onsdag 21. desember 2011

«Denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang»

Under overskriften «Lærere raser mot testregime» melder Dagsavisen 19. desember at man i osloskolen i gjennomsnitt har nesten én elevtest per uke* gjennom skoleåret, at lærerne har fått nok av testiveren i kommunen, og at administrering og rapportering av prøveresultater stjeler tid fra viktigere pedagogisk arbeid.

Steffen Handal, sentralstyremedlen i
Utdanningsforbundet.
I dag (21. desember) ser jeg at Utdanningsforbundet vurderer å oppfordre sine medlemmer i Oslo til rapporteringsnekt av prøveresultater, som en protestaksjon mot testregimet (men hm: var det en idé å bare unnlate å administrere testen i utgangspunktet? Om man ikke har tenkt å rapportere resultatet, er det jo heller ikke noe særlig vits å kaste bort tid på å ta testen...?).

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H).
Uansett: Hva har så alt dette med tittelen på denne posten å gjøre? Vel, dette er faktisk et sitat fra skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, som falt da han i vår kommenterte sin strategi for snikkarakterifisering av barnetrinnene. Byråden hadde allerede fått avslag fra Utdanningsdirektoratet for et prøveprosjekt med karakterer i syvende trinn, ville forsøke seg på nytt med et litt endret opplegg, og sa altså at «denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang», og begrunnet det overfor Aftenposten med at
det var en omstendelig og svært arbeidskrevende prosess å søke om et slikt forsøk. Nå kaster vi ikke bort tid på det. Vi måtte ha oppslutning fra elevene, foreldrene, FAU, driftsstyret og Utdanningsforbundets Oslo-avdeling. Det var konsensus hele veien [dette er forøvrig en sannhet med store modifikasjoner], men Utdanningsdirektoratet ga oss avslag, sier byråden, som ikke tviler på at «nei-svaret» var instruert fra SV-statsrådens kontor.
Nå trakk byråden forslaget sitt til slutt, motstanden ble vel for stor. Likevel må moralen være at når man virkelig tror på noe, så må det være lov til å sette i gang med det, selv om det strengt tatt ikke stemmer overens med de direktiver man har fått fra oven. Og som byråden sier, og det tror jeg på, er det også i dette tilfellet garantert en «omstendelig og svært arbeidskrevende prosess» å få gjennomslag for et slikt forsøk.

Derfor: Om Utdanningsforbundet, og deres medlemmer i Oslo, ikke tror på den pedagogiske effekten av testregimet i osloskolen, bør de ikke søke om lov til noe fra noen som helst, men umiddelbart og på egenhånd starte arbeidet med å avvikle det.

* førtester, retester, forberedende prøver, kartleggingsprøver, Oslo-prøver, nasjonale prøver – som altså kommer på toppen av de vanlige vurderingssituasjonene en lærer må tilrettelegge for, for å kunne gi tilbakemeldinger på elevenes faglige fremgang.

torsdag 8. desember 2011

Hvor lang er en sekssiders oppgave?

Og hvor mye tekst kan man egentlig få til å se ut som seks sider? Etter vel overstått PPU-eksamen (sensuren faller om tre uker, men vi krysser fingrene for at det skal gå greit) er det nok flere enn meg som har erfart at mye tid går med til å endre på fonter og stiler og overskrifter og avsnitt, slik at tekstens lengde skal overholde de formelle kravene. Her er det mange muligheter!

Jeg har derfor gått litt dypere inn i hvordan man kan manipulere en tekst for å oppfylle et krav til sideantall, og hvor mye faktisk variasjon i lengde man kan få mellom oppgaver som likevel oppfyller kravet.
Dette er selvsagt en generell betraktning, og gjelder alle eksamensformer hvor krav til lengde er angitt i sidetall; men PPU-eksamenen er et eksempel godt som noen, og er ellers den siste eksamenen jeg har tatt. Så da blir det den. 
Vurderingskriteriene for eksamen i PPU angir følgende formaliakrav relevante for denne diskusjonen:
  • Tittel og mellomtitler
  • Sideomfang: hver oppgave skal være på 6 sider, 1½ linje, 10 punkts Verdana eller 12 punkts Times Roman. Avsnittsmarkering med dobbelt linjeskift.
I tillegg finnes det en ferdig formatert mal* til oppgavene, som har angitte stiler til overskrifter og underoverskrifter. Utfordringen her blir altså å finne yttergrensene i lengde, samtidig som formaliakravene oppfylles. Jeg forutsetter at
  • «6 sider» i praksis betyr at mer enn fem og en halv og mindre enn seks og en halv sider er akseptabelt
  • det er akseptabelt å endre skriftstørrelse på de ferdigformaterte overskriftsstilene
  • at «mellomtitler» betyr minst fire (innledning, teori, empiri, konklusjon); men at det er akseptabelt med undertitler; og at den øvre grensen for antall mellomtitler pluss undertitler er fjorten (1, 2, 2.1, 2.2, 2.3, 3, 3.1 osv.)
I den første oppgaven satte jeg overskriften på Arial 14 og fire mellomtitler på Arial 13. Jeg fjernet mellomrommet før titlene, og brukte 6 pt (hva nå det betyr) etter. Jeg brukte Verdana 10 for brød­teksten, og Verdana 9 for ett lengre uthevet sitat. Jeg brukte også såkalt myk bindestrek der det var mulig, altså en bindestrek som bare deler ord når de kommer i slutten av en linje. Jeg hadde tre avsnitt per side. Oppgavens lengde var på seks og en halv sider.  
I den andre oppgaven satte jeg stilene tilbake til den opprinnelige formateringen i malen: Arial 18 for overskriften, Arial 17 for mellomtitlene, og Arial 14 for undertitlene. Jeg brukte til sammen fjorten mellom- og undertitler. Brødteksten satte jeg til Times New Roman (TNR) 12, og det fremhevede sitatet til TNR 11. Jeg tok vekk alle myke bindestreker, og brukte fire avsnitt per side. Oppgavens lengde var fem og en halv side.
Resultatet? Oppgave 1 ble 19 212 tegn inkludert mellomrom; oppgave 2 fattige 12 329 tegn inkludert mellomrom. Oppgave 1 ble dermed i overkant av halvannen gang så lang som oppgave 2 (6,5 sider er 1,18 ganger så mye som 5,5 sider (om vi antar at «side» er en eksakt størrelse)).
Normalt angis krav til lengde pluss/minus ti prosent. Antar vi at mine tall er yttergrensene, blir midtpunktet 15 770 tegn, og avviket nesten 22 prosent i hver retning. Paradokset her er jo selvsagt at formaliakravene ellers er så ekstremt strenge. Det er for så vidt ikke et problem, men det rimer ikke med at kravet til lengde er så vagt. Den enkle og opplagte løsningen er selvsagt å sette kravet til et antall tegn (+/- 10 prosent), som er mye mer presist.

Og ellers: Er det noen som klarer det bedre enn meg, og som har noen triks for å få inn enda flere tegn i en seks siders oppgave? Si ifra!

*Det er en veldig søt liten feil i denne malen. Finles! (Og det er ikke jeg som har lagt den inn, lover!)