Gi oss et mer tilgjengelig universitet!

[Oppdatering 14. februar: Det har kommet meg for øre at det skulle være Domus Nova, og ikke Domus Bibliotheca, i twittermeldingen fra @UniOslo under.]

[Oppdatering 13. februar, 13:15: I dag fikk jeg følgende twittermelding fra @UniOslo: «Vi utvider åpningstidene i GSH og Domus Bibliotheca. Og lang åpningstid i Realfagsbiblioteket som åpner 14. mars.» Kuli! Så får vi alle glede oss til vi får erfare den praktiske operasjonaliseringen av dette kvitteret, og hver især bedømme om man er fornøyd (se også kommentar om dette på rektors blogg.]

Mange som meg liker å benytte seg av universitetets fasiliteter også på de mer odde tidene i løpet av en uke. Dessverre er det slik at en så fortjenstfull aktivitet i altfor stor grad møtes av stengte dører: Blinderns ubestridt fineste lokaliteter, både å være i og å lese i, har en sørgelig begrenset åpningstid: Biblioteket Georg Sverdrups hus (GSH) stenger klokken 19:45 i ukedagene og klokken 15:00 på lørdager, og er ikke åpent på søndager; Sophus Bugge stenger klokken 20:00 i ukedagene (18:00 fredager), og har ikke åpent i helgene, bortsett fra i tiden frem mot eksamen.

At så mange blir abrupt avbrutt i sin lesing, og husjet ut av en (alltid vennlig, men likefullt bestemt) vekter når det nærmer seg stengetidene – idet de faktisk er i ferd med å foreta seg det som helt klart må betegnes som en av kjernevirksomhetene ved et universitet, nemlig å lese og lære – synes jeg er noe i nærheten av en tragedie, men også en klar indikasjon på at etterspørselen etter muligheten til å kunne benytte seg av universitetets beste bygninger litt lenger, helt klart er til stede.

Foajeen i Georg Sverdrups Hus. For et bibliotek vi har, dere.

Ja, jeg har kort, og kan dermed forflytte meg ned til Helga Eng eller opp til SV-fakultetet – men jeg skulle gjerne hatt valget, og tilgangen til litteraturen, og den fine roen som er for eksempel i GSH. Og hva med alle dem som ikke har korttilgang, men som kommer til det fineste biblioteket på landets største  universitet, for å benytte seg av samlingene der?

For en tid siden lagde jeg en oversikt over alle de argumentene jeg kunne komme på for at GSH skulle utvide sine åpningstider (se bombepunktliste nederst i denne posten), og sendte den blant annet til biblioteksdirektøren. Jeg fikk for så vidt et meget hyggelig svar, men enn så lenge har åpningstidene forblitt uendrede. Jeg prøver meg derfor igjen, kanskje tiden endelig er moden for å prioritere akkurat dette.

Men først vil jeg trekke to nye momenter som har dukket opp siden den gang inn i bakteppet for denne oppmodningen:


For det første: Onsdag (8. februar) denne uken rapporterte Universitas om universitetets studieavdeling sitt forslag om å kaste ut studenter som har for lav studieprogresjon. Det er mulig at Universitas (som de pleier) hadde spisset denne saken litt, men etter å ha hørt Ole Petter (som jeg kaller ham) i debatt med Kim (som han kalte ham) på Dagsnytt 18 torsdag, virker det som om rektors hovedproblem med forslaget var hvor kjipt det kunne fremstilles i media når man faktisk sa det som det var – og ikke nødvendigvis det konkrete innholdet.

Uansett, detaljene i dette forslaget er ikke mitt fokus her. Derimot vil jeg ta tak i noe av det rektor sa på Dagsnytt 18, og noe av det han skrev på bloggen sin samme kveld. Han sa blant annet at «forutsetningen for en innstramning er en bedre oppfølging av studentene» (bloggen); at det dreier seg om «gjensidige forventninger» (bloggen); og at man inngår en gjensidig «sosial kontrakt» når man kommer som student til universitetet (Dagsnytt 18).

På et mer generelt plan er min umiddelbare kommentar til dette at jeg har gått noen semestre på Blindern nå, og er enn så lenge ikke på noen måte blitt overbevist om at verken mengden eller innholdet i den innsatsen universitetet har gjort for meg, bør kunne gi dem noen form for legitimitet til å kunne straffe meg for mangel på det samme (utover det de allerede gjør, for eksempel ved å gi meg en dårlig (eller ingen) karakter på en eksamen jeg ikke har lest til). Derfor tenker jeg at UiO bør begynne i den riktige enden, nemlig å oppfylle helst litt flere av de forventningene studentene har til dem, og så gradvis og litt over langs forvente at disse blir gjengjeldt. Jeg er skjønt enig i de tiltakene som ble trukket frem av lederen i NSO i løpet av debatten på Dagsnytt 18, men mener utover dette at et mer tilgjengelig universitet absolutt bør stå på den listen, og at utvidede åpningstider ved våre bibliotek bør være et minstekrav.

For det andre, og denne er av den spekulative sorten: Jeg tror at en meget uheldig utilsiktet konsekvens av den nåværende incentivstrukturen rundt de vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren er at den favoriserer produksjon av tekst, og ikke lesing av tekst: Man får poeng (altså penger, men poeng høres ut som noe annet og kanskje litt penere enn penger så da sier man poeng selv om det egentlig bare er snakk om penger) for å publisere en tekst, for eksempel i et tidsskrift, men man får ingenting for å lese noe som andre har skrevet (og heller ikke noe særlig ekstra for å tenke, forstå, eller reflektere rundt en tekst, samarbeide, undervise, formidle, diskutere, osv). Så derfor: Å skrive = forhåpentligvis penger, mens å lese = sannsynligvis bortkastet, ikke-innbringende tid.

Min spådom er at dette fører til (og jeg tror allerede i meget stor grad har ført til) mer tekst og færre som leser dem, altså færre lesere per produsert setning. Men viktigere er det at i og med at det blir rasjonelt å kanalisere ressursene dit de produserer mer tekst, som altså potensielt gir mer penger, heller enn til å prioritere å legge til rette for at tekstene skal leses, som altså er penger-ut-av-vindu' – vel, så er det jo heller ikke noen god grunn til å bruke ekstra ressurser på å øke åpningstidene ved bibliotekene.

Oida! Eh, vent litt, den øh hm eh jeg hadde vel egentlig ikke håpet at den tankerekken skulle føre meg akkurat dit. Ok, glem alt det der.

Uansett, her kommer listen min med argumenter. Og, om du ønsker å være vår kjære rektor Ottersen behjelpelig med å oppfylle sin del av den sosiale kontrakten du og han har inngått, oppfordrer jeg deg til å sette inn alt det du selv opplever ikke er så tilgjengelig som det burde være, der hvor det i mine formuleringer nå står GSH. Og send ham en mail (rektor@uio.no), ellers får han jo ikke vite om det.

Altså:

• GSH er langt det fineste bygget på Blindern. Det er det beste stedet å lese. Det har den mest omfattende boksamlingen. Gitt dette, bør det være en selvfølge at GSH er det absolutt mest tilgjengelige bygget vi har.
• Studenttallet øker, og ser ut til å fortsette å øke. For at alle skal få kunne lest, må byggene være åpne. Selv tidlig i semesteret kan det være vanskelig å finne en lesesalsplass. Frem mot eksamen er det rimeligvis enda verre. Utvidede åpningstider kan spre studentmassen, slik at det blir mindre press på de mest populære tidene, og dermed gi et bedre tilbud til alle.
• Demografien blant studentene endrer seg. Gjennomsnittsalderen har økt, og er økende. Mange studenter er etablerte med familie, eller studerer på deltid. Dermed vil mange måtte bruke odde tidspunkter på døgnet, eller i løpet av uken, til å studere. Åpningstidene bør ha en fleksibilitet som motsvarer disse endringene i studentmassen.
• UiO er opptatt av å være et universitet som kan hevde seg internasjonalt. Sammenligner man åpningstidene på GSH med de beste universitetene i utlandet, kommer man sørgelig til kort. Det er ikke uvanlig at et bibliotek er åpent 24 timer i døgnet for eksempel i USA eller Storbritannia.
• Jeg er blitt fortalt at et argument mot utvidede åpningstider er et krav om det alltid skal være profesjonelle bibliotekarer tilstede. Det er ingen grunn til at man ikke skal kunne løse dette på andre måter, for eksempel med vakthold, eller begrenset mulighet til å få hjelp eller låne bøker før og etter en definert kjernetid. Det er ikke uvanlig i land vi bør kunne sammenligne oss med at et bibliotek er bemannet i en viss periode på dagen, men at det likevel er tilgjengelig resten av døgnet.
• En av de viktigste grunnene til å drive et universitet, må vel være at folk skal lære ting. Det er noe i nærheten av en tragedie å være på GSH når det nærmer seg tre på en lørdag, eller kvart på åtte på en hverdag. Som oftest er det fullt opp av lesende og jobbende studenter, som blir brutalt avbrutt i sine studier. Det er direkte kontraproduktivt å kaste ut ivrige og hardt arbeidende studenter, som faktisk er i ferd med å utføre og oppfylle nettopp det som er en av kjernevirksomhetene til et universitet, nemlig å studere. Skal UiO bli et universitet av internasjonalt format, må man ikke kvele den virketrang som finnes blant studentene, men legge til rette for at den kan utfolde seg mest mulig.
• Studentene er misfornøyde med åpningstidene. Utvider man åpningstidene, blir studentene mer fornøyde. Mer fornøyde studenter er bedre enn mindre fornøyde studenter.

Til sist, en liten oppfordring til litt hverdagsaktivisme: Hadde det ikke vært superkult med en samlet studentaksjon for å få til dette. Kanskje et samarbeid mellom fagutvalgene rundt omkring på institutter og fakulteter, og studentparlamentet?