mandag 27. februar 2012

Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren?

Innledning, utfordring
Gjennom et imponerende stykke induktiv resonnering har andre før meg kunnet slutte seg til at valg av bilder, innhold og tematikk på Dagbladets nettsider uten tvil må tilsi at sidene redigeres av en kåt fjorten år gammel gutt (selv om det i det siste kan virke som han har blitt overflyttet til et av Dbs søsternettsteder, kjendis.no).

Inspirert av denne slutningen, og fremfor alt det empiriske arbeidet som nødvendigvis må ligge bak, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en lignende undersøkelse for forsidene til papirutgaven av Dagbladet. Kan man, ved å studere forsidene, trekke noen slutninger om personligheten til de som er ansvarlige for å redigere disse – og til og med finne ut nøyaktig hvem de er?

For å begrense oppgaven litt, har jeg valgt bare å fokusere på valg av bilder, og bare på bilder av personer. Oppgaven blir derfor å finne ut hvem som er billedredaktør for Dagbladets forsider, basert på en analyse av hvilke bilder han plukker ut (og at det er en kvinne, det er ... eh, la oss bare med en gang slå fast at det ikke en kvinne).

Spørsmålet er altså: Hva sier billedmaterialet på Dagbladets forsider om den personen som redigerer disse bildene?

Metode
Jeg vil ta utgangspunkt i en statistisk analyse; så foreta en vurdering av tallmaterialet den statistiske analysen genererer; og endelig en kvalitativ analyse av det angjeldende billedmaterialet. Innledningsvis vil jeg derfor forklare fremgangsmåten for datautvalg for analysen, og fremfor alt hvordan jeg har gått frem for å kode dataene i variabler og kategorier.

Datamaterialet er utelukkende hentet fra Dagbladets forsider. Jeg har begrenset meg til forsidene for i år, altså alle forsidene fra og med 2. januar til og med 26. februar 2012. Jeg har bare sett på hovedutgaven av Dagbladet, og dermed ikke tatt med forsider til innstikk eller bilag som Magasinet og lignende; jeg har begrenset analysen til bilder av mennesker, og utelukket bilder av andre objekter; og jeg har tatt vekk «gruppebilder», her definert som bilder med flere enn tre personer avbildet (siden de var vanskelige å telle; det er likevel bare snakk om en håndfull bilder i denne kategorien).

Hvert bilde er vurdert langs fem overordnede variabler, på følgende måte: 

Bilde 1. Eksempel på kategorien illustrasjonspar
til venstre; eksempel på kategorien kvinne til høyre.
Den første variabelen er – kanskje litt misvisende – kalt kjønn. Her er kategoriene kvinner, menn, og såkalte illustrasjonspar. Dette siste høres kontraintuitivt ut, men noen bilder passet kun i denne siste kategorien. Et illustrasjonspar er her definert som et par som bare illustrerer en sak (jf. Bilde 1), men hvor identitetene til de avbildede personene er ukjente (og for dem som tenker utenfor boksen nå, så er svaret at nei, det tallet er lik null). I bilder med par hvor identitetene til de avbildede er kjente (jf. Bilde 2 under), har jeg valgt å kategorisere dem enkeltvis, altså under henholdsvis menn og kvinner.

Bilde 2. For så vidt et par, men da begge personenes identitet er kjent, kategoriseres de som henholdsvis kvinne og mann.
Den neste variabelen er relativ plassering. Her er det to kategorier, sentral og perifer. Sentral er definert som rektangelet rett under Dagbla'-logoen, som i Bilde 2 (her varierer layouten litt, men det er aldri tvil om hva som må regnes som henholdsvis sentral og perifer plassering), mens perifer er plasseringer overalt ellers på forsidene (jf. Bilde 1, hvor begge bildene er plassert perifert).

Den tredje variabelen har to kategorier, person og illustrasjon. Alle bildene er delt i to grupper, hvor kategorien person er gitt til navngitte, og/eller gjenkjennbare personer (jf. Bilde 2), mens kategorien illustrasjon er gitt til rene illustrasjonsbilder, med det som er ment å være ikkeidentifiserbare bilder av mennesker (jf. Bilde 1).

Bilde 3 viser til venstre Jarle Andhøy som seg selv, og dette bildet blir derfor kategorisert som person; og til høyre en kvinne i et rent illustrasjonsfoto, som derfor blir kategorisert som illustrasjon.
Bilde 3. Jarle Andhøy til venstre, kategorisert som person. Ukjent kvinne til høyre, kategorisert som illustrasjon.
Den fjerde variabelen er litt mer komplisert. Her er bildene kategorisert etter hvilken rolle personen som er avbildet har, eller hvilken tilstøtende tematikk som er mest sentral i overskriften bildet står til. Jeg har altså kategorisert alle bildene etter hvilken tematikk som er behandlet i saken det enkelte bildet står til (og her forutsetter jeg i hvert enkelt tilfelle at dette er gitt av overskriftene). Jeg har laget tolv forskjellige tematiske kategorier, som jeg vil referere til underveis:

(1) helse; (2) åpenhjertighet; (3) trening; (4) samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt; (5) bedrift; (6) skuespiller, sanger; (7) kropp, skjønnhet, utseende; (8) sex, dating, festing; (9) trener, sportsutøver; (10) «Dagbladet hjelper deg», økonomi, utdanning, yrkesvalg; (11) vær; og (12) foreldreskap. Jeg vil komme tilbake til disse kategoriene under; foreløpig kan jeg si at bildet til høyre i Bilde 3 for eksempel vil bli plassert i kategorien helse; mens bildet til venstre vil bli plassert i kategorien bedrift, her i betydningen dåd eller bragd.

Man vil se at det er litt blanding av det jeg vil kalle henholdsvis funksjonelle (eksempelvis skuespiller, sanger, eller trener, sportsutøver) og tematiske (eksempelvis trening, eller sex, dating, festing) kategorier. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det slik, er at det stemmer overens med vektleggingen i overskriftene: noen ganger er tematikken så knyttet til en persons funksjon, at det er nærliggende å bruke funksjonelle kategorier. Men som man vil se, er de fleste bilder kategorisert etter tematikk, siden det oftere er et naturlig fokus i overskriftene.

Følgende bilder (Bilde 4) illustrerer dette poenget tydeligere: Selv om Lene Alexandra er sanger og skuespiller, og dermed kunne ha blitt kategorisert som det, handler det her om åpenhjertighet, og dette bildet kommer dermed i den kategorien. Petter Northug blir kategorisert som trener, idrettsutøver, siden han her er avbildet i kraft av sin funksjon som det.

Bilde 4. Lene Alexandra, i den store her litt bredt definerte kategorien åpenhjertig; Petter Northug, som idrettsutøver.
I den femte og siste variabelen har jeg kategorisert bildene etter hvorvidt ansiktet til den avbildede synes eller ikke (jf. Bilde 5, hvor bildet til høyre ikke viser ansiktet til den avbildede); her vil det altså bli to kategorier, synlig og ikke synlig ansikt.


Så: For å oppsummere kodingen gjennomgått så langt, bruker jeg de to bildene i Bilde 5 som eksempel. Disse vil bli kategorisert på følgende måte under de fem variablene: Bildet til venstre vil bli plassert i kategoriene (1) mann; (2) plassering: perifer; (3) person; (4) emne: samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt; og (5) ansikt: synlig; bildet til høyre vil bli plassert i kategoriene (1) kvinne; (2) plassering: perifer; (3) illustrasjon; (4) emne: helse; og (5) ansikt: ikke synlig.
Bilde 5.
Funn
Til sammen har jeg kodet 194 bilder, som forklart over. Hva sier så tallene?

Kjønn
Når vi fordeler bildene utelukkende etter kjønn, ser tallene slik ut:

Figur 1. Alle bilder (n=194), fordelt etter kjønn. I prosent.
Som vi ser av Figur 1, er det en liten overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider. Jeg har beholdt kategorien illustrasjonspar; å splitte den opp ville ført til at begge de resterende kategoriene ville fått nøyaktig samme (nominale) økning (og igjen, svaret er at nei, glem det, det finnes ikke).


Plassering
Det neste jeg så på, var som nevnt relativ plassering i forhold til Dagbla'-logoen (Figur 2). 

Figur 2. Sentral versus perifer plassering, fordelt på kvinner, menn og illustrasjonspar. I rene tall (altså ikke prosent).
Som vi ser av Figur 2, er et overveldende antall av de avbildede kvinnene plassert perifert; og selv om kvinnene er i flertall (jf. Figur 1), er det likevel omtrent dobbelt så mange menn som kvinner som er plassert sentralt.

Identifiserbarhet
Den tredje variabelen var om den avbildede enten var en identifisert eller identifiserbar person, eller utelukkende brukt som illustrasjon. Her har jeg sammenlignet med variabelen kjønn, men tatt vekk kategorien illustrasjonspar, i og med at alle bildene i den kategorien ble brukt som illustrasjoner (derav navnet), og dermed utelukkende inneholdt ikkeidentifiserbare personer.

Figur 3. Bilder av henholdsvis menn og kvinner, og om de er av identifiserbare eller ikkeidentifiserbare personer. I antall. Antall menn som blir brukt som illustrasjon, er 4, av totalt 81; det tilsvarende tallet for kvinner er 45, av totalt 104.
Som vi ser av Figur 3, er bilder av kvinner i overveldende flertall når det gjelder å bli brukt som rene illustrasjoner; blant de avbildede mennene er det bare fire som er ikkeidentifiserbare, og brukt for det formålet. Selv om det altså er en overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider, er det likevel et klart flertall av menn som fremstilles som identifiserbare personer.

Manglende ansikt, avkuttet hode
Totalt syv bilder hadde avkuttet hode eller usynlig ansikt; disse bildene var utelukkende av kvinner (jf. Bilde 5 over; Bilde 14 og Bilde 27 under).

Rolle
Kategoriseringen av emnene som bildene illustrerer, altså de rollene som bildene spiller i forhold til temaet i overskriftene, ga fordelingen som vist i Tabell 1.

Tabell 1. Oversikt over kvinner, menn og illustrasjonspar, etter hvilken rolle det enkelte bildet spiller, i relasjon til tematikkene i overskriftene.
I datakoding er det alltid en avveining mellom presisjon og anvendbarhet (også sett i forhold til størrelsen på datamaterialet), som avgjør hvilket detaljnivå man bør legge seg på. Min opprinnelige kategorisering var nok litt for detaljert; i Tabell 2 har jeg derfor slått sammen en del av kategoriene i Tabell 1, slik at det har blitt litt større verdier for den enkelte kategori.

Tabell 2. Kvinner, menn og illustrerende par fordelt etter emne/tematikk. Aggregerte kategorier.
Figur 4 viser tallene fra tabell 2:

Figur 4. Sammenslåtte roller, til sammen syv forskjellige kategorier. I antall (ikke prosent).

Som vi ser av Figur 4, er kvinner overrepresentert når det er snakk om saker hvor basale behov er tema: helse, trening, ernæring, sex, dating, kropp, nakenhet, og så videre. I denne kategorien er det ytterst få menn som er med; og for eksempel ingen menn som illustrerer rene oppslag om trening (3 kvinner) , eller oppslag om kropp, skjønnhet og utseende (24 kvinner) (jf. Tabell 1). Når det gjelder samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt, og liknende, er kvinner nærmest fraværende; det samme gjelder min sammenslåtte kategori bedrift/sportsutøver.

Analyse av billedmaterialet
Her vil jeg bruke tallmaterialet over til å kommentere et representativt utvalg bilder fra Dagbladets forsider. Som nevnt, er nesten halvparten av bildene av kvinner rene illustrasjoner hvor identiteten til personen ikke er kjent. De gangene kvinner er avbildet som personer, er det ofte følelser, relasjonsproblematikk, åpenhjertige intervjuer, oppveksthistorier, kjærlighet og lignende som er i fokus (jf. Bilde 6).
Bilde 6. Når kvinner opptrer som personer, er det gjerne i saker som handler om følelser og relasjoner. Skuespiller Gørild Mauseth «snakker ut», og er altså ikke avbildet i kraft av en skuespillerprestasjon; våghals Jarle Andhøy er sentralt plassert hovedoppslag, og avbildet i en sak som handler om det han driver med om dagen.
En kvinne fremstilt i kategorien person er ofte flankert av en mann, som i tilfellet Lars Monsen her (Hadde jeg gjort denne kodingen en gang til, skulle jeg laget en kategori beskytter. Grovt anslag tilsier at minst fem menn, og ingen kvinner, kunne ha vært plassert i den kategorien i mitt materiale.)
Bilde 7. Sentralt plassert kvinne, med mannlig beskytter, forteller åpenhjertig historie. 
«Kvinne illustrerer søvn» over, et klassisk Dagbla'-motiv.
Videre, når kvinner er avbildet som personer, er temaet gjerne basale kroppslige funksjoner. Representant for Høyre i Oslo Bystyre, leder for Høyres Kvinneforum og representant i Høyres arbeidsutvalg, Julie Brodtkorp:

Bilde 8.
Mens menn blir gjerne avbildet når de diskuterer noe, eller når det er snakk om juridiske, kulturelle eller politiske spørsmål (og husk at bare fire av totalt 81 menn ikke er identifiserbare).

Bilde 9. To sentralt plasserte menn diskuterer et ømtålig samfunnstema.
Når det er snakk om «Dagbladet hjelper deg»-aktige saker hvor temaet er økonomi, utdanning eller yrkesvalg, er det i mitt materiale utelukkende kvinner som er avbildet:

Bilde 10. Sentralt plassert illustrerende kvinne – klar for å lytte til gode råd om personlig økonomi?
Da debatten om kronprinsesse Märtha Louises siste englebok raste som verst, var kronprinsessens grad av kvinnelighet i fokus på Dagbladets forside:

Bilde 11.
Som nenvt, bare fire ganger er menn alene brukt som rene illustrasjoner, altså bilder som ikke kommer i kategorien person, men illustrasjon. Dette er typisk:

Bilde 12. «Mann» illustrerer intelligens.
Eller dette:

Bilde 13. «Mann» illustrerer intelligens.
Bare kvinner blir avbildet uten at man ser ansiktet, og noen ganger også uten at hodet er synlig. Dette er aldri tilfellet med menn. Typisk eksempel i Bilde 14. En kvinne, som illustrerer en kropp/helserelatert sak, med avkuttet hode, perifert plassert. Sentralt plassert er to menn, begge navngitte personer, og som illustrerer et oppslag om det de faktisk gjør om dagen.
Bilde 14. Tittelen på hovedoppslaget skal være «derfor følger jeg Jarle».
Som jeg har vært inne på over, er det gjerne basalbehovene kvinner brukes for å illustrere. En del av tematikken er overraskende repetitiv; og trenger ikke menn søvn?

Bilde 15. Kvinne illustrerer søvn I.
Enda en kvinne som illustrerer søvn:

Bilde 16. Kvinne illustrerer søvn II – eller sover hun egentlig?
Ellers er det kanskje mer riktig å kalle dette motivet for «smilende kvinne illustrerer helse»:

Bilde 17. Modig kvinne, som smiler tross overhengende fare.
Eller at det bare er slik at kvinner illustrerer alt som har med basale behov å gjøre:

Bilde 18.
Når illustrasjonspar illustrerer (altså ikke par som personer), er det (i) alltid noe basalt, som sex eller helse, og (ii) alltid kvinnen i fokus (se også Bilde 15 over):

Bilde 19. Illustrasjonspar med kvinnen i fokus.
Ett eksempel til på det samme:

Bilde 20. Par med kvinne i fokus (til høyre: Smilende kvinne illustrerer helse).
Et eksempel til:

Bilde 21. Par illustrerer «lykken». Hun ser på deg, han ser på henne (til venstre Ellen Arnstad, her i rollen som mor).
Når kvinner er avbildet som personer, er fokuset gjerne på kropp og nakenhet:

Bilde 22. Sara Teigen er musiker, men
her handler det om kropp.
Et eksempel til på det samme:
Bilde 23. Henholdsvis kunstner og skuespiller/
programleder, men her handler det om kropp.
 Et eksempel til på det samme:
Bilde 24. To kvinner avbildet som personer, tema: kropp: Aksel Hennie i kategorien
 (som jeg dessverre ikke tenkte på å lage da jeg begynte kodingen) beskytter.
Menn som driver med sport, blir gjerne avbildet som sportsutøvere:
Bilde 25. Petter Northug som skiløper.
Kvinnelige sportsutøvere blir avbildet som mødre:
Bilde 26. Gro Hammerseng som mor.
Mye rart på en gang: Kropp, helsefremmende trening, kvinne som illustrerer, perifert plassert, ikke synlig ansikt. Såvidt synlig er våghals Jarle Andhøy, sentralt plassert:

Bilde 27.
Konklusjon
Så, for å oppsummere: Det er tydelig at Dagbladets forsidebilderedaktør foretrekker kvinner som er opptatt av helse, ernæring og trening, både for å forebygge sykdommer, og for å bevare en slank og smekker kropp; som mener at det er viktig å ta seg godt ut, både når det gjelder kropp og utseende generelt; som tar initiativ i senga, og i spørsmål om sex, dating og samliv; som har et rikt følelsesliv, og som gjerne vil ha dype samtaler om sitt indre sjeleliv; og som gjerne lytter til gode råd om kompliserte ting som økonomi, reisemål, og utdannings- og yrkesvalg.

Og som er – vel, som er +/- 23 år, slank, pen, har et nordisk utseende, og som ikke er prippen når det gjelder å by på seg selv og kroppen sin – og som til og med ofte er mer opptatt av å få oppmerksomhet for sin kropp enn for sitt ansikt.

Og som ønsker seg en mann som tar seg av henne, som beskytter og forguder henne, og som forsvarer hennes ære når den blir truet; som gjerne er en våghals, som tør å utfordre naturkreftene, og sette seg hårete mål; som er mann nok til å sette seg i begivenhetenes sentrum når viktige politiske og samfunnsmessige spørsmål er på dagsorden; og som kan gi henne råd om kompliserte ting, som økonomi og yrkes- og utdanningsvalg.

Så hvem er billedredaktør for Dagbladets forsider? Etter nøye overveielse, og basert på en grundig gjennomgang av alt tilgjengelig bevismateriale, kan jeg vel ikke komme til noen annen konklusjon enn at den billedredaktøren, vel, det må vel være ... meg.

Vel vel.

Avslutning
Til slutt må jeg kreditere noen inspirasjonskilder for denne posten: Som jeg nevnte innledningsvis, har redaktør i Fett, Charlotte Myrbråten, skrevet en glimrende artikkel med tittelen «Db.no ødelegger for likestillinga», hvor hun påpekte misforholdet mellom fremstillingen av kvinner på Dagbladets nettsider, og det faktum at de holder seg med noen av Norges mest profilerte feministiske skribenter.

Videre hadde Karl Kristian Rådahl Kirchhoff for litt siden en fin «Dagbladet illustrerer»-serie på sin profil på Facebook, som jeg sikkert hadde i bakhodet da jeg satte i gang dette prosjektet.

Og synes du dette var artig, så har jeg skrevet en likeså artig post her på bloggen min tidligere, under overskriften «Likestilling ødelegger for Dagbladet».

19 kommentarer:

  1. Veldig kul oppgave! Ingen overraskende funn, men poenget er likevel å få belyst med tall hvor skjevt denne framstillinga faktisk er.

    Journalistisk tips: legg fram konklusjonen først om du vil at flere skal lese. Akademiske tekster er fine på Blindern men tror du får fram poenget ditt bedre om du tenker mer som en journalist;) (en god en, mao ikke de som jobber i DB)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Idun,

      Takk for hyggelig tilbakemelding!

      Du har sikkert rett i det du skriver om det rent dispositoriske, men her var den induktive prosessen et poeng i og for seg selv, så on balance ble det det som fikk forrang.

      Slett
  2. Dette må være det aller dummeste jeg har lest. Noensinne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den kommentaren, min gode mann, representerer alt som er galt med internett.

      Slett
    2. Så du så deg nødt til å toppe det?

      Kanskje du har lyst til å forklare _hvorfor_ det er så dumt?

      Slett
    3. Har du lest mye du eller, Ole Jacob?
      PS Forventer ikke svar.

      Slett
  3. Takk for analysen! Veldig bra noen tallfester galskapen.

    SvarSlett
  4. Ole Jacob Johansen, tidligere reserveordfører i Asker kommune. Foe en trangsynt idiot.

    SvarSlett
  5. Imponerende stykke helt bortkastet arbeid.
    Dagbladet ønsker å selge aviser.
    Det er min analyse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vitenskapelig analyse av systematisk vridning av syn på kjønn = bortkastet arbeid. Gotcha. For det kan jo ikke tenkes at man på grunnlag av harde fakta kan sørge for, på sikt, å få slutt på denslags nonsens. Det er jo ikke sånn man har fått bukt med en rekke andre feil i samfunnet.

      Ja, jeg er sarkastisk.

      Slett
  6. Imponerende analyse! Sier mye om samfunnet vi lever i. Ingenting overraskende, men likevel litt provoserende å se tallene.

    SvarSlett
  7. Interessant lesning og forskning, men du har tydeligvis ikke lest alle sakene. Den om Sara Teigen, Jahn Teigens datter, handler om at hun er kunstfotograf, ikke musiker, og har brukt et nakenbilde i en større utstilling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig at du synes dette var interessant!

      Svaret på dette er at du har helt rett, jeg har ikke lest alle sakene; faktisk har jeg ikke lest noen av sakene i det hele tatt.

      Hva som stod om denne saken inne i avisen, er likegyldig for analysen, som utelukkende var ment å undersøke om det fantes en systematikk i bruken av bilder på Dagbladets forsider; og dernest – om en slik systematikk faktisk fantes – å trekke slutninger på bakgrunn av denne.

      Uansett om dette var et bilde av en naken Sara, eller om det var Saras bilde av en naken dame, er det faktisk nakenhet som er tematikken her, og som bildet av Sara illustrerer; og at det (i) kan tolkes på to ulike men like valide måter, og (ii) den mest nærliggende tolkningen (uten annen informasjon enn det som fremkommer gjennom ord- og billedbruk på Dagbladets forside, samt selvsagt vår felles generelle erfaring med Dagbladets forsider, og hvordan de vanligvis formidler mening) er at det faktisk var Sara som var den nakne – mener jeg favoriserer min kategorisering av dette bildet, altså at fokus på kropp trumfer fokus på profesjonell ferdighet (på forsiden. Hva som står inne i avisen, vet jeg altså ikke noe om, og er heller ikke relevant.)

      Ellers vil jeg legge til at all slik koding innebærer et stort monn av subjektivt skjønn; jeg har (selvsagt, for dette er et uhøytidelig enmannsprosjekt) ikke fått noe av dette fagfellevurdert, ikke hatt kontrollgruppe for kodingen, ikke blitt finanisert av noen, ikke hatt noen redaktør, og så videre.

      Så derfor: Ikke stol på meg! Sjekk selv! Jeg er ganske sikker på at man kan klikke seg gjennom alle Dagbladets forsider de siste månedene her: https://dagbladet.buyandread.com/buy.htm?pub=170&tab=archive&date=20120229

      Slett
  8. Nu måste du tala om vad det är för fel med att ha fler kvinnor än män på Dagbladets förstasida. Din förutfattade mening är att bilderna är valda av en kåt 14-åring. Du visar sedan att fler kvinnor än män förekommer på Dagbladet men drar sedan ingen slutsats av ditt resultat. Eller är slutsatsen att bildurvalet är gjort av en 14-åring. I så fall torde detta vara fel och undersökningen kan kastas i papperskorgen.

    Börjar inte ni i Norge också tröttna på att könsräknandet?

    SvarSlett
    Svar
    1. "Slutsatsen" kan du lese under overskriften "konklusjon".

      Norge har fem millioner innbyggere; hva de er eller ikke trøtte av, er et empirisk spørsmål; de tallene har jeg ikke, så det kan jeg dessverre ikke svare på.

      Slett
    2. Jag är ett exempel på slarvig svensk. Jag ber om ursäkt för att jag inte läste hela materialet innan jag kommenterade.

      Men jag upprepar: Är det så konstigt att kvinnor oftare förekommer på bild kopplat till sensualism. Så sker även i tidningar som drivs av kvinnor. Jag tror ditt sätt att räkna och behandla materialet är lite ålderdomligt. Det är viktigare frågor som återstår för feminismen att ta itu med än att räkna kvinnor och män.

      Är det variansanalys du använt? Du borde ha nämnt detta och även hur du kom fram till dessa faktorer.

      Slett
  9. Først vil jeg skryte av et godt gjennomført blogginnlegg. Tallene overrasker meg i det hele tatt, selv om jeg stiller meg litt skeptisk til måten du vinkler eksemplene på, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Det ble bare litt overtydelig i hvilken leir du står.

    Dette problemet for likestillingen blir ikke bedre før hippiene i det minste innrømmer at de sto for en utvidet varekapitalisme når de liberaliserte sex. På lik linje med en tøylesløs økonomisk liberalisme, skaper seksuell liberalisme et marked(det det også oppstår tilfeller av både rikdom og kronisk fattigdom). Sex har fått en normalisert verdi, på linje med det meste annet i dag. Og jeg tror ikke akkurat at Dagbladet har lyst å selge mindre aviser for tiden, uansett hvor blodrøde de måtte bli i kjernen. Så lykke til, ihvertfall. Jeg er interessert i høre på dersom noen har forslag til utbedring, det er alltid morsomt.

    SvarSlett
  10. Tallene overrasker meg ikke* i det hele tatt(...)

    SvarSlett
    Svar
    1. [Beklager sent svar, vi har litt dårlig nettilgang på hytten vår.]

      Takk for skryt, og gjennomtenkt kommentar!

      Du reiser noen interessante problemstillinger i det du skriver, skal prøve å kommentere så godt jeg kan:

      For det første: Å gi hippiene skylden for «en utvidet varekapitalisme» med kropp/kvinnekropp/sex (heretter forkortet til «sex») som de(n) aktuelle varen(e), er vel litt det samme som å gi Evolusjonen skylden for uetisk behandling av pandabjørner, eller å gi Familien skylden for konebanking: Vi må skille mellom (en) nødvendig(e) forutsetning(er) (evolusjonen skapte pandaene, familien skapte mann og kone) for at et fenomen skal inntreffe, og andre aktørers (senere) atferd innenfor den etablerte institusjonen/overfor den legaliserte handlingen/«skapte tingen». (Og i parentes bemerket, etter denne spuriøse logikken er alkohol min favoritt-ting å forby, helst globalt. Alkohol er en nødvendig forutsetning for så utrolig mye galt, og som enkeltstående politisk grep tror jeg et absolutt alkoholforbud hadde hatt de suverent største positive sosiale ringvirkninger.)

      Jeg er dermed ikke uenig i at liberalisering av sex er en forutsetning for at man kan behandle det som en (legal) vare, men mener at det går et viktig skille mellom liberalisering av feltet (som hippiene kanskje er/var (med)ansvarlige for) og det jeg på et samfunnsgeografiemne på Blindern lærte å kalle kommodifisering (altså «to make (sth) into a commodity» (vare)), som de som passer inn under i hvert fall min personlige forestilling om hvordan hippier var, ikke var spesielt interesserte i.

      Dessuten følger det av problembeskrivelsen (seksuell frigjøring > sexmarked) at løsningen er å sette i gang en «illiberaliseringsprosess» av sex, noe som jeg både er mot, og ser på som helt urealistisk (per i dag, men hvem vet hva fremtiden vil bringe).

      Dessuten anser jeg «hippier» som en litt ubestemmelig analytisk kategori, kanskje likeså mytisk som reell? Dessuten vet jeg ikke helt hvem som i dag skulle stått frem som representanter for denne gruppen mennesker og «tatt ansvar»: sekstiåtterne (for eksempel) er per i dag (i) pensjonister, og (ii) i hvert fall ikke hippier.

      Dessuten hadde vel ikke den seksuelle frigjøringen på seksti- og syttitallet skjedd om ikke tjuetallet hadde funnet opp seksuelt frigjorte kvinner, og sen-viktorianerne funnet opp seksualitet. Så å gi hippiene eneansvar for dette, mener jeg er urimelig.

      For det andre: Du har kanskje eller kanskje ikke rett i at jeg tilhører en «side»; men i og med at denne min hypotetiske posisjonering her er sub-tekstuelt implisert, forbeholder jeg meg retten til å avstå fra å gjøre den eksplisitt kommentert (det er ellers nok av tekster her på bloggen min hvor jeg står meget klart frem med hva jeg mener om saker og ting).

      Når det er sagt, så mener jeg at jeg ikke, i hvert fall ikke bevisst, har «vinklet eksemplene», men derimot forsøkt å gi eksempler som illustrerte de overordnede/systemiske/statistisk observerte tendensene. Det har naturlig nok medført at jeg ikke har tatt med bilder som gikk mot tendensen (bilder av menn i rollen som «far», som det var ett eller to av i mitt materiale, er et godt eksempel på det): det ville blitt en meget lang post om jeg skulle tatt med alle Dagbladets forsider/forsidebilder fra den angjeldende perioden, og jeg har derfor måttet velge ut et representativt utvalg.

      For det tredje: Du skriver at du tror at Dagbladet ikke «har lyst til å selge mindre aviser for tiden», og impliserer at de dermed ikke har noen god grunn til å gjøre noe med forsidene sine. Til det er det vel å si at knapt noen norsk avis selger mindre aviser «for tiden» sammenlignet med sine egne historiske opplags- og lesertall; samtidig som det knapt er noen norsk avis som har en sammenlignbar bruk av sex og kvinnekropp på sine forsider. Tilfeldig? Neppe.

      Slett