er tema: helse, trening, ernæring, sex, dating, kropp, nakenhet, og så videre. I denne kategorien er det ytterst få menn som er med; og for eksempel ingen menn som illustrerer rene oppslag om trening (3 kvinner) , eller oppslag om kropp, skjønnhet og utseende (24 kvinner) (jf. Tabell 1). Når det gjelder samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt, og liknende, er kvinner nærmest fraværende; det samme gjelder min sammenslåtte kategori bedrift/sportsutøver.

Analyse av billedmaterialet
Her vil jeg bruke tallmaterialet over til å kommentere et representativt utvalg bilder fra Dagbladets forsider. Som nevnt, er nesten halvparten av bildene av kvinner rene illustrasjoner hvor identiteten til personen ikke er kjent. De gangene kvinner er avbildet som personer, er det ofte følelser, relasjonsproblematikk, åpenhjertige intervjuer, oppveksthistorier, kjærlighet og lignende som er i fokus (jf. Bilde 6).

Bilde 6. Når kvinner opptrer som personer, er det gjerne i saker som handler om følelser og relasjoner. Skuespiller Gørild Mauseth «snakker ut», og er altså ikke avbildet i kraft av en skuespillerprestasjon; våghals Jarle Andhøy er sentralt plassert hovedoppslag, og avbildet i en sak som handler om det han driver med om dagen.

En kvinne fremstilt i kategorien person er ofte flankert av en mann, som i tilfellet Lars Monsen her (Hadde jeg gjort denne kodingen en gang til, skulle jeg laget en kategori beskytter. Grovt anslag tilsier at minst fem menn, og ingen kvinner, kunne ha vært plassert i den kategorien i mitt materiale.)

Bilde 7. Sentralt plassert kvinne, med mannlig beskytter, forteller åpenhjertig historie. 
«Kvinne illustrerer søvn» over, et klassisk Dagbla'-motiv.

Videre, når kvinner er avbildet som personer, er temaet gjerne basale kroppslige funksjoner. Representant for Høyre i Oslo Bystyre, leder for Høyres Kvinneforum og representant i Høyres arbeidsutvalg, Julie Brodtkorp:

Bilde 8.

Mens menn blir gjerne avbildet når de diskuterer noe, eller når det er snakk om juridiske, kulturelle eller politiske spørsmål (og husk at bare fire av totalt 81 menn ikke er identifiserbare).

Bilde 9. To sentralt plasserte menn diskuterer et ømtålig samfunnstema.

Når det er snakk om «Dagbladet hjelper deg»-aktige saker hvor temaet er økonomi, utdanning eller yrkesvalg, er det i mitt materiale utelukkende kvinner som er avbildet:

Bilde 10. Sentralt plassert illustrerende kvinne – klar for å lytte til gode råd om personlig økonomi?

Da debatten om kronprinsesse Märtha Louises siste englebok raste som verst, var kronprinsessens grad av kvinnelighet i fokus på Dagbladets forside:

Bilde 11.

Som nenvt, bare fire ganger er menn alene brukt som rene illustrasjoner, altså bilder som ikke kommer i kategorien person, men illustrasjon. Dette er typisk:

Bilde 12. «Mann» illustrerer intelligens.

Eller dette:

Bilde 13. «Mann» illustrerer intelligens.

Bare kvinner blir avbildet uten at man ser ansiktet, og noen ganger også uten at hodet er synlig. Dette er aldri tilfellet med menn. Typisk eksempel i Bilde 14. En kvinne, som illustrerer en kropp/helserelatert sak, med avkuttet hode, perifert plassert. Sentralt plassert er to menn, begge navngitte personer, og som illustrerer et oppslag om det de faktisk gjør om dagen.

Bilde 14. Tittelen på hovedoppslaget skal være «derfor følger jeg Jarle».

Som jeg har vært inne på over, er det gjerne basalbehovene kvinner brukes for å illustrere. En del av tematikken er overraskende repetitiv; og trenger ikke menn søvn?


Bilde 15. Kvinne illustrerer søvn I.

Enda en kvinne som illustrerer søvn:

Bilde 16. Kvinne illustrerer søvn II – eller sover hun egentlig?

Ellers er det kanskje mer riktig å kalle dette motivet for «smilende kvinne illustrerer helse»:

Bilde 17. Modig kvinne, som smiler tross overhengende fare.

Eller at det bare er slik at kvinner illustrerer alt som har med basale behov å gjøre:

Bilde 18.

Når illustrasjonspar illustrerer (altså ikke par som personer), er det (i) alltid noe basalt, som sex eller helse, og (ii) alltid kvinnen i fokus (se også Bilde 15 over):

Bilde 19. Illustrasjonspar med kvinnen i fokus.

Ett eksempel til på det samme:

Bilde 20. Par med kvinne i fokus (til høyre: Smilende kvinne illustrerer helse).

Et eksempel til:

Bilde 21. Par illustrerer «lykken». Hun ser på deg, han ser på henne (til venstre Ellen Arnstad, her i rollen som mor).

Når kvinner er avbildet som personer, er fokuset gjerne på kropp og nakenhet:

Bilde 22. Sara Teigen er musiker, men
her handler det om kropp.

Et eksempel til på det samme:

Bilde 23. Henholdsvis kunstner og skuespiller/
programleder, men her handler det om kropp.

 Et eksempel til på det samme:

Bilde 24. To kvinner avbildet som personer, tema: kropp: Aksel Hennie i kategorien
 (som jeg dessverre ikke tenkte på å lage da jeg begynte kodingen) beskytter.

Menn som driver med sport, blir gjerne avbildet som sportsutøvere:

Bilde 25. Petter Northug som skiløper.

Kvinnelige sportsutøvere blir avbildet som mødre:

Bilde 26. Gro Hammerseng som mor.

Mye rart på en gang: Kropp, helsefremmende trening, kvinne som illustrerer, perifert plassert, ikke synlig ansikt. Såvidt synlig er våghals Jarle Andhøy, sentralt plassert:

Bilde 27.

Konklusjon
Så, for å oppsummere: Det er tydelig at Dagbladets forsidebilderedaktør foretrekker kvinner som er opptatt av helse, ernæring og trening, både for å forebygge sykdommer, og for å bevare en slank og smekker kropp; som mener at det er viktig å ta seg godt ut, både når det gjelder kropp og utseende generelt; som tar initiativ i senga, og i spørsmål om sex, dating og samliv; som har et rikt følelsesliv, og som gjerne vil ha dype samtaler om sitt indre sjeleliv; og som gjerne lytter til gode råd om kompliserte ting som økonomi, reisemål, og utdannings- og yrkesvalg.

Og som er – vel, som er +/- 23 år, slank, pen, har et nordisk utseende, og som ikke er prippen når det gjelder å by på seg selv og kroppen sin – og som til og med ofte er mer opptatt av å få oppmerksomhet for sin kropp enn for sitt ansikt.

Og som ønsker seg en mann som tar seg av henne, som beskytter og forguder henne, og som forsvarer hennes ære når den blir truet; som gjerne er en våghals, som tør å utfordre naturkreftene, og sette seg hårete mål; som er mann nok til å sette seg i begivenhetenes sentrum når viktige politiske og samfunnsmessige spørsmål er på dagsorden; og som kan gi henne råd om kompliserte ting, som økonomi og yrkes- og utdanningsvalg.

Så hvem er billedredaktør for Dagbladets forsider? Etter nøye overveielse, og basert på en grundig gjennomgang av alt tilgjengelig bevismateriale, kan jeg vel ikke komme til noen annen konklusjon enn at den billedredaktøren, vel, det må vel være ... meg.

Vel vel.

Avslutning
Til slutt må jeg kreditere noen inspirasjonskilder for denne posten: Som jeg nevnte innledningsvis, har redaktør i Fett, Charlotte Myrbråten, skrevet en glimrende artikkel med tittelen «Db.no ødelegger for likestillinga», hvor hun påpekte misforholdet mellom fremstillingen av kvinner på Dagbladets nettsider, og det faktum at de holder seg med noen av Norges mest profilerte feministiske skribenter.

Videre hadde Karl Kristian Rådahl Kirchhoff for litt siden en fin «Dagbladet illustrerer»-serie på sin profil på Facebook, som jeg sikkert hadde i bakhodet da jeg satte i gang dette prosjektet.

Og synes du dette var artig, så har jeg skrevet en likeså artig post her på bloggen min tidligere, under overskriften «Likestilling ødelegger for Dagbladet».