lørdag 27. august 2011

Ikke mat trollene!

I kjølvannet av tragedien 22. juli har vi fått en debatt om debatten: Hvordan skal vi møte og imøtegå ytringer som er hatske, fremmedfiendtlige, og fundert på en feilaktig fremstilling av virkeligheten? Særlig anonyme debatter i nettmedienes kommentarfelt, og forskjellige mer eller mindre blå-brune blogger og nettfora, har blitt utpekt som om ikke en årsak til at dette forferdelige kunne skje, så i hvert fall som medansvarlige i å skape et tankeklima hvorfra en person har utledet og rettferdiggjort en slik ekstrem handling. I hvilken grad denne analysen er korrekt, skal jeg ikke gå inn på her (men jeg har skrevet mer utførlig om relaterte ytringsfrihetsspørsmål og nettanonymitet blant annet her og særlig her). Derimot ser det ut som om manges respons i disse dager springer ut av en analyse tilnærmet lik denne, som for eksempel kunnskapsminister Kristin Halvorsens «Jeg skal si ifra»-kampanje på Facebook.

Kunnskapsminister
Kristin Halvorsen.
Halvorsen skriver at hun «lenge vært frustrert over nettdebatter med usakligheter og rasistiske kommentarer», og at «vi burde vært flinkere til å svare på den slags kommentarer». Hun oppfordrer blant annet til å skrive kommentarer som imøtegår fremmedfiendtlige innlegg, og korrigere innlegg som baserer seg på faktafeil. Jeg betviler ikke intensjonen, og strategien kan kanskje lykkes i noen tilfeller. Altfor ofte tror jeg likevel at dette er en kontraproduktiv måte å tilnærme seg debattene på.

Strategien over forutsetter nemlig (i) den klassiske kraften-i-det-bedre-argument-tanken, og (ii) at alle hele tiden er villige til å justere sin virkelighetsoppfatning i møte med bedre argumenter. Slik er det selvsagt ikke. Noen vil aldri ønske å gå inn i et konstruktivt ordskifte hvor dialogdeltagerne kontinuerlig bygger kunnskap sammen i møte med hverandres fakta og argumenter, men deltar derimot bare for gleden i å sabotere. Jeg snakker selvsagt om troll.

Gjennom folkemytologien lærer vi at når trollene kommer ut i lyset, så vil de sprekke. Problemet er at disse trollene sitter trygt bak PC-ene sine i et eller annet dulgt rom (gjerne på en liten hybel, eller hjemme hos sine foreldre). Der vil vi aldri nå dem via nettet, og de vil heller aldri ha noe ønske om å bevege seg ut i noe dagslys.

Derimot lever de av oppmerksomhet og respons: Jo mer vi responderer på deres håpløse argumenter og skrudde virkelighetsoppfatninger, jo oftere vi møter usaklighet med saklighet, jo mer vi prøver å irettesette aktiv sabotasje, hets, skittkasting, og hitling, jo mer ivrige vil de bli, og jo mer vil de vokse og trives (og formere seg? Kanskje ikke, men noen ganger føles det slik).

Den balanserte oppfordringen til vår felles nettatferd er derfor selvsagt å se sin meddebattant an: er det et troll, eller er det et menneske? Og så overse trollene, og diskutere med menneskene.

Kanskje det fortsatt er slik at troll sprekker når solen skinner på dem. Men å få nettrollene ut i lyset, det klarer vi aldri. Ikke mat trollene! 

6 kommentarer:

  1. Jeg er ikke helt enig. Jeg er enig i at intensjonen ser for seg et noe utopisk resultat. Jeg er likevel for forsøket og gjennomføringen. Det er fordi det vil vis at det er uenighet. En diskusjon vil gi mindre radikale personer mulighet til å se andre alternativer. Det vil skape et rom hvor diskusjon er går greit. Over tid kan man også flytte på holdninger i det politiske landskapet, men dette er langt frem i tid. Med en en åpen diskurs vil de mest radikale ikke kunne komme med de mest fjerne påstander uimotsagt. Dermed vil ikke det fjerneste ideene sprees som ild i tørt gress. Jeg tenker helle 'Discuss og die'

    Ove

    SvarSlett
  2. Godt poeng!

    Jeg mener ikke at man skal unngå debatter eller debattfora, men at man ikke skal snakke direkte til trollene eller oppmuntre dem. Men å tenke at man henvender seg til andre som også er inne på en tråd, og skrive for dem, det er jeg selvsagt helt for, og gjør selv når jeg har overskudd til det. Da viser man som du sier at det finnes alternativer og uenighet, og det er bra.

    Men for å overleve i nettfora synes jeg vi alle må (i) bygge opp en litt høyere toleranse for alt det gærne, og slutte å ta oss nær av det, og (ii) lære oss å gjenkjenne et troll når vi støter på det. De sosiale mediene er jo en ny type møteplass (bare tekst, ingen kropp, lav terskel), og da må vi også se hva det gjør med oss alle, og at noen benytter anledningen til å spre alt sitt agg. Disse personenes meninger bør vi ikke respondere på som meninger i det hele tatt, men bare som patologier.

    Pick your battles!

    SvarSlett
  3. Har du noen gang diskutert heftig med en person du virkelig ikke når inn til og som er uenig med deg i alt (noen virker det som bare SKAL være uenig uansett), for så å snu deg rundt og høre at "trollet" har adoptert dine eksakte ord og meninger i en annen diskusjon. Det har skjedd meg, og hva gjør man? Man tenker at; åh.. da gikk det altså inn noe allikevel. Det handler oftest om lite eller ingen kunnskaper, eller feilinformasjon. Og til sist; Ja det finnes slike troll, som man må velge å ikke vie oppmerksomhet, slik at en kan bevare eget pågangsmot og kanalisere energien til de det faktisk kan nytte å snakke til. MEN om man bare får en av 20 til å gå hjem og tenke seg om, og som kanskje har begynt å åpne øynene litt, så mener jeg at det var verdt anstrengelsen. Holdningsendringer tar tid.. men vi kan ikke gi opp. Lykke til, alle som vet hvordan det er å brenne for noe, men av og til er på randen av å gi opp.

    SvarSlett
  4. Hei Helene,

    Dette var både en meget fin kommentar, en solskinnshistorie, og en fantastisk positiv oppfordring, så jeg var egentlig fristet til å la den stå ukommentert (og selvsagt også fordi jeg ikke vil fremstå som surmaget og kverulerende, for hvem vil vel det). Jeg er ikke dypt uenig med deg (men kanskje litt mer utålmodig og ikke så flink til å debattere), men jeg vil likevel si to ting:

    Da den unge kjendisblogger Voe sluttet å blogge, oppgav hun som grunn alle de negative kommentarene på bloggen sin. Etter at hun sluttet, ble det en enorm økning i negative kommentarer på en annen meget kjent ung bloggers blogg (husker dessverre ikke navnet, er ikke helt inne i akkurat denne delen av bloggosfæren). Av det må vi slutte at de negative kommentarene ikke var rettet mot Voe spesielt, men kom som et resultat av at noen ønsker å være negative, og utøser sin negativitet der flest ser dem. Jeg har selvsagt en enorm sympati med og forståelse for at det kan være forferdelig ubehagelig for en ung jente å bli utsatt for masse hets og mobbing på sin egen blogg, men jeg tror likevel at det kan lindre litt om vi øker bevisstheten rundt trollingen, og blir bedre istand til å identifisere dem; og bli flinke til å si til hverandre at «det er ikke din skyld, det er ikke deg de er ute etter, det er ekstremt usannsynlig at de er farlige i den virkelige verden, det er meget sannsynlig at de generelt har et mye kjipere liv enn deg, uansett hvor fornuftig du er vil de være usaklige», og så videre.

    Den andre tingen er forholdstallene dine. Jeg er veldig negativ nå, men jeg får la det gå: i prosessen med å sprekke ett troll, har du kanskje gitt næring til 20 andre…

    Men alle situasjoner er forskjellige, og vi må styre vår nettatferd selv. Dine lykkeønskninger tar jeg med meg, og håper at andre også gjør det.

    SvarSlett
  5. HeiES!
    Jeg tror du har rett når det gjelder EKTE troll.
    Men det er ikke alltid lett å skille disse fra wannabe-trolls: de som fdaktisk mener det de sier og tror at hvis de får 21 Likes fra Beavis&Buthead ( + 17 Likes fra seg selv..) så er de konger og har rett i det de sier- da er det på sin plass å kommentere innleggene deres med korrigerende fakta og meninger, syns jeg. Joda, noen er faktisk så enkle at de mister litt futten over insisterende motargumenter. Dessuten, enkelte påstander syns jeg tidvis er direkte umoralsk å la få stå uimotsagt i det offentlige rom.. Men hvis du har noen helt gode gjenkjennelsestegn på 100% trolls, så tas tips imot med takk!
    Hepp!

    SvarSlett
  6. Hei på deg!

    Dessverre har jeg enda ikke rukket å utarbeide et hundre prosent ufeilbarlig trollometer. Mitt anliggende her er den generelle bevisstgjøringen; enn så lenge må nok hver enkelt av oss vurdere trollfaktoren hos dem vi møter på nett fra tilfelle til tilfelle.

    Men i tillegg til alt det som står over, som jeg er enig i man ikke kan trekke noen sikre regler ut fra, mener jeg at det er ett konkret kjennetegn på trolling som det kan være ganske lett å observere: et troll vil veldig ofte ønske å fremprovosere en eller annen form for ubehagsfølelse hos sine offer: sinne, redsel, flauhet, eller lignende. Om man da ikke rekker å ta et skritt tilbake og tenke seg om, vil mange av oss (og jeg har vært der selv) reagere med å trekke seg tilbake til en variant av en forsvarsposisjon, og derfra vil man gjerne ville forsvare seg, og da har vi det gående, og trollet har vunnet.

    I og med at jeg studerer til å bli lærer, og kommer til å undervise i samfunnsfag, er jeg blitt litt opptatt av dette fenomenet. Jeg vil gjerne kunne oppfordre elever til å delta i nettdebatter, og gjerne starte en egen blogg, fordi jeg tror det er ypperlig debatt- og skrivetrening. Da tenker jeg at det kan være et godt sikkerhetsbelte når man befinner seg midt i nettrafikken (nei nei nei, skal slutte med metaforene, lover) å i hvert fall vite litt om trolling, og helst å kunne identifisere dem. Mitt beste råd vil derfor være: Følg med på hva du selv føler! Skriver noen noe som du reagerer på eller på en eller annen måte føler er ubehagelig, så ikke svar! Det er ikke din feil, de er ute etter å få deg med på noe du ikke vil være med på, deres næring er din fortvilelse, og så videre.

    Selv om man gjerne tar slike ting tyngre når man er yngre, tror jeg likevel at vi alle kan ha godt av en lignende påminnelse, uansett alder.

    Vil ellers vise til Wikipediaartikkelen om trolling, som jeg synes er ganske god: http://en.wikipedia.org/wiki/Troll_(Internet)

    Til resten av det du skriver, kan jeg bare si en ting: tiltredes!

    SvarSlett