mandag 8. august 2011

Litt mer om begrensning av nettanonymitet: å rette baker for smed

Som jeg har skrevet om før, tar nå mange til orde for å begrense muligheten til anonyme ytringer i nettmedienes kommentarfelt. En del av argumentasjonen går på at anonym nettkommunikasjon « ... kan ha skapt et klima for ekstreme ytringer som kan ha næret Anders Behring Breivik» (jeg har forklart hvorfor jeg er kritisk til dette her).

I et mer overordnet perspektiv mener jeg at dette forslaget har klare likhetstrekk med andre grep som tas for å forhindre ting man ikke liker, som jeg synes best kan forklares som varianter av den gamle parabelen om å rette baker for smed: Å gjøre et grep som er enkelt og billig (avrette bakeren, som man tross alt har en til av), fremfor å foreta seg noe som kanskje mer utfordrende, kostbart eller komplisert (avrette smeden, og dermed måtte lære opp en ny smed/tiltrekke seg en fra et annet sted, som kanskje utnytter situasjonen og krever bedre lønns- og arbeidsvilkår).

Forslaget om å hindre en potensiell grobunn og motivering for fremtidige gale massemordere ved å forby anonyme innlegg i nettmedier (billig, men sannsynligvis minimal effekt), minner om forsøket på å forhindre prostitusjon (komplisert og sammensatt problematikk) – og derigjennom (må vi tro) å hjelpe kvinner ut av en vanskelig tilværelse – ved å kriminalisere kjøp av sex (billig og uforpliktende); eller om de tullete og smålige debattene for og imot skolefrukt (billig, uansett om du er for eller i mot), som overskygger den viktige debatten om kvalitet i skole og lærerutdanning (langvarig, komplisert, og potensielt dyrt); eller de endeløse diskusjonene om bruk av hijab i forskjellige sammenhenger (billig, uansett om du er for eller imot), som overskygger den viktige debatten om integrering og samling om felles verdier i samfunnet vårt (potensielt dyrt, i alle tilfeller mer komplisert og utfordrende).

I Wessels opprinnelige dikt ender man med å ta livet av en uskyldig mann; i iveren etter å begrense hatefulle ytringer, kan vi risikere å også begrense frie ytringer. Det bør det ikke være verdt (vet at jeg har postet denne tegningen før, men den passer her også):
 

5 kommentarer:

  1. Hei !

    Ettersom det virker som du "har tenkt litt lenger".. kan du si noe om DLD -saken ( datalagringsdirektivet?
    Jeg kunne trenge å høre noen flere tanker før jeg gjør meg opp min egen mening - og vel, du virke som en smart person, så..?

    NN

    SvarSlett
  2. Hei NN, takk for ros!

    Spørsmålet ditt er litt av en utfordring, jeg er også langt fra en ekspert på akkurat dette. Diskusjonen rundt DLD er jo også en litt annen enn den rundt anonymitet på nettet, som jeg tenker primært er en debatt som dreier seg rundt demokrati og ytringsfrihet, altså i bunn og grunn hva som skal være kriteriene for et godt offentlig ordskifte og meningsdannelse.

    Diskusjonen rundt DLD handler mer om i hvor stor grad vi skal tillate staten å overvåke oss, altså i hvilken grad, og på hvilket grunnlag, staten skal kunne gripe inn i privatlivets fred.

    Generelt er dette en diskusjon hvor de fleste vil være enige i at vi må finne en balansegang. Kan vi ser for oss et samfunn helt uten mulighet til overvåkning? De fleste av oss vil ønske at det i noen tilfeller skal være mulig å overvåke for eksempel en telefonsamtale når det er en meget vel begrunnet mistanke om at overvåkningen kan avverge alvorlig kriminalitet.

    På den andre siden må vi ha noen grenser. De færreste av oss vil for eksempel ha en toveis teleskjerm i alle rommene vi oppholdder oss i (jf. Orwells 1984). Slik er det kanskje idealer som står mot hverandre her, borgernes sikkerhet på det ene siden, og personvernet på den andre.

    DLD er nok et ganske dramatisk inngrep i denne balansen, et stort skritt mot mer overvåkning. Til nå har det vel vært slik at man må ha en god grunn (til og med en rettslig kjennelse) for å overvåke noen, men etter DLD vil altså all data bli lagret uten å skille mellom hvem den kommer fra. Et stort inngrep i personvernet, alle er nærmest antatt skyldig, og kanskje det strider mot FN's menneskerettighetserklæring artikkel 12: «Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse[...]»

    Fortsetter under..

    SvarSlett
  3. Likevel er dette en diskusjon hvor jeg synes at de som er for har fått et overtak, og de som er mot er litt på defensiven. Litt av grunnen til det, tror jeg er at det er så mye lettere å argumentere for – vi skal jo avverge terror, og terror er jo det mest forferdelige som finnes, og da må vi ikke sky noen midler, så fremt det ikke i for stor grad hefter oss i vårt daglige liv – og det vil jo ikke dette. Og om du ikke har noe å skjule, så er det vel ingen grunn til at din kommunikasjon skal være hemmelig for dem som vil beskytte oss?

    Argumentene for er mer vage, mer ideelle, og går mer på at vi ikke vil ha denne typen totalitære overvåkningsamfunn.

    Ellers har jo aksjonen stopp DLD vært i media et par ganger de siste dagene, med noen gode poenger, sett i lys av 22. juli: Det ser vel ut til at uansett vhor mye overvåkning vi hadde hatt, hadde vi ikke kunnet stoppe en person som ABB - men om han hadde kommet til å nevne dette for noen, kunne det vært håp om at denne personen hadde sagt fra til politiet. Men, om vi svekker tilliten mellom borgere og myndighetspersoner i samfunnet vårt, så blir terskelene høyere for å gå til øvrigheta med informasjon om andre. Derfor er det kanskje ikke mer overvåkning som er veien å gå, men derimot å bygge enda mer tillit – og det kan til og med vise seg at det vil være et mer effektivt middel mot terror, om det skulle være målet.

    Og i tillegg slipper vi alt det andre, som for eksempel at data kan komme på avveie og misbrukes. Alt i alt er jeg sterkt imot DLD.

    Ellers er vel DLD mer eller mindre en tapt sak, er det ikke? Vedtatt av Stortinget i april (se f.eks. her: http://no.wikipedia.org/wiki/DLD), Høyre sikret flertall selv om det gjorde veldig vondt for mange av deres representanter (Høyres Torbjørn Røe Isaksen om DLD: http://konservativ.no/2009/07/si-nei-til-datalagringsdirektivet/).

    Vet ikke om en innføring eventuelt kan få en rettslig prøving i Norge, slik det har skjedd i en del andre EU/EØS-land. Flere land har i ulik grad vært skeptiske til direktivet, som det står mer om på wikipediasiden som jeg lenket over.

    Masse mer info og motargumenter finner du på sidene til stopp DLD: http://stoppdld.no/ (men som du ser, ikke noe aktivitet siden før avstemningen i Stortinget).

    Siden du spør, har du sikkert tenkt på dette selv - hva er din egen mening om saken?

    SvarSlett
  4. D var d da :-)
    Georg Apenes, tidligere sjefen i Datatilsynet advarte sterkt mot DLD bl a.. og da begynte jeg å reflektere mer over hva hva dette innebærer for oss som individer osv.. men d er vanskelig, som alt dette med internett også innebærer..
    Jeg tenker vel egentlig at vi holder på å oppgi kontrollen over privatlivet vårt på litt for mange områder uten at vi siden får noen second chance til å gjøre om på dette.. og derfor burde trå litt mer varsomt og ikke vedta lover vi ikke verken kjenner omfanget av eller er så overbevist om ( jeg mener, Høyre fex var jo svært ambivalente) ; noen ganger så oppfatter jeg styresmaktene ( for ikke å ta ett parti ) er litt for ivrige etter å tekkes det store fellesskapet istedefor å tenke selv.
    Jeg mener, d er flere land i Europa fex som ikke vil ha noe DLD, så hvorfor skal vi være mer ivrige enn dem når d er så omstridt?

    Dette ble surrete.. du skulle ikke spurt! NN :-)

    SvarSlett
  5. Surr surr, enig at dette er komplisert!:-)

    Synes poenget ditt er godt, om vi stadig flytter på grenser mister vi kanskje av syne noen av de gode idealene samfunnet vårt bygger på. Vi er jo ellers flinkest i klassen når det gjelder å implementere EUs direktiver i vårt lovverk, men som du sier, noen ganger bør vi kanskje vurdere å tenke selv heller enn bare å følge strømmen.

    Og du har rett, noen store lovendringer, særlig når det gjelder tilslutning til overnasjonale lovverk, er som oftest ugjenkallelige.

    Apenes var en bauta ja, synd at han ikke lenger holder oss i ørene når det gjelder slike ting som dette. Han er vel også Høyremann, om jeg ikke husker feil?

    SvarSlett