tag:blogger.com,1999:blog-64110678748098142562024-02-20T15:38:28.381+01:00Spor etter sporEivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.comBlogger62125tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-73545642174756762402013-10-22T11:06:00.001+02:002013-10-22T11:09:50.710+02:00Ambulerende romfolk-drevet kaffebar<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />
<span style="font-family: inherit;">Dette er en forretningsidé. Den er helt gratis.</span><br />
<br />
<span style="font-family: inherit;">Idéen er
enkelt fortalt at man plasserer en kaffeautomat (lik de som allerede finnes i
for eksempel Narvesen-kiosker) på en tralle/kjerre/vogn eller tilsvarende, som kan
dras/dyttes/sykles rundt, for eksempel i de store byenes gågater og parker og
ellers der det er eller samles mange mennesker. </span><br />
<br />
<span style="font-family: inherit;">Disse ambulerende kaffebarene kan betjenes av de av romfolket som er på besøk her hos oss. De kunne fått noen fine uniformer, gjerne inspirert av deres bakgrunn med kanskje et litt «etnisk» tilsnitt, så de er lett gjenkjennbare. Hvis de i tillegg får
litt vask og stell, kan det inngi tillit til at de selger et pålitelig
og bra produkt. </span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnMWNVbrjaXdIa7Qw_s4XoLdy0pOOT_zVXPDW4-ksF29d4Xi3WCKeA2mxJCkIWB7imVWaDKhImC-hz_lSU6cmrDKJzv_SSJzXVCMCfUENCa6Um9cKdopbFHzzGdGmIfBTx63_IZ-gj52A/s1600/movable+coffe.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="440" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnMWNVbrjaXdIa7Qw_s4XoLdy0pOOT_zVXPDW4-ksF29d4Xi3WCKeA2mxJCkIWB7imVWaDKhImC-hz_lSU6cmrDKJzv_SSJzXVCMCfUENCa6Um9cKdopbFHzzGdGmIfBTx63_IZ-gj52A/s640/movable+coffe.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Som med stort sett alt annet: Noen har tenkt på dette før. Men min idés kombinasjon av elementer er muligvis litt ny. Skjermdump <a href="http://inhabitat.com/velopresso-is-an-eco-minded-mobile-coffee-maker/velopresso-pedal-powered-bike-coffe-shop/?extend=1" target="_blank">herfra</a>, hvor det også er en lengre beskrivelse av hvordan dette fungerer. </i></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: inherit;"></span><span style="font-family: inherit;"></span><br />
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;"></span></div>
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;">Selv om
man kan kjøpe kaffe på hvert et gatehjørne, er det sikkert et marked for en kaffebar som kommer til deg når du sitter på en benk i
Spikersuppa eller på Torgalmenningen og leser en bok eller snakker med en venn
og gjerne skulle hatt en kaffe, men ikke gidder å gå til nærmeste kaffebar.
Eller når du ser på en eller annen form for tilstelning eller arrangement eller
lignende, og du har lyst på kaffe, men ikke vil forlate arrangementet før det
er ferdig.</span></div>
<div class="ecxmsonormal">
<br /></div>
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;"><span style="font-family: inherit;">Kanskje kunne man også lage en app, som kan brukes til enten å bestille en
kaffe til der du sitter, eller til å «kalle på» kaffebaren til der du sitter, så du kan kjøpe en kaffe.</span> </span></div>
<div class="ecxmsonormal">
<br /></div>
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;">Jeg tenker selvfølgelig også at dette vil være en positiv måte å sysselsette
romfolket på, heller enn at de sitter og tigger. Kanskje det kan endre
vårt syn på dem? For eksempel vil det føre til masse kjøp-og-salg-drevet
interaksjon mellom romfolket og resten av befolkningen; kanskje tanken om at
«kjennskap er vennskap» vil ha noe for seg her. </span></div>
<span style="font-family: inherit;">
</span><br />
<div class="ecxmsonormal">
<br /></div>
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;">Uansett
vil det kanskje bli en snakkis, og sikkert få litt medieoppmerksomhet, og garantert generere en bråte CSR-poeng for den eller de som eventuelt tar seg bryet med å gjøre dette.</span></div>
<div class="ecxmsonormal">
<br /></div>
<div class="ecxmsonormal">
<span style="font-family: inherit;">Som nevnt først: Dette er en helt gratis idé til et nytt forretningskonsept, som hvem som helst kan gjøre hva som helst med. Jeg håper bare at det skjer. </span></div>
<span style="font-family: inherit;">
</span><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-2661215896214413582013-06-08T23:15:00.001+02:002013-06-08T23:15:23.696+02:00Hvem skriver OL-propagandaen? «Arven fra Lillehammer» 25.10.12 versus «Derfor sier vi ja til et nytt Oslo-OL» 3.6.13Eller er det snakk om et rent plagiat? Uansett:<br />
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoTableGrid" style="border-collapse: collapse; border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184;">
<tbody>
<tr>
<td style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Aftenposten
25. oktober 2012: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Arven-fra-Lillehammer-7027927.html#.UbN8Efl7I21">«Arven
fra Lillehammer»</a><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
Marianne B. Skou, rådgiver, KS bedrift.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Aftenposten
3. juni 2013: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Derfor-sier-vi-ja-til-et-nytt-Oslo-OL-7218991.html#.UbN8Ffl7I21">«Derfor
sier vi ja til et nytt Oslo-OL»</a><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
Finn Christian Jagge, Cato Zahl Pedersen, Anne Herseth Barlo, Sara Nordenstam, Janne Svegården, Olaf H. Thommessen.</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">[…]<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Et «regnskap» i
plus [sic]</span></b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Et regnskap i
pluss</span></b><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">OL ga «Lillehammer» (fem kommuner og to fylker) fantastiske
idrettsarenaer, etterlengtet infrastruktur, nye kulturbygg, oppgraderte
lokalsamfunn. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">OL ga Lillehammer-regionen med fem kommuner og to fylker flotte
idrettsarenaer, etterlengtet infrastruktur, nye kulturbygg og oppgraderte
lokalsamfunn.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">[…]<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Det totale
OL-regnskapet må også omhandle hva OL betydde for folk, hva det ga av
opplevelser og muligheter og hva det tilførte av kompetanse.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Et OL-regnskap må også ha med ringvirkninger langt utenfor de ukene
lekene varer. Regnskapet må dreie seg om hva OL vil bety for folk, hva det
gir av opplevelser og muligheter, og hva det vil tilføre av kompetanse - på
arrangørstedene og i hele landet.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Birkebeinerarrangementene
hadde ikke vært det de er i dag uten Lillehammer-OL. Hafjell og Kvitfjell
hadde ikke eksistert som destinasjoner. Litteraturfestivalen på Lillehammer
neppe heller. For å nevne noe. </span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Birkebeinerarrangementene hadde ikke vært det de er i dag uten
Lillehammer-OL. Hafjell og Kvitfjell hadde ikke eksistert som folkekjære
sportsdestinasjoner. Litteraturfestivalen på Lillehammer neppe heller. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Hva OL gjorde
med noe så uidentifiserbart som «sjelen» til lillehamringer og opplendinger i
form av stolthet og tro på seg selv, kan heller ikke undervurderes. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Hva OL gjør med noe så uidentifiserbart som «folkesjelen» i form av
stolthet og tro på seg selv, skal heller ikke undervurderes. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">[…]</span><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Vitamininnsprøyting</span></b><b><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Hva det betyr at ikke bare et lokalmiljø, men en hel nasjon går sammen
om et slikt gigantarrangement og hva det betyr å få det til, er heller ikke
noe vi kan prissette. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Hva det betyr at ikke bare et lokalmiljø, men en hel nasjon går sammen
om et slikt gigantarrangement, og med mye av verdens oppmerksomhet rettet mot
seg, er heller ikke noe vi kan sette ren økonomisk pris på.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">For ikke å snakke om betydningen av OL for norsk idrett. Det ga en
vitamininnsprøyting vi aldri har sett maken til. <b><o:p></o:p></b></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Norge tok ikke et eneste gull under Calgary-OL i 1988. I alle årene
senere har vi hatt imponerende resultater under flere Vinter-OL. Dette er i
stor grad Lillehammer-OLs fortjeneste. Det ga en vitamininnsprøyting norsk
idrett aldri har sett maken til.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Og hva med profileringen av Norge og norsk kultur i utlandet?</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Innsatsen til tusenvis av frivillige kan omregnes i penger, men
hvordan regner man om kompetanseutvikling, arrangementserfaring,
omdømmebygging og nasjonal stolthet i kroner og øre? Og hvor mye er
idrettsglede verdt? Eller at barn som ellers ikke ville lært å gå på ski,
gjør det? <b><o:p></o:p></b></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Innsatsen til tusenvis av frivillige kan sikkert omregnes i penger,
men hvordan beregner man kompetanseutvikling, arrangementserfaring, omdømme
og nasjonal stolthet? Hvor mye er idrettsglede og fremveksten av nye
sportstalent verdt? Hva er verdien av at barn som ellers ikke ville lært å gå
på ski får lære dette, eller at befolkningen i landets raskest voksende
storby får utfolde seg i nye og sårt tiltrengte idrettsanlegg?<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">[…]</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Det er få som i dag tør påstå at OL i 1994 var negativt for
Lillehammer, for innlandsregionen og for Norge.</span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">Ikke alt gikk etter planene for Lillehammer. Det er likevel få som i
dag kan påstå at OL i 1994 var negativt for Lillehammer, for Innlandet eller
for Norge.<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Mer
enn et idrettsarrangement<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Verdier, ja.</span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">OL er et idrettsarrangement.
Naturligvis er det det, og bare det, hvis man ikke greier å løfte blikket og
se at OL er en mulighet til å skape varige virkninger, langt utover idretten.</span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">OL er et idrettsarrangement. Samtidig OL er noe langt mer. Greier vi å
løfte blikket, ser vi også muligheten til å skape varige virkninger langt
utover idretten<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Noe i retning av det de fikk
til i Oslo i 1952, med studentbyen på Sogn, men i vår tid, med våre vyer og
våre muligheter.</span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">En fantastisk anledning til å
sette miljø på kartet, til å få sving på turistnæringen, til å få fart på
byutviklingen og få på plass etterlengtet infrastruktur. </span><b><span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: EN-US; mso-font-kerning: 0pt;">OL er en enestående anledning til å få sving på turistnæringen, få
fart på byutviklingen og etterlengtede infrastrukturutbygginger.<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 239.6pt;" valign="top" width="319"><div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="color: #121212; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">[…]<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 241.5pt;" valign="top" width="322"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
«Arven fra Lillehammer» er sitert etter den originale disposisjonen; klippene fra «Derfor sier vi ja ...» er plassert inn der det passet (og hvorfor deler av teksten fikk hvit bakgrunn, det aner jeg ikke).<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Et tilleggspoeng: Som mange sikkert har fått erfare: Det er overordentlig vanskelig å få spalteplass på Aftenpostens debattsider. Oftest svarer de ikke en gang. At de rydder spaltene sine for to nærmest likelydende tekster med platt og pinlig sannsynligvis skattepengebetalt puteargumentasjon er jo et slag i trynet for alle oss andre som aldri kommer på trykk. </span></div>
Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-80603624879519825382012-10-06T14:24:00.000+02:002012-10-06T14:42:53.195+02:00Om C. I. Hagen, bønneromsforbud, og hvilke lærdommer vi bør trekke av det<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1m6iAla-jRa0tkZ6bvX-4b5_NhwQxO39_4Kon50ZqOVGp6oiS96VzoZFMdpFfAaVB69Dik5l4xuGlhlZ3MtxbT29V4tDanc3qqo3ppzSdvB7R-p2kumCjARx0lhpRL5HPkCB62_7Upgk/s1600/b%C3%B8nn+i+et+rom.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1m6iAla-jRa0tkZ6bvX-4b5_NhwQxO39_4Kon50ZqOVGp6oiS96VzoZFMdpFfAaVB69Dik5l4xuGlhlZ3MtxbT29V4tDanc3qqo3ppzSdvB7R-p2kumCjARx0lhpRL5HPkCB62_7Upgk/s400/b%C3%B8nn+i+et+rom.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bønn, som etter alt å dømme foregår i et rom. <br />Kan føre til selvmordsbombing.</i></td></tr>
</tbody></table>
<span style="color: #1a1a1a; line-height: 17.5pt;">I dag
(lørdag 6. oktober) </span><a href="http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/hagen-tar-bonnerom-striden-til-stortinget-1.7571875?fb_comment_id=fbc_498504883495974_6109137_498576453488817#f2a0595d2" style="line-height: 17.5pt;" target="_blank">leser jeg på nettavisen dittOslo</a><span style="color: #1a1a1a; line-height: 17.5pt;"> at Fremskrittspartiets representant i Oslo bystyre
Carl I. Hagen vil ta saken om bønnerom på videregående skoler til Stortinget.
Ifølge artikkelen sier Hagen blant annet at han vil h</span><span style="color: #202020; line-height: 17.5pt;">a et nasjonalt forbud mot muslimske bønnerom på norske
skoler, og begrunner dette med at bønnerom vil føre til «en type segregering,
som ville vise hvem som er “gode” muslimer eller ikke. Noen ville føle seg
tvunget til å delta», og viser til at han «får rapporter om mange som blir
presset til å bruke Hijab eller fotside klær. Muslimske kvinner som går vestlig
kledd risikerer å bli kalt horer. Noen nekter å delta i ordinær gymundervisning
og det kommer krav om kjønnsdelt svømmeundervisning». Dette presset kommer
ifølge Hagen fra radikale muslimer.</span><br />
<span style="color: #1a1a1a;"><br /></span>
<span style="color: #1a1a1a;">Dette
er et klokt initiativ fra Hagen. Muslimske bønnerom rundt om på skolen vil
sannsynligvis tiltrekke seg ekstremistiske elementer, som igjen vil
radikalisere unge norske muslimer, bidra til økt gruppepress mot dem som
allerede er, eller er i ferd med å bli, bedre integrert i det norske samfunnet,
og vil – i aller verste fall – kunne skape et klima som kan legge til rette for
at en ung norsk-muslim vil utøve terror, enten i utlandet, eller i verste fall
på norsk jord. Og hvilken rektor vil vel ha på sin samvittighet at det at han
la til rette for bønn, kunne forårsake noe slikt?</span><br />
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #1a1a1a;">
<br />
Men jeg synes ikke Hagen går langt nok. Muslimer møtes jo meg bekjent i
bønnerom for å ha bønn hver eneste fredag? Kan vi ikke også der risikere at mer
moderate muslimer føler at de blir presset til å delta av de som er mer
radikale? Og at disse møtepunktene kan benyttes av eldre og mer radikale
elementer til å radikalisere de yngre? Jeg mener at om Hagen skal ha noe som
helst troverdighet i denne saken, så bør han ta den logiske konsekvensen av sin
egen argumentasjon, og også gå inn for å forby bønnerom som ikke er tilknyttet
skoler.<br />
<br />
Videre vil jeg hevde at man med fordel kan benytte seg av den samme strategien
for å få bukt med veldig mange av de problemene samfunnet sliter med i dag, som
har den fellesnevneren at de er forårsaket av at enten institusjoner eller
lokaliteter legger til rette for at mennesker kommer sammen på forskjellige
måter. Den katolske kirken har for eksempel tiltrukket seg pedofile elementer i
århundrer. En meget enkel og effektiv måte å få bukt med dette problemet på –
altså overgrep av katolske prester mot yngre gutter i den katolske kirken – må
jo være å avvikle den katolske kirken en gang for alle. Ingen katolsk kirke =
ingen katolske prester spesielt eller katolikker generelt = ingen pedofili i
den katolske kirken.<br />
<br />
Men dette vil selvsagt ikke bli en endelig løsning på problemet med pedofili.
Det vil jo fortsatt finnes både voksne, barn de kan forgripe seg på, og steder
det kan foregå. Én måte å gå frem på kunne være å forby alle steder voksne og
barn møtes: skolen, fritidsklubber, idrettsforeninger, musikkorps, og så
videre. ALLE disse arenaene tiltrekker seg jo overgripere, og tar man vekk
arenaene, tar man vekk mulighetene for overgrep.<br />
<br />
Men likevel er det jo ingen garanti, man kan jo risikere at overgripere finner
frem til barn andre steder. Derfor tror jeg det tryggeste er å avvikle systemet
med prokreasjon, altså det at mennesker produserer avkom, siden det faktisk er
den faktiske forekomsten av barn som skaper anledningen for pedofili og dermed
må være roten til dette problemet. Så: ingen barn = ingen form for dårlig
behandling av barn, for eksempel pedofili.<br />
<br />
Denne formelen tror jeg vi med samfunn som hell kunne overført til alle
sektorer. Har vi problemer i trafikken, for eksempel at noen kjører for fort,
kan vi jo bare forby all trafikk. Har vi problemer med promillekjøring, kan vi
forby alkohol. Om vi har problemer med uetisk behandling av dyr, kan vi jo bare
slutte med dyr. Og så videre.<br />
<br />
Og, som vi vet, de fleste ulykker skjer i hjemmet, og det er i nære relasjoner
det forekommer mest vold. Så det er helt klart at det er her det vil være mest
å hente på å innføre forbud. Hva med å avvikle ekteskapet? Og å forby folk å bo
sammen? Eller å innføre et forbud mot i det hele tatt å ha et hjem? Her, og
sett i sammenheng med forbudet mot å få barn, tror jeg vi kan begynne å nærme
oss en formel for et samfunn helt uten vold, overgrep, ulykker og problemer av
noe slag.<br />
<br />
Hagen har satt i gang noe her, ønsker ham lykke til! </span></div>
Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-20700573862910606682012-08-16T19:13:00.000+02:002012-08-17T00:39:13.958+02:00TRANSLATE OR DIEI anledning oppstart på mitt nye studieprogram, master i oversettelse, og for samtidig å overbevise dem som trenger det (for eksempel undertegnede) om at det jeg tar til på nå, er en (samfunns)nyttig beskjeftigelse, bringer jeg følgende smått apokalyptiske sitat:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<b><i>As this world shrinks together like an aging orange and all peoples in all cultures move closer together (however reluctantly and suspiciously) it may well be that the crucial sentence for our remaining years on earth may be very simple:</i></b> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<b><i> TRANSLATE OR DIE.</i></b> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<b><i>The lives of every creature on the earth may one day depend on the instant and accurate translation of one word</i></b>.</blockquote>
<br />
Paul Engle, <i>Writing from the World II</i>, 1985.<br />
<br />
Nå skal det tillegges at dette ble skrevet mot slutten av den kalde krigen, da trusselen om MAD fortsatt var høyst levende for veldig mange. Likevel, det er jo ganske rocka, og man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Mulighetene for en total utslettelse av alt liv er jo overhodet ikke borte, selv om trusselen er mindre overhengende nå enn den var da. Så: Oversettelse er viktig!Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-52022592913476711542012-08-16T09:31:00.000+02:002012-08-16T15:19:22.375+02:00Lærerråd - et profesjonsnært tenkerom<a href="http://laererraad.wordpress.com/" target="_blank">Bloggkollektivet Lærerråd</a> er i gang!<br />
<br />
Sammen med <a href="http://www.facebook.com/klara.furuberg" target="_blank">Klara</a>, <a href="http://www.facebook.com/profile.php?id=874235234" target="_blank">Ane</a>, og noen venner som jeg enda ikke kjenner, er jeg altså utrolig stolt over å kunne si at jeg deltar på dette nye profesjonsnære tenkerommet for skoleinteresserte mennesker.<br />
<br />
Som mange sikkert vet, var lærerrådet en institusjon som tidligere fantes på den enkelte skole, men som ble avviklet under Hernes' tid som utdanningsminister. Etter hva jeg har forstått, var begrunnelsen å gjøre skolen mer styrbar, og dermed lettere reformerbar, ved å fjerne et brysomt maktorgan på grasrota. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.blogger.com/goog_1704974268" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="321" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNNyUQ_M-Uup4UOMceiyn_HWU3tvj5SFjB3W06ape-sKDkd7V2cjf8t_Ude2VHIahhdXfZunpEHpg8GVQO4yBuUmqnlkxF-yw1LORDI6mYWB9oHc-28t3ClxQQqZAYJhmgbStLg1JHa3Y/s640/l%C3%A6rerr%C3%A5d+bilde.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr style="color: black;"><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Slik kunne kanskje et lærerråd se ut; uansett, en institusjon som er forsvunnet fra skolen. Denne bloggen er vårt bidrag til igjen å gjøre det interessant å ta lærere med på råd.</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Mange oppfattet nok lærerrådsmøtene som litt syklubbaktige mens de holdt på – og det var først da de var forsvunnet, at man oppdaget rådenes egentlige verdi, og hva man hadde mistet.<br />
<br />
Vårt utgangspunkt er at vi antar at lærere er sultefôret på fora for drøfting og samtenking, samtidig som vi mener at lærerstemmer – og andre grasrotstemmer, som elever, lærere, og skoleledere – mangler i den mer offentlige samtalen om skole, som i altfor stor grad er okkupert av profesjonelle menere.<br />
<br />
Vi håper at Lærerråd kan bli et forum med lav terskel for deltagelse, både i kommentarfeltene under innleggene, og for alle dem som måtte ønske å bidra med vikarinnlegg på bloggen. Ta kontakt! Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-77273386375008685312012-05-02T15:57:00.004+02:002012-05-02T16:02:46.210+02:00Lukt av hasj og løk, snitting av fitterHans Rotmo har i dag fått mye oppmerksomhet (<a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8112381" target="_blank">NRK</a>, <a href="http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10057617" target="_blank">VG</a>) og til dels <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7113934" target="_blank">sterk kritikk</a> for teksten til sangen «Vi fra andre», som <a href="http://www.trossetrua.no/?p=19" target="_blank">ifølge Rotmo selv</a> er ment som et innspill i innvandringsdebatten. Teksten er bygget over Wergelands «Vi ere en nasjon vi med»; originalens «vi» er beholdt, men denne gangen er det altså «innvandrede til Norge» som er den pronominelle referenten, og sangen blir dermed en katalog over hva dette «vi» er, gjør og mener per i dag. Sangen kan lastes ned fra Rotmo <a href="http://www.trossetrua.no/?p=19" target="_blank">sin egen hjemmeside</a>, hvor du også kan lese Rotmos egen kommentar til teksten. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7uKN0mwcYNgAYkzqDok2dxGwkQ4_Dqa2VGAOsJbQVZvMXMv36rEFsQLWX7Ly_Bj8nfjrEG-OIdsCL2awBZXBTw5Q-hXdJvprEUWe9u1TrrxQm3JhnZXXZMnB_5xZd2ESe0jW9AQ8_gb0/s1600/trossetrua.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7uKN0mwcYNgAYkzqDok2dxGwkQ4_Dqa2VGAOsJbQVZvMXMv36rEFsQLWX7Ly_Bj8nfjrEG-OIdsCL2awBZXBTw5Q-hXdJvprEUWe9u1TrrxQm3JhnZXXZMnB_5xZd2ESe0jW9AQ8_gb0/s1600/trossetrua.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><em>«Vi fra andre» er hentet fra denne plata.</em> </td></tr>
</tbody></table>
Mange har i dag ment at sangteksten er rasistisk, at den fremmer stereotypier, og at den ikke har noen rot i virkeligheten. For eksempel fremstilles innvandrede som at de (generelt, må man tro, det er et ganske stort «vi» her) lukter løk og hasj, at de snylter på velferdsstaten, at de ønsker en total omveltning i samfunnet, og så videre. Verseparet «Omskjæring er vår kultur/Og vi har mer på lur» viser tydelig at «vi» bringer med seg en kultur som ikke bare er eksotisk men også uakseptabel i et samfunn tuftet på vestlige verdier, og at de også har en ukjent og potensielt truende side, altså at det er «mer der det kommer fra».<br />
<br />
Jeg mener imidlertid at dem som har reagert i dag, ikke har sett nøye nok på teksten: Dette er opplagt ikke ment rasistisk, men derimot satirisk. Via det selvbekjennende «vi»'s håpløst virkelighetsfjerne gjennomgang av sin gruppes grunnleggende felles kjennetegn, demonstrerer Rotmo med all mulig tydelighet hvilket forvrengt, misforstått og stereotypt bilde «folk flest» har av «innvandrere», et bilde som gjennomgående ser ut til å være dannet langt fra enhver reell kontakt med den virkelige verden – altså de menneskene som grupperes under dette bildet, og deres handlinger og holdninger. Resultatet blir gjerne, som teksten så utmerket viser, en meningsløs collage av løst og fast, rykter og fordommer, halv- og usannheter, og håpløse generaliseringer. Dette bildet – som dermed selvsagt blir mytisk, og enten ikke i det hele tatt, eller i veldig liten grad, basert på en reell virkelighet – blir så igjen brukt til å snakke om alle innvandrere som en homogen gruppe med essensialistiske fellestrekk, hvis essens er kvalitativt forskjellig fra «vår».<br />
<br />
Det Rotmo gjør, er å gradvis gjennom teksten dekonstruere dette «vi»-et leseren/lytteren starte med, slik at det, nå vi nærmer oss slutten, refererer til så mye likt og ulikt, at det ikke lenger kan referere til noe som helst, og i hvert fall overhodet ikke til «alle innvandrede», som så igjen blir et intetsigende konstrukt, altså uten reelt innhold. Vi står dermed igjen med en ubrukelig gruppebetegnelse, og må, for å skape ny mening, benytte oss av et mer presist, informert og virkelighetsnært språk. <br />
<br />
Dermed fungerer teksten på minst to plan: Den blir en slående og presis satire over hvordan de fleste av oss så altfor ofte snakker om «oss» og «dem», ved at Rotmo fjerner karakteristikkene så radikalt fra den virkelige verden, og så bruker disse til å beskrive en hel og ekstremt kompleks og sammensatt gruppe. Derigjennom blir denne gruppen så heterogen at den ikke kan sies å eksistere – jf. verselinjen «hver tyrkisk mexicansk polakk» – og vi blir dermed, når teksten er ferdig, overlatt begrepsløse til oss selv, og tvunget til å reeksaminere det språk og de gruppebetegnelsene (og, om vi i det hele tatt skal/bør ha gruppebetegnelser) vi til nå har hatt. <br />
<br />
Bra av Rotmo!Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-30602774076610653482012-04-13T21:03:00.000+02:002012-04-14T00:10:16.972+02:00Vil vi ha skolenarkorazziaer? Følg debatten mellom Høyre og Elevorganisasjonen!<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Som mange av oss som har vært ute i praksis rundt omkring på de videregående skolene i Oslo og Akershus har førstehånds erfaring med, er det nå blitt mer og mer vanlig med besøk av politiets hundepatruljer, som gjennomsøker klasserommene på leting etter narkotika.</span><br />
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Denne praksisen begynte i 2008 som et samarbeid mellom Oslo-politiet og Utdanningsetaten i Oslo, som et av flere rusmiddelforebyggende tiltak blant ungdom. </span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Kritikerne har vært mange, blant annet advokat Jon Wessel-Aas, som </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">på sin blogg</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> karakteriserer dette som «ulovlig og menneskerettsstridig»; </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.facebook.com/elevorg" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Elevorganisasjonen</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">, mest tydelig artikulert av påtroppende leder Axel Fjeldavli (</span><span lang="NO-BOK"><a href="https://twitter.com/#%21/fjeldavli" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">@fjeldavli</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">); og av lokale elevombud og elevråd – for eksempel elevrådet på Frederik II videregående skole i Fredrikstad (se bildet under), som i høst, like etter 22. juli, opplevde en uanmeldt narkorazzia på sin skole som meget ubehagelig og sjokkerende. Reaksjonen fra elever og elevråd kan leses for eksempel </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.f-b.no/nyheter/elever-i-sjokk-etter-razziaen-1.6589529" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">her</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> og </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.f-b.no/nyheter/ulovlig-bruk-av-narkohund-mot-elever-1.7130792" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">her</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">; Rektor på Frederik II begrunner aksjonen <a href="http://www.f-b.no/nyheter/narkorazzia-pa-frederik-ii-1.6589083" target="_blank">her</a>.</span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"></span><br />
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBDe210C7SadNPEZGuO7CEriLYQR4c6D33SKsND_rkApKrjci8Ym7Gr4IL4tpBGB-k2YxjSR4iK4nCaYapqD-cSTi7k9zMoKTxNs-SMjPO3PRWVAPpnYOATl7l8pB23gQQQnSngS88dms/s1600/frederik+skole+razzia.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="329" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBDe210C7SadNPEZGuO7CEriLYQR4c6D33SKsND_rkApKrjci8Ym7Gr4IL4tpBGB-k2YxjSR4iK4nCaYapqD-cSTi7k9zMoKTxNs-SMjPO3PRWVAPpnYOATl7l8pB23gQQQnSngS88dms/s640/frederik+skole+razzia.png" width="640" /></a></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK"><a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/files/2012/04/frederik-vgs.png"><span lang="EN-US" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt; text-decoration: none;"><br />
</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"></span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Tilsvar til den generelle kritikken mot denne praksisen i Oslo, og en mer utdypet begrunnelsen av hvorfor den er nødvendig, kan leses </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.noblad.no/nyheter/vi-har-ikke-narkorazzia-pa-skolene-1.6231311" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">her</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> og </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.noblad.no/nyheter/vi-har-ikke-narkorazzia-pa-skolene-1.6231311" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">her</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">.</span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Nå har en bredt sammensatt (alle partier minus KrF og V) Justiskomité på Stortinget gitt denne ordningen sin velsignelse, og oppfordrer til at den skal utvides. I </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-229/" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">komiteens innstilling</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> står det som forslag til stortingsvedtak at «Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler», og at «Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet». Innstillingsteksten inneholder også en omfattende begrunnelse for komiteens vedtak.</span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjWe6DNHrx-yllEfaMlmJmGln-gYHFw4xpjJxMMePgpyC17mgvxPe5vXsrTPITEXm3hNrymsdrY9EmQgUh2aE2I_5_S-si6LZWYbusyju8ZDDoYVVDX7SfiCmi_RpFBqWGVls9JDo4lec/s1600/aksel+fjeldavli.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjWe6DNHrx-yllEfaMlmJmGln-gYHFw4xpjJxMMePgpyC17mgvxPe5vXsrTPITEXm3hNrymsdrY9EmQgUh2aE2I_5_S-si6LZWYbusyju8ZDDoYVVDX7SfiCmi_RpFBqWGVls9JDo4lec/s1600/aksel+fjeldavli.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Axel Fjeldavli, EO</i></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNKpPh9tJoEKAVVzbKsDYeMsMrFTr8xr9XIIR1dsBM-L87D8_mLDLLGW1oXNL59fT1hcLkYzpj2k3pDWEXOWWiW3e8DJ72fozPGejJXNeocxVnsBAI4223aM4XPcUDaceWUnBkUPFP1Y0/s1600/andre+oktay+dahl.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNKpPh9tJoEKAVVzbKsDYeMsMrFTr8xr9XIIR1dsBM-L87D8_mLDLLGW1oXNL59fT1hcLkYzpj2k3pDWEXOWWiW3e8DJ72fozPGejJXNeocxVnsBAI4223aM4XPcUDaceWUnBkUPFP1Y0/s1600/andre+oktay+dahl.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>André Oktay Dahl</i></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">I kjølvannet av dette vedtaket foregår det akkurat nå en </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.desk.no/duell/0312/elevorganisasjonen-utfordrer-andr-oktay-dahl-h-til-debatt-omnarkohunder-i-skolene/168" target="_blank"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">ualminnelig informert og spennende debatt på desk.no</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> mellom ett av medlemmene i Justiskomiteen, Høyres André Oktay Dahl (</span><span lang="NO-BOK"><a href="https://twitter.com/#%21/AndreOktayDahl"><span style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">@AndreOktayDahl</span></a></span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">), og nevnte Axel Fjeldavli</span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"> fra Elevorganisasjonen</span><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">. Dette er en debatt om viktige og grunnleggende samfunnsspørsmål, i skjæringspunktet mellom grunnleggende rettsikkerhetsidealer og viktig forebyggende ungdomsarbeid. Hvor hellig er dette målet, og hvilke midler kan man bruke for å oppnå det? Og er det riktig å kalle det «razzia», eller er det bare snakk om «frivillige undersøkelser»? Tidligere i dag leverte Axel sin tredje replikk i ordskiftet, og André har én dag å svare ham på. Følg debatten!</span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Ellers skrev jeg denne posten for <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/" target="_blank">LPU-bloggen</a> litt tidligere i dag, men, som man vil se, er den nede for øyeblikket (og verdens morsomste google-søk er <a href="https://www.google.no/search?q=All+my+posts+are+gone&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a" target="_blank">all my posts are gone</a>, 2,5 mrd [sic] treff), så jeg poster dette her istedenfor. </span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Av den grunn er det ovenstående forsøkt holdt i en mest mulig nøytral tone. Personlig er jeg selvsagt grunnleggende mot denne praksisen, og ser på det som et utålelig rettssikkerhetsmessig overgrep, forhåpentligvis ulovlig, og sannsynligvis helt uten effekt. Og dobbeltmoralistisk: Hvorfor foreslår for eksempel ikke Høyre narkorazziaer på Stortinget, eller i Høyres Hus? Etter Warloe-saken tidligere i år burde dette være likeså naturlig, og med en like godt begrunnet mistanke, som den kollektive mistanken man utsetter elevene for. Min oppfordring til Elevorganisasjonen, eventuelt til et lokalt elevombud eller elevråd, er å anmelde dette, slik at det kan bli prøvd i retten.</span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;"><br />
</span></div>
<div style="line-height: 14.25pt;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Georgia","serif"; font-size: 10pt;">Utover dette kan jeg bare slutte meg til Wessel-Aas' juridiske betenkning som jeg lenket til over, og <a href="http://pen-to-paper.blogspot.com/2012/04/politihunder-og-ungvalper.html" target="_blank">denne glimrende kritikken, ført i pennen av Martin Grüner Larsen</a>.</span></div>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-7744375860707112332012-04-11T19:50:00.002+02:002012-04-20T12:31:33.606+02:00Tenk nytt om lærermangelen[Oppdatering 20.04.2012: Onsdag 18. april fikk vi hyggelig nok svar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen på vår kronikk. I sitt tilsvar sier Halvorsen blant annet at formålet med rekrutteringsdelen av GNIST-partnerskapet var å motvirke den nedgangen i søkningen til lærerutdanningene man hadde observert frem til og med 2008; at rekruttering bare er ett av flere virkemidler for å sikre et tilstrekkelig antall kompetente lærere og førskolelærere i fremtiden, i tillegg til «nye lærerutdanninger, et permanent system for videreutdanning av lærere, og et nasjonalt rektorprogram»; og at «innføringen av en nasjonal minstestandard for lærertetthet vil sikre at «alle elever blir sett og får en opplæring tilpasset sine egne forutsetninger», og at «mindre elevgrupper kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til læreryrket.» Hele innlegget fra kunnskapsministeren kan leses <a href="http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread244634/#post_244634" target="_blank">her</a>.]<br />
<br />
<a href="http://www.facebook.com/#%21/profile.php?id=753695188" target="_blank"><i>Klara Furuberg</i></a><i> og undertegnede har skrevet følgende kronikk, som står på trykk i dagens (11. april) utgave av Dagsavisen. Som en ekstra sørvis for den nysgjerrige/vitebegjærlige/kritiske leser har jeg tatt med en god del relevante lenker/henvisninger i denne posten. Anbefaler spesielt KD/TNS Gallups grundige rapport <a href="http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Rapporter/Rapport_reservestyrken_laerere_TNSGallup2011.pdf" target="_blank">«‘Reservestyrken’ av lærere. Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?</a>»,</i><span style="font-family: "Times New Roman", "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> </span><i>som vi henviser til i teksten vår. Og siden det <a href="http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread244289/#post_244289" target="_blank">bare var bilde av meg på nyemeninger.no</a>, limer jeg inn et pent bilde av Klara her i denne posten (se bildet).</i><br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJFdV9HvHIW7Aq4SQzBb9-e7_LBiYBD410mm3FneNp2-qF6ERxdN3rhr3y_ZXCoHWUzkS6dX9UIT6qGr9ONS0Dwmjneerr1P5E_lC3fPFnf4Iwoe99n76uNSR3l7IggbidNPA08hY029Y/s1600/klara+pent+bilde.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" qda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJFdV9HvHIW7Aq4SQzBb9-e7_LBiYBD410mm3FneNp2-qF6ERxdN3rhr3y_ZXCoHWUzkS6dX9UIT6qGr9ONS0Dwmjneerr1P5E_lC3fPFnf4Iwoe99n76uNSR3l7IggbidNPA08hY029Y/s200/klara+pent+bilde.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Klara Furuberg, student </i><i>på </i><br />
<i><a href="http://www.uio.no/studier/program/leskr-master/karriereintervjuer/furuberg.xml" target="_blank">MiLoSiS </a>ved Universitetet i Oslo.</i></td></tr>
</tbody></table>
Varsler om en nært forestående katastrofal mangel på lærere er et gjentagende fenomen i vår felles samtale om skole. 7. mars d.å. <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10061426" target="_blank">melder VG at SSB har studert tallene</a>, laget sine prognoser for fremtiden, og nok en gang konkludert med at vi kommer til å lide av lærermangel: 18 000 i 2020. <br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Regjeringens strategi for å møte denne utfordringen er en satsning for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, den såkalte GNIST-satsningen. Vi tror at den eneste effekten av en slik strategi er at vi heller ikke i fremtiden vil mangle varsler om lærermangel.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
GNIST-satsningen har en foreløpig <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10090471" target="_blank">(per våren 2011) prislapp på 59 millioner kroner</a>.*** Virkemidlene er flere, blant annet den påkostede reklamekampanjen «<a href="http://www.hardudetideg.no/nb" target="_blank">Har du det i deg?</a>». <a href="http://www.gnistweb.no/aktuelt/75/stor-kning-i-antall-kvalifiserte-skere-til-laererutdanningene.html" target="_blank">De siste tallene</a> tyder på at kampanjen har ført til økte søkertall. Ettersom vi selv er lærerstudenter, synes vi dette er fantastisk, og ønsker alle nye studenter velkommen til yrket.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Dessverre tror vi at en meget stor andel av dem med lærerutdanning i fremtiden vil ende opp i andre yrker – av de samme årsakene som de gjør det allerede i dag. Per i dag jobber nærmere femti prosent av utdannede lærere <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ikke</i> i skolen. Det faktum alene burde fortelle oss at vi har et helt annet problem enn rekruttering til utdanningen. Lærere velger vekk skolen fordi den ikke oppleves som en attraktiv arbeidsplass;<i> </i>og ikke minst, fordi de får mer attraktive tilbud utenfor skolen. Den store utfordringen ligger i å holde på lærerne!</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Og da er det kanskje ikke så dumt å låne øre til hva de som allerede har en lærerutdanning, men som har valgt vekk læreryrket, ønsker for å komme tilbake til skolen: De ønsker at den totale belastningen i yrket reduseres; de vil ha mindre klasser og mer tid til den enkelte elev; anledning til mer fokus på fag og undervisning; styrket skoleledelse, og en tydeligere pedagogisk leder; nødvendige ressurser til undervisningsmateriell; økt status; og en lønn som matcher den de har nå.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Hvordan vet vi alt dette? Det er fordi Kunnskapsdepartementet (KD) allerede har funnet det ut for oss. I rapporten <a href="http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Rapporter/Rapport_reservestyrken_laerere_TNSGallup2011.pdf" target="_blank">«‘Reservestyrken’ av lærere: Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?</a>» har KD kartlagt årsakene til at personer med lærerkompetanse ikke jobber som lærere. Burde man ikke sette inn ressursene på å følge opp funnene fra sin egen rapport, og satset på dem som allerede er utdannede lærere? Altså en reell satsning, heller enn en «satsning».</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Vi kunne til og med ha opplevd at læreryrket hadde fått status av seg selv, som igjen ville økt interessen blant unge for å bli lærere, som ville tiltrukket flere og bedre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene – som ikke hadde trengt å øke kapasiteten, siden de uteksaminerte kandidatene i større grad ville fått lyst til å bli værende i det yrket de var utdannet til. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Finnes det et motsvar til GNIST i Finland? Nei. I Finland er det mellom syv og ti søkere per ledige plass i lærerutdanningene.* Grunnen er selvsagt at blivende studenter oppfatter læreryrket som attraktivt. Heller enn å satse på en elev med gode karakterer som kan tenke seg å bli lærer i fremtiden, bør det være mye viktigere å satse på dem som jobber i skolen akkurat nå.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
I det hele tatt bærer KD sin politikk preg av at de ikke har frigjort seg fra myten om hva som skaper den gode lærer. Så lenge gnisten er tent, og du tror at du «har det i deg», skal det vare resten av yrkeslivet. Du må ikke forvente en utdanning som finansieres på samme måte som andre profesjonsutdanninger, enn si gode muligheter til etter- og videreutdanning, eller et departement som er interessert i å tilrettelegge for at hverdagen din er best mulig. Den eneste vinneren i dagens situasjon er de store reklamebyråene, som utvilsomt står overfor en retorisk utfordring når de skal overtale <i style="mso-bidi-font-style: normal;">the best and the brightest</i> til å bli lærere.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Men det er en ekstra dimensjon til denne debatten: I motsetning til hva den tunge satsningen på rekruttering for å løse et fremtidig problem kan gi inntrykk av, er vi allerede nå midt i en situasjon med til dels prekær lærermangel. Her er det nok å trekke frem noen få eksempler: I Oslo kommune er seks prosent av ansatte lærere uten lærerkvalifikasjoner; i mange kommuner, særlig i distriktene, er det <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7975221" target="_blank">tilsvarende tallet rundt eller over tjue prosent</a>; i hele landet er det mangel på kvalifiserte skoleledere; og enhver skoleleder (og <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10076326" target="_blank">elev</a>) vet hvor <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7388009" target="_blank">vanskelig det er å skaffe kvalifiserte vikarer</a>, om enn vikarer i det hele tatt – om skolen er så heldig å <a href="http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Stavanger_Aftenblad/2011/05/27/Stavanger_Aftenblad.2011-05-27.1-1-2-1.1-1-2-1.2-3.pdf" target="_blank">faktisk ha et vikarbudsjett</a>.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Hadde vi derfor rettet satsningen mot de som er lærere allerede i dag – både de som jobber i skolen, og de som ikke jobber i skolen – kunne vi faktisk begynt å løse en situasjon som er mye verre enn en fremtidig lærermangel: Den lærermangelen vi har akkurat nå.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Og vi registrerer at det i disse dager er førskolelærerne som står for tur for satsning, under overskriften «<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2012/verdens-fineste-stilling-ledig-.html?id=673183" target="_blank">Verdens fineste stilling er ledig</a>». Eller vent: ikke førskolelærerne, men rekruttering til førskolelærerutdanningene. Formålet er å skaffe 4 000 nye førskolelærere til landets barnehager – samtidig som minst like mange** allerede utdannende førskolelærere i dag jobber i andre yrker. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
På tide å tenke nytt om lærermangel?</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i>*Dette er litt kompliserte tall, og forskjellige instanser opererer med forskjellige tall. Vår formulering er basert på følgende fra Den finske ambassaden i Norge: «Ifølge undervisningsministeriets PISA-infoside er det 10–15 % av søkere til lærerutdanning som får studieplass.» </i><i> </i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i>**Vi har bevisst (og litt utspekulert) vært litt vage her, siden dette er basert på <a href="http://www.ssb.no/emner/04/sa_utdanning/arkiv/sa74/kap-11.pdf" target="_blank">ca 9 år gamle tall fra SSB</a>. Den gang jobbet i overkant av 45 % (over 13 500) sysselsatte førskolelærere <u>ikke</u> i barnehager. Vi har prøvd så godt vi har kunnet å få tak i oppdatert tallmateriale, men det lyktes oss ikke innen denne kronikken ble publisert. Er det noen der ute som kan kvalifisere påstanden vår? </i><br />
<br />
<i>[Oppdatering 12. April: Her er en del <a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Lonnsoppgjoret-2012/Nyheter-om-lonnsoppgjoret/Nodlosninger-godt-nok-for-barna/" target="_blank">relevante tall og fakta fra Utdanningsforbundet</a>, blant annet mer oppdaterte tall om hvor førskolelærerne jobber.] </i><br />
<br />
<i>*** Disse tallene er basert på et oppslag i VG. GNIST har <a href="http://www.gnistweb.no/aktuelt/110/ny-presisering-om-skertall-og-pengebruk-i-forbindelse-med-gnist-kampanjen.html" target="_blank">skrevet en presisering om disse tallene på sine nettsider</a>, og det kan se ut som om de 59 millionene er summen avsatt til de samlede satsningene på rekruttering til lærer- og førskolelærerutdanningene.</i></div>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-14229369855059739712012-02-27T22:34:00.013+01:002012-02-28T08:13:27.221+01:00Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren?<b>Innledning, utfordring</b><br />
Gjennom et imponerende stykke induktiv resonnering har <a href="http://fil.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7895360" target="_blank">andre før meg kunnet slutte seg til</a> at valg av bilder, innhold og tematikk på Dagbladets nettsider uten tvil må tilsi at sidene redigeres av en kåt fjorten år gammel gutt (selv om det i det siste kan virke som han har blitt overflyttet til et av Dbs søsternettsteder, <a href="http://kjendis.no/">kjendis.no</a>).<br />
<br />
Inspirert av denne slutningen, og fremfor alt det empiriske arbeidet som nødvendigvis må ligge bak, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en lignende undersøkelse for forsidene til papirutgaven av Dagbladet. Kan man, ved å studere forsidene, trekke noen slutninger om personligheten til de som er ansvarlige for å redigere disse – og til og med finne ut nøyaktig hvem de er?<br />
<br />
For å begrense oppgaven litt, har jeg valgt bare å fokusere på valg av bilder, og bare på bilder av personer. Oppgaven blir derfor å finne ut hvem som er billedredaktør for Dagbladets forsider, basert på en analyse av hvilke bilder han plukker ut (og at det er en kvinne, det er ... eh, la oss bare med en gang slå fast at det ikke en kvinne).<br />
<br />
Spørsmålet er altså: Hva sier billedmaterialet på Dagbladets forsider om den personen som redigerer disse bildene?<br />
<br />
<b>Metode</b><br />
Jeg vil ta utgangspunkt i en statistisk analyse; så foreta en vurdering av tallmaterialet den statistiske analysen genererer; og endelig en kvalitativ analyse av det angjeldende billedmaterialet. Innledningsvis vil jeg derfor forklare fremgangsmåten for datautvalg for analysen, og fremfor alt hvordan jeg har gått frem for å kode dataene i variabler og kategorier.<br />
<br />
Datamaterialet er utelukkende hentet fra Dagbladets forsider. Jeg har begrenset meg til forsidene for i år, altså alle forsidene fra og med 2. januar til og med 26. februar 2012. Jeg har bare sett på hovedutgaven av Dagbladet, og dermed ikke tatt med forsider til innstikk eller bilag som Magasinet og lignende; jeg har begrenset analysen til bilder av mennesker, og utelukket bilder av andre objekter; og jeg har tatt vekk «gruppebilder», her definert som bilder med flere enn tre personer avbildet (siden de var vanskelige å telle; det er likevel bare snakk om en håndfull bilder i denne kategorien).<br />
<br />
Hvert bilde er vurdert langs fem overordnede variabler, på følgende måte: <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijk99MGZE0aQpf4IHENzHln9YlQb9lX68jTVdhZJXMgsMdtcUf8UJSOi6CgsFJ1h3yqNPpCp0au7H7L5RRtGRKtX8BfNfzLZklSTTLEfSOjv_HtmbGa8I7aLWvk9Bmoq1DZA8JxCP3mBI/s1600/mindre+versjonpar+med+kvinne+i+fokus+illustrere+sex_kvinne+illustrerer+s%C3%B8vn11.02.2102.png" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="191" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijk99MGZE0aQpf4IHENzHln9YlQb9lX68jTVdhZJXMgsMdtcUf8UJSOi6CgsFJ1h3yqNPpCp0au7H7L5RRtGRKtX8BfNfzLZklSTTLEfSOjv_HtmbGa8I7aLWvk9Bmoq1DZA8JxCP3mBI/s320/mindre+versjonpar+med+kvinne+i+fokus+illustrere+sex_kvinne+illustrerer+s%C3%B8vn11.02.2102.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div align="left"><i>Bilde 1. Eksempel på kategorien</i> illustrasjonspar <br />
<i>til venstre; eksempel på kategorien</i> kvinne <i>til høyre.</i></div></td></tr>
</tbody></table>Den første variabelen er – kanskje litt misvisende – kalt <i>kjønn</i>. Her er kategoriene <i>kvinner</i>, <i>menn</i>, og såkalte <i>illustrasjonspar</i>. Dette siste høres kontraintuitivt ut, men noen bilder passet kun i denne siste kategorien. Et illustrasjonspar er her definert som et par som bare illustrerer en sak (jf. <i>Bilde 1</i>), men hvor identitetene til de avbildede personene er ukjente (og for dem som tenker utenfor boksen nå, så er svaret at nei, det tallet er lik null). I bilder med par hvor identitetene til de avbildede er kjente (jf. <i>Bilde 2</i> under), har jeg valgt å kategorisere dem enkeltvis, altså under henholdsvis <i>menn </i>og <i>kvinner</i>.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5hCePsWewggX0EQ4een_1VNUJJV08bppB8Cr33MPgzTL2chwzuZHkW8Adc30TyWY-1ZfTAgp8jpzkuXs41dgN6MlTSV7bUItGk1IZmj-0tvKUIu200D0vUCXbMLSdxiC5v17cbIVtbsM/s1600/lars+monsen+beskytter.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="409" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5hCePsWewggX0EQ4een_1VNUJJV08bppB8Cr33MPgzTL2chwzuZHkW8Adc30TyWY-1ZfTAgp8jpzkuXs41dgN6MlTSV7bUItGk1IZmj-0tvKUIu200D0vUCXbMLSdxiC5v17cbIVtbsM/s640/lars+monsen+beskytter.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 2. For så vidt et par, men da begge personenes identitet er kjent, kategoriseres de som henholdsvis</i> kvinne <i>og</i> mann<i>.</i></td></tr>
</tbody></table>Den neste variabelen er relativ plassering. Her er det to kategorier, <i>sentral </i>og <i>perifer</i>. <i>Sentral </i>er definert som rektangelet rett under Dagbla'-logoen, som i <i>Bilde 2</i> (her varierer layouten litt, men det er aldri tvil om hva som må regnes som henholdsvis sentral og perifer plassering), mens <i>perifer </i>er plasseringer overalt ellers på forsidene (jf. <i>Bilde 1</i>, hvor begge bildene er plassert perifert).<br />
<br />
Den tredje variabelen har to kategorier, <i>person</i> og <i>illustrasjon</i>. Alle bildene er delt i to grupper, hvor kategorien <i>person</i> er gitt til navngitte, og/eller gjenkjennbare personer (jf. <i>Bilde 2</i>), mens kategorien <i>illustrasjon </i>er gitt til rene illustrasjonsbilder, med det som er ment å være ikkeidentifiserbare bilder av mennesker (jf. <i>Bilde 1</i>).<br />
<br />
<i>Bilde 3</i> viser til venstre Jarle Andhøy som seg selv, og dette bildet blir derfor kategorisert som <i>person</i>; og til høyre en kvinne i et rent illustrasjonsfoto, som derfor blir kategorisert som <i>illustrasjon</i>.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSR2HyYrmH1kn5n5ysoL3GofjEW5ctlQMlS_KPygQJe-KdC8-1RRn04Q3VJNPlZx9tlWvDd6v3y-JsRefvDilvqJu6JhvQ3W8I0nibcd2DCgWmRnjjGO-oSJCXkYgTwIUT6QccwT0HnEg/s1600/andh%C3%B8y+og+illustrasjon+av+helse.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="377" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSR2HyYrmH1kn5n5ysoL3GofjEW5ctlQMlS_KPygQJe-KdC8-1RRn04Q3VJNPlZx9tlWvDd6v3y-JsRefvDilvqJu6JhvQ3W8I0nibcd2DCgWmRnjjGO-oSJCXkYgTwIUT6QccwT0HnEg/s640/andh%C3%B8y+og+illustrasjon+av+helse.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 3. Jarle Andhøy til venstre, kategorisert som</i> person<i>. Ukjent kvinne til høyre, kategorisert som</i> illustrasjon<i>.</i></td></tr>
</tbody></table>Den fjerde variabelen er litt mer komplisert. Her er bildene kategorisert etter hvilken rolle personen som er avbildet har, eller hvilken tilstøtende tematikk som er mest sentral i overskriften bildet står til. Jeg har altså kategorisert alle bildene etter hvilken tematikk som er behandlet i saken det enkelte bildet står til (og her forutsetter jeg i hvert enkelt tilfelle at dette er gitt av overskriftene). Jeg har laget tolv forskjellige tematiske kategorier, som jeg vil referere til underveis:<br />
<br />
(1) <i>helse</i>; (2) <i>åpenhjertighet</i>; (3) <i>trening</i>; (4) <i>samfunnsspørsmål</i>, <i>kriminalitet</i>, <i>debatt</i>; (5) <i>bedrift</i>; (6) <i>skuespiller</i>, <i>sanger</i>; (7) <i>kropp</i>, <i>skjønnhet</i>, <i>utseende</i>; (8) <i>sex</i>, <i>dating</i>, <i>festing</i>; (9) <i>trener</i>, <i>sportsutøver</i>; (10) <i>«Dagbladet hjelper deg»</i>, <i>økonomi</i>, <i>utdanning</i>, <i>yrkesvalg</i>; (11) <i>vær</i>; og (12) <i>foreldreskap</i>. Jeg vil komme tilbake til disse kategoriene under; foreløpig kan jeg si at bildet til høyre i <i>Bilde 3</i> for eksempel vil bli plassert i kategorien <i>helse</i>; mens bildet til venstre vil bli plassert i kategorien <i>bedrift</i>, her i betydningen <i>dåd </i>eller <i>bragd</i>.<br />
<br />
Man vil se at det er litt blanding av det jeg vil kalle henholdsvis funksjonelle (eksempelvis <i>skuespiller, sanger</i>, eller <i>trener, sportsutøver</i>) og tematiske (eksempelvis <i>trening</i>, eller <i>sex, dating</i>, <i>festing</i>) kategorier. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det slik, er at det stemmer overens med vektleggingen i overskriftene: noen ganger er tematikken så knyttet til en persons funksjon, at det er nærliggende å bruke funksjonelle kategorier. Men som man vil se, er de fleste bilder kategorisert etter tematikk, siden det oftere er et naturlig fokus i overskriftene.<br />
<br />
Følgende bilder (<i>Bilde 4</i>) illustrerer dette poenget tydeligere: Selv om Lene Alexandra er sanger og skuespiller, og dermed kunne ha blitt kategorisert som det, handler det her om <i>åpenhjertighet</i>, og dette bildet kommer dermed i den kategorien. Petter Northug blir kategorisert som <i>trener, idrettsutøver</i>, siden han her er avbildet i kraft av sin funksjon som det.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUldNy1CpaCIm5VWMfi7EU85kH1LIvXc-a7sTvgNZ7ANwSjiWEmpfLq4rcOx6_LI9nMF-5egvpOO4pckxAjO4NOvjZFutHeWe4Ho78jzEa87MPSCXOsn1836ypsHvKNUhDunz80ELD_DA/s1600/lene+aleksandra+petter+northug.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUldNy1CpaCIm5VWMfi7EU85kH1LIvXc-a7sTvgNZ7ANwSjiWEmpfLq4rcOx6_LI9nMF-5egvpOO4pckxAjO4NOvjZFutHeWe4Ho78jzEa87MPSCXOsn1836ypsHvKNUhDunz80ELD_DA/s640/lene+aleksandra+petter+northug.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 4. Lene Alexandra, i den store her litt bredt definerte kategorien </i>åpenhjertig<i>; Petter Northug, som </i>idrettsutøver.</td></tr>
</tbody></table>I den femte og siste variabelen har jeg kategorisert bildene etter hvorvidt ansiktet til den avbildede synes eller ikke (jf. <i>Bilde 5</i>, hvor bildet til høyre ikke viser ansiktet til den avbildede); her vil det altså bli to kategorier, <i>synlig </i>og <i>ikke synlig</i> ansikt.<br />
<a name='more'></a><br />
<br />
Så: For å oppsummere kodingen gjennomgått så langt, bruker jeg de to bildene i <i>Bilde 5</i> som eksempel. Disse vil bli kategorisert på følgende måte under de fem variablene: Bildet til venstre vil bli plassert i kategoriene (1) <i>mann</i>; (2) <i>plassering: perifer</i>;<i> </i>(3)<i> person</i>; (4) <i>emne: </i><i>samfunnsspørsmål</i>, <i>kriminalitet</i>, <i>debatt</i>; og (5) <i>ansikt: synlig</i>; bildet til høyre vil bli plassert i kategoriene (1) <i>kvinne</i>; (2) <i>plassering: perifer</i>; (3)<i> </i><i>illustrasjon</i>; (4) <i>emne: helse</i>; og (5) <i>ansikt: ikke synlig</i>.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitS2TRGpqkRIVSFU6-Ib4G9i_qwTMrVDQgNnrVE_5UuHjEwjqnoKoWz5xwJUuzJhycYHJBglV4djWHj1lwUGMP16ZnKyWDNRgu_c-W7_OyzjrgKh_rr6-H6RJD1UYtraW_FAOCAf8QZ8o/s1600/stoltenberg+pluss+ilustrasjon+helse.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="488" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitS2TRGpqkRIVSFU6-Ib4G9i_qwTMrVDQgNnrVE_5UuHjEwjqnoKoWz5xwJUuzJhycYHJBglV4djWHj1lwUGMP16ZnKyWDNRgu_c-W7_OyzjrgKh_rr6-H6RJD1UYtraW_FAOCAf8QZ8o/s640/stoltenberg+pluss+ilustrasjon+helse.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 5. </i></td></tr>
</tbody></table><b>Funn </b><br />
Til sammen har jeg kodet 194 bilder, som forklart over. Hva sier så tallene?<br />
<br />
<b>Kjønn </b><br />
Når vi fordeler bildene utelukkende etter kjønn, ser tallene slik ut:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZjS4ilOYvUulUu9PeOP8xx2nknps8kBw045PkN-1nj-Ut7ygEihYpPR656PRwknywuOHyqMYd5VeVvapVI9GyemWRtKL82kdsukzmuwUwlVk0sxHbSF5yr60KlWZi_3bMJ0n4584eDac/s1600/statistikk,+kj%C3%B8nnsfordeling.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="512" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZjS4ilOYvUulUu9PeOP8xx2nknps8kBw045PkN-1nj-Ut7ygEihYpPR656PRwknywuOHyqMYd5VeVvapVI9GyemWRtKL82kdsukzmuwUwlVk0sxHbSF5yr60KlWZi_3bMJ0n4584eDac/s640/statistikk,+kj%C3%B8nnsfordeling.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Figur 1. Alle bilder (n=194), fordelt etter </i>kjønn<i>. I prosent.</i></td></tr>
</tbody></table>Som vi ser av <i>Figur 1</i>, er det en liten overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider. Jeg har beholdt kategorien <i>illustrasjonspar</i>; å splitte den opp ville ført til at begge de resterende kategoriene ville fått nøyaktig samme (nominale) økning (og igjen, svaret er at nei, glem det, det finnes ikke).<br />
<br />
<br />
<b>Plassering </b><br />
Det neste jeg så på, var som nevnt relativ plassering i forhold til Dagbla'-logoen (<i>Figur 2</i>). <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8F8o11SuDR8GUf0Y0K-hnY7-Ivf7rzDkwANr8OVRMA6390yxWm0a7biHnitVdDJK91bND-6-QFd3DkAyDkzoizC6QKUxTsCNHJpAtFJmbFDUPZd8c23tQHjbpXLKe0-2VYXGsDp7ZIw4/s1600/statistikk,+sentral+versus+perifer+plassering.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="513" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8F8o11SuDR8GUf0Y0K-hnY7-Ivf7rzDkwANr8OVRMA6390yxWm0a7biHnitVdDJK91bND-6-QFd3DkAyDkzoizC6QKUxTsCNHJpAtFJmbFDUPZd8c23tQHjbpXLKe0-2VYXGsDp7ZIw4/s640/statistikk,+sentral+versus+perifer+plassering.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Figur 2. </i>Sentral <i>versus </i>perifer <i>plassering, fordelt på </i>kvinner<i>, </i>menn <i>og </i>illustrasjonspar<i>. I rene tall (altså ikke prosent)</i>.</td></tr>
</tbody></table>Som vi ser av <i>Figur 2</i>, er et overveldende antall av de avbildede kvinnene plassert perifert; og selv om kvinnene er i flertall (jf. <i>Figur 1</i>), er det likevel omtrent dobbelt så mange menn som kvinner som er plassert sentralt.<br />
<br />
<b>Identifiserbarhet </b><br />
Den tredje variabelen var om den avbildede enten var en identifisert eller identifiserbar person, eller utelukkende brukt som illustrasjon. Her har jeg sammenlignet med variabelen <i>kjønn</i>, men tatt vekk kategorien <i>illustrasjonspar</i>, i og med at alle bildene i den kategorien ble brukt som illustrasjoner (derav navnet), og dermed utelukkende inneholdt ikkeidentifiserbare personer.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaT1Mwcav3-Tt4AlafCWIIvoR9RocdMNI82-YlEPPbRiEaPl9zTEK6X-j2zOQK0V4etaBKymRI5uCKfRWw-Sioq1ukseih5F8VW09pYnG-KtfWrI3LfO-zaX5iqSSXrVbIsN3VdGVlLPc/s1600/statistikk+person+versus+illustrasjon.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="512" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaT1Mwcav3-Tt4AlafCWIIvoR9RocdMNI82-YlEPPbRiEaPl9zTEK6X-j2zOQK0V4etaBKymRI5uCKfRWw-Sioq1ukseih5F8VW09pYnG-KtfWrI3LfO-zaX5iqSSXrVbIsN3VdGVlLPc/s640/statistikk+person+versus+illustrasjon.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Figur 3. Bilder av henholdsvis menn og kvinner, og om de er av identifiserbare eller ikkeidentifiserbare personer. I antall. Antall menn som blir brukt som illustrasjon, er 4, av totalt 81; det tilsvarende tallet for kvinner er 45, av totalt 104.</i></td></tr>
</tbody></table>Som vi ser av <i>Figur 3</i>, er bilder av kvinner i overveldende flertall når det gjelder å bli brukt som rene illustrasjoner; blant de avbildede mennene er det bare fire som er ikkeidentifiserbare, og brukt for det formålet. Selv om det altså er en overvekt av bilder av kvinner på Dagbladets forsider, er det likevel et klart flertall av menn som fremstilles som identifiserbare personer.<br />
<br />
<b>Manglende ansikt, avkuttet hode</b><br />
Totalt syv bilder hadde avkuttet hode eller usynlig ansikt; disse bildene var utelukkende av kvinner (jf. <i>Bilde 5</i> over; <i>Bilde 14</i> og <i>Bilde 27</i> under).<br />
<br />
<b>Rolle</b><br />
Kategoriseringen av emnene som bildene illustrerer, altså de rollene som bildene spiller i forhold til temaet i overskriftene, ga fordelingen som vist i <i>Tabell 1</i>.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL3m0ES3SNvzPQL04o2J4F4KuD-G4N_HtJKfrrIEyaQKBxc0wD4mhj6E003hVg8OThAW2nUI7A-lS5K6EeuGtcDJP8X6i_NPKRqUGcUUZ34jMu0dxEk5VbgqJq9RPJeMDJYcK9zgwn5ew/s1600/tabell+roller.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="148" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL3m0ES3SNvzPQL04o2J4F4KuD-G4N_HtJKfrrIEyaQKBxc0wD4mhj6E003hVg8OThAW2nUI7A-lS5K6EeuGtcDJP8X6i_NPKRqUGcUUZ34jMu0dxEk5VbgqJq9RPJeMDJYcK9zgwn5ew/s640/tabell+roller.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Tabell 1. Oversikt over </i>kvinner<i>, </i>menn <i>og </i>illustrasjonspar<i>, etter hvilken rolle det enkelte bildet spiller, i relasjon til tematikkene i overskriftene.</i></td></tr>
</tbody></table>I datakoding er det alltid en avveining mellom presisjon og anvendbarhet (også sett i forhold til størrelsen på datamaterialet), som avgjør hvilket detaljnivå man bør legge seg på. Min opprinnelige kategorisering var nok litt for detaljert; i <i>Tabell 2 </i>har jeg derfor slått sammen en del av kategoriene i <i>Tabell 1</i>, slik at det har blitt litt større verdier for den enkelte kategori.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn32HdBpZHZU8H9yoxmSJSAHXzw9REIv86deFJghZcLitSHUmp5QghAyjfEy59XOlVo5XjQmnuaIaSs8RItaKCc30KOS-UVfJgt6aa0giDWfq7Z4zgHMOM2TzgeFc6qbXBIQirELQGsGc/s1600/tabell+2+roller.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="78" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn32HdBpZHZU8H9yoxmSJSAHXzw9REIv86deFJghZcLitSHUmp5QghAyjfEy59XOlVo5XjQmnuaIaSs8RItaKCc30KOS-UVfJgt6aa0giDWfq7Z4zgHMOM2TzgeFc6qbXBIQirELQGsGc/s640/tabell+2+roller.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Tabell 2. </i>Kvinner<i>, </i>menn <i>og </i>illustrerende par <i>fordelt etter emne/tematikk. Aggregerte kategorier</i>.</td></tr>
</tbody></table><i>Figur 4</i> viser tallene fra <i>tabell 2</i>:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid2L0Xb-2ePfcvHcHd-zhHZagOKNUMu4ex_2AcN3xqfLN7-hjuNAPEHJrkLZOPnUBx-fDgw7ez1nqyhBnoZFRhY8W3tWXCzAiO5tOU40SwmqQ6elOgShnbnXbgC6wk8KJlYchL_NRUX0I/s1600/tabell+andre+roller.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="526" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid2L0Xb-2ePfcvHcHd-zhHZagOKNUMu4ex_2AcN3xqfLN7-hjuNAPEHJrkLZOPnUBx-fDgw7ez1nqyhBnoZFRhY8W3tWXCzAiO5tOU40SwmqQ6elOgShnbnXbgC6wk8KJlYchL_NRUX0I/s640/tabell+andre+roller.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Figur 4. Sammenslåtte roller, til sammen syv forskjellige kategorier. I antall (ikke prosent).</i></td></tr>
</tbody></table><br />
Som vi ser av <i>Figur 4</i>, er kvinner overrepresentert når det er snakk om saker hvor basale behov er tema: helse, trening, ernæring, sex, dating, kropp, nakenhet, og så videre. I denne kategorien er det ytterst få menn som er med; og for eksempel ingen menn som illustrerer rene oppslag om trening (3 kvinner) , eller oppslag om kropp, skjønnhet og utseende (24 kvinner) (jf. <i>Tabell 1</i>). Når det gjelder samfunnsspørsmål, kriminalitet, debatt, og liknende, er kvinner nærmest fraværende; det samme gjelder min sammenslåtte kategori <i>bedrift</i>/<i>sportsutøver</i>.<br />
<br />
<b>Analyse av billedmaterialet </b><br />
Her vil jeg bruke tallmaterialet over til å kommentere et representativt utvalg bilder fra Dagbladets forsider. Som nevnt, er nesten halvparten av bildene av kvinner rene illustrasjoner hvor identiteten til personen ikke er kjent. De gangene kvinner er avbildet som personer, er det ofte følelser, relasjonsproblematikk, åpenhjertige intervjuer, oppveksthistorier, kjærlighet og lignende som er i fokus (jf. <i>Bilde 6</i>).<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfZwmWneedM_TkBvNNe7qQdTU9JDZBcWwp9khHxm6AMzHohTacKqhdjlzCEw-O6PwLJSMUr1XiHedS1njv_sVAxGUbv5NuHWMbFKWqzpivhd9ZZVYO4O4K9QCb6FEBk11Purghlr2-9A8/s1600/kvinner+illustrerer+f%C3%B8lelser.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="531" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfZwmWneedM_TkBvNNe7qQdTU9JDZBcWwp9khHxm6AMzHohTacKqhdjlzCEw-O6PwLJSMUr1XiHedS1njv_sVAxGUbv5NuHWMbFKWqzpivhd9ZZVYO4O4K9QCb6FEBk11Purghlr2-9A8/s640/kvinner+illustrerer+f%C3%B8lelser.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 6. Når kvinner opptrer som personer, er det gjerne i saker som handler om følelser og relasjoner. Skuespiller Gørild Mauseth «snakker ut», og er altså ikke avbildet i kraft av en skuespillerprestasjon; våghals Jarle Andhøy er sentralt plassert hovedoppslag, og avbildet i en sak som handler om det han driver med om dagen.</i></td></tr>
</tbody></table>En kvinne fremstilt i kategorien <i>person </i>er ofte flankert av en mann, som i tilfellet Lars Monsen her (Hadde jeg gjort denne kodingen en gang til, skulle jeg laget en kategori <i>beskytter</i>. Grovt anslag tilsier at minst fem menn, og ingen kvinner, kunne ha vært plassert i den kategorien i mitt materiale.)<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRVUxKMcvXYeAfHWVRvZLpN2a-2foQ1iFN6nNsaDO71NyA4TXx77VvJ36zEitoSBGuFn_jgcc8CJjYLat7YyIuqsz13Zcg7k00t6m29gtaljShMxQKvIeAJzRsOUjmHjrgfn4wescCExA/s1600/lars+monsen+beskytter2.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRVUxKMcvXYeAfHWVRvZLpN2a-2foQ1iFN6nNsaDO71NyA4TXx77VvJ36zEitoSBGuFn_jgcc8CJjYLat7YyIuqsz13Zcg7k00t6m29gtaljShMxQKvIeAJzRsOUjmHjrgfn4wescCExA/s640/lars+monsen+beskytter2.png" width="476" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 7. Sentralt plassert kvinne, med mannlig beskytter, forteller åpenhjertig historie. </i><br />
<i>«Kvinne illustrerer søvn» over, et klassisk Dagbla'-motiv.</i></td></tr>
</tbody></table>Videre, når kvinner er avbildet som personer, er temaet gjerne basale kroppslige funksjoner. Representant for Høyre i Oslo Bystyre, leder for Høyres Kvinneforum og representant i Høyres arbeidsutvalg, Julie Brodtkorp:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia9elCmeZ1vgh9mehB8dHVBu7KeSVhL1ccP6qHysSu5v8yEGtV8B2a5ZYK9E0uQ7HT5cqyH-xcHp1h7rWN9br7f5w0End_avDlrOowrDtArZSr9FN4GRSnUrOrQy6nIcYN2ejQnTOLiLE/s1600/julie+brodtkorp,+trening.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia9elCmeZ1vgh9mehB8dHVBu7KeSVhL1ccP6qHysSu5v8yEGtV8B2a5ZYK9E0uQ7HT5cqyH-xcHp1h7rWN9br7f5w0End_avDlrOowrDtArZSr9FN4GRSnUrOrQy6nIcYN2ejQnTOLiLE/s640/julie+brodtkorp,+trening.png" width="224" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 8. </i></td></tr>
</tbody></table>Mens menn blir gjerne avbildet når de diskuterer noe, eller når det er snakk om juridiske, kulturelle eller politiske spørsmål (og husk at bare fire av totalt 81 menn ikke er identifiserbare).<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0SVgW9y31-Ho62RoH-aZv9ws9-39kvKE-d1nIbDJLu4l2thwY-C_jjfemo_cUt7ijlhLUK2qBTwkI2qfA_S4ysFUoPeySOM9WdwOnrqL3fBHU3bsV9jh9zbiM_G0KteVAnnmgT0SzPfU/s1600/agentmenn+diskuterer+31.01.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0SVgW9y31-Ho62RoH-aZv9ws9-39kvKE-d1nIbDJLu4l2thwY-C_jjfemo_cUt7ijlhLUK2qBTwkI2qfA_S4ysFUoPeySOM9WdwOnrqL3fBHU3bsV9jh9zbiM_G0KteVAnnmgT0SzPfU/s640/agentmenn+diskuterer+31.01.2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 9. To sentralt plasserte menn diskuterer et ømtålig samfunnstema.</i></td></tr>
</tbody></table>Når det er snakk om «Dagbladet hjelper deg»-aktige saker hvor temaet er økonomi, utdanning eller yrkesvalg, er det i mitt materiale utelukkende kvinner som er avbildet:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxMkrXN-I1MiqiAnM972pePJZFyRaxf51fuMInwa6-uYBwLaGy3CuCSRnAmDJMYLXDJAVktPchNEDyRbyldhZDwizSo_c84vFxjpiqV01Rq1ZAexxr0CepJGgpcnJ9Gd8HAppc7qEpUys/s1600/halv+pris+forsikring.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="508" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxMkrXN-I1MiqiAnM972pePJZFyRaxf51fuMInwa6-uYBwLaGy3CuCSRnAmDJMYLXDJAVktPchNEDyRbyldhZDwizSo_c84vFxjpiqV01Rq1ZAexxr0CepJGgpcnJ9Gd8HAppc7qEpUys/s640/halv+pris+forsikring.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 10. Sentralt plassert illustrerende kvinne – klar for å lytte til gode råd om personlig økonomi?</i></td></tr>
</tbody></table>Da debatten om kronprinsesse Märtha Louises siste englebok raste som verst, var kronprinsessens grad av kvinnelighet i fokus på Dagbladets forside: <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisNVgehDeLj26BtV5NSlFtq02Hl-_63ny-5UGdvGrVEKDT82OyWsIpjgKSISyL0K34y4Q1s2gHFo0M7bOyM0LzALWhbiJSZ8iXBLqIerYW4x1g3lkoiBE1ZhnXupg8DU5QuNhxlQ0J7mE/s1600/marta+slik+ble+jeg+mer+feminin.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisNVgehDeLj26BtV5NSlFtq02Hl-_63ny-5UGdvGrVEKDT82OyWsIpjgKSISyL0K34y4Q1s2gHFo0M7bOyM0LzALWhbiJSZ8iXBLqIerYW4x1g3lkoiBE1ZhnXupg8DU5QuNhxlQ0J7mE/s640/marta+slik+ble+jeg+mer+feminin.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 11.</i></td></tr>
</tbody></table>Som nenvt, bare fire ganger er menn alene brukt som rene illustrasjoner, altså bilder som ikke kommer i kategorien <i>person</i>, men <i>illustrasjon</i>. Dette er typisk:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxywadmeMECclMLbCn-K4E_TglLBO4mVjnAkW0dXxgZlscCe5RY374672-8YR14Fw0o8LRUdZBMSuAkF4TXSBEQEM_VFgoZ7LcJ3_q5fuNP2TCZXajllkVaYnT2yksHQ5bacpLJT1gSF0/s1600/mann+illustrerer+17.01.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxywadmeMECclMLbCn-K4E_TglLBO4mVjnAkW0dXxgZlscCe5RY374672-8YR14Fw0o8LRUdZBMSuAkF4TXSBEQEM_VFgoZ7LcJ3_q5fuNP2TCZXajllkVaYnT2yksHQ5bacpLJT1gSF0/s640/mann+illustrerer+17.01.2012.png" width="314" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 12. «Mann» illustrerer intelligens.</i></td></tr>
</tbody></table>Eller dette:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHtCfZlzzgmMqc4oX9RwKxTOMW75V_qQ8bieLij_TYIs1lGE4Vd5bIGVPhVEKNlS0hA6gOro6TfYg-Z3SmsV4QMZSQxTU74clpVkuZLdvP998davAIUYhVG5N9XCLtJ5BYN_fv_bIB3Bo/s1600/mann+som+illustrerer.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHtCfZlzzgmMqc4oX9RwKxTOMW75V_qQ8bieLij_TYIs1lGE4Vd5bIGVPhVEKNlS0hA6gOro6TfYg-Z3SmsV4QMZSQxTU74clpVkuZLdvP998davAIUYhVG5N9XCLtJ5BYN_fv_bIB3Bo/s640/mann+som+illustrerer.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 13. «Mann» illustrerer intelligens. </i></td></tr>
</tbody></table>Bare kvinner blir avbildet uten at man ser ansiktet, og noen ganger også uten at hodet er synlig. Dette er aldri tilfellet med menn. Typisk eksempel i <i>Bilde 14</i>. En kvinne, som illustrerer en kropp/helserelatert sak, med avkuttet hode, perifert plassert. Sentralt plassert er to menn, begge navngitte personer, og som illustrerer et oppslag om det de faktisk gjør om dagen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_uRUnDcXBBbSDu5F3-K8slu7dLwh0c_yr6k3HPEeQdcepfElk1pJDnrPEsinQu7fAg6PIcU3XRaOycpLaG_5VmI1yfGzIoRbW8ELv0Ed5A_xg3-49wXwhqcVA5dAKSWGk8laVkAGzoI4/s1600/to+v%C3%A5ghalser,+avkuttet+kropp.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_uRUnDcXBBbSDu5F3-K8slu7dLwh0c_yr6k3HPEeQdcepfElk1pJDnrPEsinQu7fAg6PIcU3XRaOycpLaG_5VmI1yfGzIoRbW8ELv0Ed5A_xg3-49wXwhqcVA5dAKSWGk8laVkAGzoI4/s640/to+v%C3%A5ghalser,+avkuttet+kropp.png" width="593" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 14. Tittelen på hovedoppslaget skal være «derfor følger jeg Jarle».</i></td></tr>
</tbody></table>Som jeg har vært inne på over, er det gjerne basalbehovene kvinner brukes for å illustrere. En del av tematikken er overraskende repetitiv; og trenger ikke menn søvn?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPxg9Tv3NB46jY04MvnSDrSqJfKSHgQWUVd2OAO3Wq0BrtxTEt5wsDL7AUrNx62quMZQqmCOgXxMCwugi18b9mwELii6YWfhV0aZGF3339oRX6wXOKH5Y8A7iN0Ih_EviNG2tGhGcl0WY/s1600/facebook.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="384" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPxg9Tv3NB46jY04MvnSDrSqJfKSHgQWUVd2OAO3Wq0BrtxTEt5wsDL7AUrNx62quMZQqmCOgXxMCwugi18b9mwELii6YWfhV0aZGF3339oRX6wXOKH5Y8A7iN0Ih_EviNG2tGhGcl0WY/s640/facebook.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 15. Kvinne illustrerer søvn I.</i></td></tr>
</tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDn62cNfrLQXcEE4JmLLLegAMENFJsQkbuhMZOJp3vp4sPi5nUQ9MRc8Fonr65lHW2y8AUW-F_h4i9qBlyQuTKVQVDnPMfjil0s5VvpFkXm-nmw-4IlYjc4U0bybhv82_odvYQsgRmuJg/s1600/s%C3%B8vn,+arne+dale+oen.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>Enda en kvinne som illustrerer søvn:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPp37Za0LI0r0Gw9zZ1sjGOPM4Soz4BodEOPWdQgd0gc9v-m7fvcs6nLUa1P6pkHXqyFPNQ3R6tNOKIs0K3vGqU3dOh2JEF_NPW-2xFYmeALYGodd1bTgO58XNuxWXYbO6Hs6862W-2j0/s1600/kvinne+illustrerer+s%C3%B8vn14_02_2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="331" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPp37Za0LI0r0Gw9zZ1sjGOPM4Soz4BodEOPWdQgd0gc9v-m7fvcs6nLUa1P6pkHXqyFPNQ3R6tNOKIs0K3vGqU3dOh2JEF_NPW-2xFYmeALYGodd1bTgO58XNuxWXYbO6Hs6862W-2j0/s640/kvinne+illustrerer+s%C3%B8vn14_02_2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 16. Kvinne illustrerer søvn II – eller sover hun egentlig?</i></td></tr>
</tbody></table>Ellers er det kanskje mer riktig å kalle dette motivet for «smilende kvinne illustrerer helse»:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJSWcsAfDqaSx965Z0spcET2_oVwsDroITAxXpvPV_ohgR7JUydZzSipnYe5MXU8t1a6ytUBg1CfwQYJXypGQyORvNAfVDfWtj7GsQw9vEsGsy-XKzMAqAI8GGhv1oNUUnQV-Tg9zbqqw/s1600/kvinne+illustrere+sukkerfare+13_02_2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="448" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJSWcsAfDqaSx965Z0spcET2_oVwsDroITAxXpvPV_ohgR7JUydZzSipnYe5MXU8t1a6ytUBg1CfwQYJXypGQyORvNAfVDfWtj7GsQw9vEsGsy-XKzMAqAI8GGhv1oNUUnQV-Tg9zbqqw/s640/kvinne+illustrere+sukkerfare+13_02_2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 17. Modig kvinne, som smiler tross overhengende fare.</i></td></tr>
</tbody></table>Eller at det bare er slik at kvinner illustrerer alt som har med basale behov å gjøre:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglQhJUU51SzrgkMxLE4EblY52BLc4bTBh0O1q_5RQO6j3A3f6CN5p4Lh6DJluSzQMV8C3-xK1tB_CbuKBQBSOScdkskZP9T8X8XXXev7aTlSrhZHaYuChyRW0Vz9Zal2hUA41zx01DSWY/s1600/kvinne+illustrerer+trnning.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglQhJUU51SzrgkMxLE4EblY52BLc4bTBh0O1q_5RQO6j3A3f6CN5p4Lh6DJluSzQMV8C3-xK1tB_CbuKBQBSOScdkskZP9T8X8XXXev7aTlSrhZHaYuChyRW0Vz9Zal2hUA41zx01DSWY/s640/kvinne+illustrerer+trnning.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 18.</i></td></tr>
</tbody></table>Når <i>illustrasjonspar</i> illustrerer (altså ikke par som <i>personer</i>), er det (i) alltid noe basalt, som sex eller helse, og (ii) alltid kvinnen i fokus (se også <i>Bilde 15 </i>over):<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqbynPwY3FJF5zHZGw25cDn2LdBZE8aXizeFD8_zErT2rlHDgLFt6PXGK158NYzlf1fiKAjvSwmdI2H86aECmeSUSQ6PyniyRf_V82zhH4X5NQd79HReeuEJ9NVRjIyGxQvSX9QDXDqQQ/s1600/par+illustrere+trening+kvinne+i+fokus12.02.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="308" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqbynPwY3FJF5zHZGw25cDn2LdBZE8aXizeFD8_zErT2rlHDgLFt6PXGK158NYzlf1fiKAjvSwmdI2H86aECmeSUSQ6PyniyRf_V82zhH4X5NQd79HReeuEJ9NVRjIyGxQvSX9QDXDqQQ/s640/par+illustrere+trening+kvinne+i+fokus12.02.2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 19. Illustrasjonspar med kvinnen i fokus.</i></td></tr>
</tbody></table>Ett eksempel til på det samme:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSntSnu4Bxq4kbODoiJT2eHEkt7F5F5F9HQwvSCLjajYYn_povUitqK44mTQH73-vFIE2X2PAtfwJrycwRH6z8WoeWoyubsQcIio3Wig64Zk7H7AKdNDyUIWIEBSEsxQJU4btKskDBZQA/s1600/par+med+fokusert+kvinne+illustrerer+sex+kvinne+illustrerer+mat09_02_2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="368" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSntSnu4Bxq4kbODoiJT2eHEkt7F5F5F9HQwvSCLjajYYn_povUitqK44mTQH73-vFIE2X2PAtfwJrycwRH6z8WoeWoyubsQcIio3Wig64Zk7H7AKdNDyUIWIEBSEsxQJU4btKskDBZQA/s640/par+med+fokusert+kvinne+illustrerer+sex+kvinne+illustrerer+mat09_02_2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 20. Par med kvinne i fokus (til høyre: Smilende kvinne illustrerer </i><i>helse). </i></td></tr>
</tbody></table>Et eksempel til:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgludvnb_wQHr4wdo5P8r5dJUiOjW639Gr0bk6oLaTfvYYEKwsFMkJ8hklIRwo8Wa0gibCzTEW36bpu-EHpnCyIsrL8svBHsYZnOLK7WyYmlYIbp_BNqeUrfu_1FOdxGCdSsRXesAO0nGI/s1600/agentmor_par+med+kvinne+i+fokus+som+illustrerer+helse02.02.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="296" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgludvnb_wQHr4wdo5P8r5dJUiOjW639Gr0bk6oLaTfvYYEKwsFMkJ8hklIRwo8Wa0gibCzTEW36bpu-EHpnCyIsrL8svBHsYZnOLK7WyYmlYIbp_BNqeUrfu_1FOdxGCdSsRXesAO0nGI/s640/agentmor_par+med+kvinne+i+fokus+som+illustrerer+helse02.02.2012.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 21. Par illustrerer «lykken». Hun ser på deg, han ser på henne (til venstre Ellen Arnstad, her i rollen som mor).</i></td></tr>
</tbody></table>Når kvinner er avbildet som personer, er fokuset gjerne på kropp og nakenhet:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgamPbWz5xPfbP2RSbjRDLOO0UonWll46uq2nF5pPOWBaqST33bbDbb1qA7ZfZBvO190ZoSTLFV4L-ptwEzNdlaj9dg8s8BTmx-mJiM6ISH356Dmq1K0R66ng0SlZfeeIyGyZ6cpFA4320/s1600/sara+teigen+angrer+ikke+p%C3%A5+nakenbildet.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgamPbWz5xPfbP2RSbjRDLOO0UonWll46uq2nF5pPOWBaqST33bbDbb1qA7ZfZBvO190ZoSTLFV4L-ptwEzNdlaj9dg8s8BTmx-mJiM6ISH356Dmq1K0R66ng0SlZfeeIyGyZ6cpFA4320/s640/sara+teigen+angrer+ikke+p%C3%A5+nakenbildet.png" width="268" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 22. Sara Teigen er musiker, men</i><br />
<i>her handler det om kropp.</i></td></tr>
</tbody></table>Et eksempel til på det samme: <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRR_Vex1rxsmB6erk2FFFr1iwCsUEsxkUIcdZRMqVb3Hoikl9lP5PIWy5CHfUr0jSFnxBzWMJU-ZtRHSiop3vvBfIcUyRnqttsyYbTpaxxN13SQdyqiw6HwcY4YPJsHhipXFEy-xvZpgs/s1600/kvinneagenter+kroppsfokus+10.01.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRR_Vex1rxsmB6erk2FFFr1iwCsUEsxkUIcdZRMqVb3Hoikl9lP5PIWy5CHfUr0jSFnxBzWMJU-ZtRHSiop3vvBfIcUyRnqttsyYbTpaxxN13SQdyqiw6HwcY4YPJsHhipXFEy-xvZpgs/s640/kvinneagenter+kroppsfokus+10.01.2012.png" width="275" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 23. Henholdsvis kunstner og skuespiller/</i><br />
<i>programleder, men her handler det om kropp.</i></td></tr>
</tbody></table> Et eksempel til på det samme:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJIVlpi7DiDPVdEn_HIsHq-kd9DdnXh1n2anpAuYNxciCBsBErBsntahDo2B-69ZSDMnfdFtaOBvNAYq-gVqrqwbCzJbTEyPrTBKQbxqxfjR_TWY_obEiPysMzUDohNMNSUogsOfFlZUs/s1600/Naken-auli+st%C3%B8tter+toppl%C3%B8s-tone+bedre+bilde.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJIVlpi7DiDPVdEn_HIsHq-kd9DdnXh1n2anpAuYNxciCBsBErBsntahDo2B-69ZSDMnfdFtaOBvNAYq-gVqrqwbCzJbTEyPrTBKQbxqxfjR_TWY_obEiPysMzUDohNMNSUogsOfFlZUs/s640/Naken-auli+st%C3%B8tter+toppl%C3%B8s-tone+bedre+bilde.png" width="472" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 24. To kvinner avbildet som personer, tema: kropp: Aksel Hennie i kategorien</i><br />
<i> (som jeg dessverre ikke tenkte på å lage da jeg begynte kodingen) </i>beskytter<i>.</i></td></tr>
</tbody></table>Menn som driver med sport, blir gjerne avbildet som sportsutøvere:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh88bILKATieVcf-7sfZ9aoq00wyhGu3fFHehLyfgBzS1N3wWVnf2icgMZ4sR9PgltP1SSoTQW4PTXamnCn_sl-Bq6GbENGnr-u45d6nsfiyqnc1PFrBjkn-MSlBt-VJyyqeWlFmSCxZVw/s1600/petter+northug.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="627" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh88bILKATieVcf-7sfZ9aoq00wyhGu3fFHehLyfgBzS1N3wWVnf2icgMZ4sR9PgltP1SSoTQW4PTXamnCn_sl-Bq6GbENGnr-u45d6nsfiyqnc1PFrBjkn-MSlBt-VJyyqeWlFmSCxZVw/s640/petter+northug.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 25. Petter Northug som skiløper.</i></td></tr>
</tbody></table>Kvinnelige sportsutøvere blir avbildet som mødre:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGJ_1y3vrt7VueyasFDVWIblpw8GzjWe8I35YOypK4ux26ZylPZbO6-TWcHW-6r6ePN3cHaDEs_fnnn434TpZ6X0tBhGeUdfDgjlsxj4lWKZOn023pnLl6PE-Uo2L-kpyJ57S-Qpq5Xv8/s1600/gro+hammerseng+som+mor.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGJ_1y3vrt7VueyasFDVWIblpw8GzjWe8I35YOypK4ux26ZylPZbO6-TWcHW-6r6ePN3cHaDEs_fnnn434TpZ6X0tBhGeUdfDgjlsxj4lWKZOn023pnLl6PE-Uo2L-kpyJ57S-Qpq5Xv8/s640/gro+hammerseng+som+mor.png" width="498" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 26. Gro Hammerseng som mor.</i></td></tr>
</tbody></table>Mye rart på en gang: Kropp, helsefremmende trening, kvinne som illustrerer, perifert plassert, ikke synlig ansikt. Såvidt synlig er våghals Jarle Andhøy, sentralt plassert:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQjhYzIFFEKiyXXucVHu6LX7ortplxg6M0CCyx-6Gt8BfR5MkDLZdCs8INpSTnRQmppyiq9amWEMfemFvpIzuDH0zEmBDI4PnipLcf5Y5X8Ty8FL4pF5UMFZ-TyczcYXJqZBc0EUmyn8/s1600/kvinne+illustrerer+trening+og+helse26.01.2012.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQjhYzIFFEKiyXXucVHu6LX7ortplxg6M0CCyx-6Gt8BfR5MkDLZdCs8INpSTnRQmppyiq9amWEMfemFvpIzuDH0zEmBDI4PnipLcf5Y5X8Ty8FL4pF5UMFZ-TyczcYXJqZBc0EUmyn8/s640/kvinne+illustrerer+trening+og+helse26.01.2012.png" width="604" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bilde 27<b>.</b></i></td></tr>
</tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjesX2CUAyRdc_kV7Cpju9f6g4buxeK2osZHWjNaQSZHeBPyPkpFgd9krhlTkBThb7WM_ibTSykagOltXE4RTPn_WIHQdK7PaKf9doUa7umZRp8fmQ97V02lv4dnk3SbNx-fc9VoJ39NNg/s1600/lars+monsen+beskytter2.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div><b>Konklusjon </b><br />
Så, for å oppsummere: Det er tydelig at Dagbladets forsidebilderedaktør foretrekker kvinner som er opptatt av helse, ernæring og trening, både for å forebygge sykdommer, og for å bevare en slank og smekker kropp; som mener at det er viktig å ta seg godt ut, både når det gjelder kropp og utseende generelt; som tar initiativ i senga, og i spørsmål om sex, dating og samliv; som har et rikt følelsesliv, og som gjerne vil ha dype samtaler om sitt indre sjeleliv; og som gjerne lytter til gode råd om kompliserte ting som økonomi, reisemål, og utdannings- og yrkesvalg.<br />
<br />
Og som er – vel, som er +/- 23 år, slank, pen, har et nordisk utseende, og som ikke er prippen når det gjelder å by på seg selv og kroppen sin – og som til og med ofte er mer opptatt av å få oppmerksomhet for sin kropp enn for sitt ansikt.<br />
<br />
Og som ønsker seg en mann som tar seg av henne, som beskytter og forguder henne, og som forsvarer hennes ære når den blir truet; som gjerne er en våghals, som tør å utfordre naturkreftene, og sette seg hårete mål; som er mann nok til å sette seg i begivenhetenes sentrum når viktige politiske og samfunnsmessige spørsmål er på dagsorden; og som kan gi henne råd om kompliserte ting, som økonomi og yrkes- og utdanningsvalg.<br />
<br />
Så hvem er billedredaktør for Dagbladets forsider? Etter nøye overveielse, og basert på en grundig gjennomgang av alt tilgjengelig bevismateriale, kan jeg vel ikke komme til noen annen konklusjon enn at den billedredaktøren, vel, det må vel være ... meg.<br />
<br />
Vel vel.<br />
<br />
<b>Avslutning</b><br />
Til slutt må jeg kreditere noen inspirasjonskilder for denne posten: Som jeg nevnte innledningsvis, har redaktør i Fett, Charlotte Myrbråten, skrevet en glimrende artikkel med tittelen «<a href="http://www.dagbladet.no/2011/11/28/kultur/debatt/debattinnlegg/medier/dagbladet/19194183/" target="_blank">Db.no ødelegger for likestillinga</a>», hvor hun påpekte misforholdet mellom fremstillingen av kvinner på Dagbladets nettsider, og det faktum at de holder seg med noen av Norges mest profilerte feministiske skribenter. <br />
<br />
Videre hadde <a href="http://www.facebook.com/#%21/profile.php?id=642660329" target="_blank">Karl Kristian Rådahl Kirchhoff</a> for litt siden en fin «Dagbladet illustrerer»-serie på sin profil på Facebook, som jeg sikkert hadde i bakhodet da jeg satte i gang dette prosjektet.<br />
<br />
Og synes du dette var artig, så har jeg skrevet en likeså artig post her på bloggen min tidligere, under overskriften «<a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/11/likestilling-delegger-for-dagbladet.html" target="_blank">Likestilling ødelegger for Dagbladet</a>».Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com19tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-83741659673074216302012-02-25T15:49:00.007+01:002012-03-09T13:13:05.156+01:00Oversettelseskonkurranse II: Fasit!<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2PVgg0_T3pImiI4dgYZC8xS_KxyZsIcSdN4QiIhgKiwWYR4WpSE76w3dXEWxH9RElmhp8LwOAXI-RsZMIMKvu3XMMtfKTwQGopmE6QSibEvxYbrm39do8Roi6KOVN8O1INe50euk9Upc/s1600/yelp.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2PVgg0_T3pImiI4dgYZC8xS_KxyZsIcSdN4QiIhgKiwWYR4WpSE76w3dXEWxH9RElmhp8LwOAXI-RsZMIMKvu3XMMtfKTwQGopmE6QSibEvxYbrm39do8Roi6KOVN8O1INe50euk9Upc/s200/yelp.jpg" width="170" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Yelping<i>, og også yling? Men glem </i><br />
<i>bildet om du vil lese novellen.</i></td></tr>
</tbody></table>Siden jeg faktisk fikk en smule respons fra flere hold på <a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/oversettelseskonkurranse-super-premie.html" target="_blank">oversettelseskonkurransen som jeg utlyste her på bloggen min</a> for en knapp uke siden, tenkte jeg at jeg skulle publisere det som til slutt ble løsningen jeg landet på, etter mange og lange runder med nøye oversettelsestekniske overveielser. <br />
<br />
Oppgaven var altså ordet <i>yelp</i> fra Dave Eggers novelle «When They Learned to Yelp» (se lenken over for hele novellen), og ordet jeg valgte som beste norske ekvivalent i denne bestemte ko-teksten ble <i>yle</i>. Hele oversettelsen ble dermed slik [litt oppdatert/oppfreshet 9. mars 2012]:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<b>Da de lærte å yle</b><br />
<span style="font-family: Calibri;"> </span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">De var eldre enn de fleste da de lærte å yle. Folk flest, av de fleste generasjoner, i de fleste av verdens nasjoner, lærer å yle i ung alder. Noen er født ylende, noen lærer det når de lærer sitt morsmål. Yling, som man pleier å si, kommer med territoriet. Men disse menneskene, de vi snakker om her – født i USA i en bestemt tidsalder – de hadde ikke lært å yle.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">«Hva er dette du mener?» sa deres utenlandske venner. «Dette du mener at dere enda ikke har lært å yle? Hva er dette, du er fra Canada?»<br />
<a name='more'></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Å yle: Åpne munnen. Trekk sammen magen, som før en rap, eller før du kaster opp. Form så et ord, tusen ord, men uttal ingen. I stedet for ordene du kunne forsøkt, lag en lyd. Lyden er en kombinasjon av tre lyder. Hver av disse står for en tredel av ditt yl.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">For det første: Den skingrende lyden du kunne lage om du dunker hodet i underkanten av en åpen kjøkkenskapdør. Den er plutselig, skarp, sint. Den bærer i seg smertens idioti.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">For det andre: Den jamrende delen. Se for deg at du ikke har sovet på mange dager, og at du etter disse mange dagene blir bokset i magen. Så blir du beordret å løpe over nærmeste kolle og tilbake. Når du kommer tilbake, blir du bokset i brystet. Du ber om nåde. De ler og dreper hunden din. De knuser tingene du er glad i. Dette er jammeret du må legge deg på minne. Dette er utmattelse. </div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">For det tredje: Den siste faktoren i ylet ditt er stønnet. Stønnet er maktesløshetens stønn. Stønnet er sjokket i møtet med naturkrefters herjinger. Et jordras. Et snøskred. Brutalitet. En flom. Macheter. Denne delen av ylet sier at du aldri trodde at du kunne bli overrasket eller overveldet, men at det var feil. Du trodde ikke, etter å ha sett omtrent ti tusen mord på tv, etter å ha lest så mye historie, at noe kunne trenge inn til deg. Men det var feil. Du ønsket ikke at det var feil.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Når du setter sammen disse tre tingene – skingeret, jammeret, stønnet – og komprimerer dem til et skarpt utbrudd som veller opp fra leveren og utstøter seg fra alle seks eller syv forskjellige kroppsåpninger samtidig, så har du ylt.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Yling kan ikke øves på, eller tvinges frem. Yling skjer bare provosert.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Ylet er økonomisk. Det sier en god del på en kostnadseffektiv måte. Ordene, spørsmålene og utsagnene som er omfattet av ett kjapt yl: Faen! Shit! Helvete! Hvordan kunne du? Hvordan kunne du? Hvordan kan hendene dine gjøre sånn? Jeg nekter å tro det. Ikke gjør det mer. Vær så snill. Herregud. Herregud. Herregud. Jævler! Dyr! Stakkars mann. Stakkars kvinner. Se på armen hennes. Se på ansiktet hans. Jeg kan ikke tro det. Jeg nekter å tro det. For noen drittsekker. For noen jævla drittsekker. Det skal ikke være slik. Slikt som dette skal ikke skje. Til helvete med alt dette. Jeg gir opp. Nei, jeg vil slåss. Nei, jeg vil gi opp. Nei, jeg vil slåss.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Men for amerikanere av en bestemt generasjon har det inntil nylig ikke vært noe yling. Mange av disse ord er blitt sagt, følelser følt, og spørsmål stilt, men aldri har de blitt tilstrekkelig konsentrert – for det trengs en overveldende offensiv av stimuli, gradvis og så plutselig toppet – for å bli et yl. Deres foreldre hadde ylt, de fleste av dem, og garantert deres besteforeldre. Men de hadde ikke de, noe som gjorde dem både sterkere og mindre sterke på samme tid. </div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">De som har ylt, har fått grunnen revet bort under seg. Grunnen forsvinner vekk, og yleren farer ned mellom 100 og 500 meter, gjennom en smal sjakt. Så må yleren på egen hånd finne en vei tilbake, opp til lyset. </div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Yling kan gjøres på skyfrie dager. Yling kan gjøres uavhengig av årstid. Over alt. De ylte i vakre Sarajevo. De ylte på Haitis sukkerhvite strender. </div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Yling kan imidlertid også gjøres – blir svært ofte gjort – langt borte fra kilden for dets yling. John Lundgren fra Pittsfield, Massachusetts, forteller å ha ylt mens han satt på tribunen på sin nieses landhockeykamp; mannen ved siden av hadde sagt «har du hørt hva som har skjedd?» og da John hørte hva som hadde skjedd, ylte han. Abby Peterson fra Cliffside, Idaho, forteller at hun ylte da hun flettet datterens hår mens de så på nyhetene. Hun strøk datterens glatte, rødoransje lokker da hun så noe på tv-en, og med hendene på datterens hode så ylte hun. Chinaka Hodge fra Oakland husker at hun var på biblioteket, foran en hvit pc, og et stille, blått gulvteppe under seg. På skjermen, da hun satte seg, var en kort, kornete film, som hun så selv om hun visste at hun ikke måtte se den. Og hun ylte. Hun falt 270 meter og nå, mange måneder senere, er hun fortsatt på vei tilbake til overflaten.</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">Man hadde et håp om at disse menneskene aldri ville erfare lyden vi snakker om. At de ville klare seg gjennom livet uten yling. Men nå har de og millioner andre, amerikanere av en bestemt generasjon, fulgt i fotsporene til sine foreldre og besteforeldre og milliarder andre før dem. De har lært å yle. De kan ikke glemme hvordan det føltes – det svir, det svir – da lyden kom ut av dem, men de kan prøve å hjelpe dem som enda ikke har ylt til å leve et ylefritt liv. Det er dette vi ønsker. Dette er det eneste vi kan gjøre.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div></div><br />
<br />
<br />
Så: Basert på en nøye vurdering av alle innsendte forslag, og endeløse indre-monologe drøftinger i denne suverent subjektive enmannsjuryen, er det dermed Iver, med sitt forslag om <i>ule</i> (som satte meg på sporet av <i>yle</i>, så jeg hadde ikke kommet på dette uten han), som kom nærmest fasiten, og som vinner premien (igjen, se lenken over) – om han vil ha den, da.<br />
<br />
(Og neida, driver ikke med noen form for subtil form for jobbsøking med alt dette styret, neidda neida.)Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-84267783610127475972012-02-23T09:03:00.006+01:002012-02-24T09:48:18.725+01:00«Verdens fineste stilling ledig» – same shit, same wrapping?I disse dager lanseres kampanjen «Verdens fineste stilling ledig», som er en reklamekampanje i regi av Kunnskapsdepartementet, med formål å tiltrekke seg søkere til førskolelærerutdanningene.<br />
<br />
Dette består i hovedsak av en <a href="http://www.verdensfinestestillingledig.no/jakten" target="_blank">reklamefilm, hvor du selv kan sette deg (eller en venn) inn i rollen som en fremtidig førskolelærer</a> (og får du ikke lyst til å bli førskolelærer etter å ha sett denne filmen – vel, så er det kanskje ikke førskolelærer du skal bli), og en ressursside, hvor hovedsiden ser slik ut: <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_5fj4Do0jnbMw9mKxyHznhPb6cgks1TGDdu17uIeKnE7l8-dhWdTFxhF-mRLzr8V0a9eGH1G5xhVPcpjAvdT36eurbr-Y6j8dwmPLjT_PhqNOWJ7F-bIf05Fk0sT8e0HktKDXrR4FEaY/s1600/verden+fineste+stilling+ledig.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="380" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_5fj4Do0jnbMw9mKxyHznhPb6cgks1TGDdu17uIeKnE7l8-dhWdTFxhF-mRLzr8V0a9eGH1G5xhVPcpjAvdT36eurbr-Y6j8dwmPLjT_PhqNOWJ7F-bIf05Fk0sT8e0HktKDXrR4FEaY/s400/verden+fineste+stilling+ledig.png" width="400" /></a></div><br />
Noen som kjenner igjen dette?<br />
<br />
For oss som går på lærerutdanninger, og følger litt med på hvordan man rekrutterer til disse, er det umulig ikke å bli minnet på «Har du det i deg?»-satsningen. Hovedsiden der ser slik ut:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR1tIENHxgacOCHv_DkmlSoACrp6BRl96e4ARJvj0TcmL8lXfTWlub98Yg9rQHpDsSo60xscNteJIO-ZeTz_8ngmTJnRwvFWIVms2Tl5Hg7nw_GNwUY8qmjs-tHfttrWwFoQYFU7rFpvQ/s1600/HAR+DU+DET+I+DEG.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="346" lda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR1tIENHxgacOCHv_DkmlSoACrp6BRl96e4ARJvj0TcmL8lXfTWlub98Yg9rQHpDsSo60xscNteJIO-ZeTz_8ngmTJnRwvFWIVms2Tl5Hg7nw_GNwUY8qmjs-tHfttrWwFoQYFU7rFpvQ/s400/HAR+DU+DET+I+DEG.png" width="400" /></a></div><br />
Og ja, som for førskolelærerne følger det også her med <a href="http://fremtiden.hardudetideg.no/fremtiden" target="_blank">en tåredryppende, sentimental film</a>, hvor du kan plassere deg (eller en venn) i rollen som en fremtidig lærer i skolen (og får du ikke lyst til å bli lærer etter å ha sett denne filmen – vel, så er det kanskje ikke lærer du skal bli).<br />
<br />
Jeg er tre problemer med dette:<br />
<br />
For det første: Mangler vi førskolelærere? Jeg har ikke tallene for den yrkesgruppen, men skulle ikke forundre meg om det er for førskolelærere som det er for lærere: vi har mer enn nok lærere, problemet er at lærerne ikke jobber i skolen – fordi de ikke opplever skolen som en attraktiv arbeidsplass. Hva med å bruke pengene på å gjøre noe med det, i stedet for å lokke flere til en utdanning hvor studentene likevel ender opp i andre yrker?<br />
<br />
For det andre: Dette er to identiske kampanjer. Skulle man ikke tro at de vil ha tilnærmet identiske målgrupper? Vil de ikke dermed kjempe mot hverandre om de samme søkerne, slik at det hele blir et rekrutteringsnullsumspill, altså at det førskolelærerutdanningene vinner på dette til være tilnærmet likt det lærerutdanningene taper? Dette er et empirisk spørsmål, men innen empirien er på plass, mener jeg at min spekulasjon er like god som den motsatte (som man må anta ligger til grunn for at man har valgt denne strategien).<br />
<br />
Og for det tredje: Dette blir jeg litt sur av. Med alle sine feil var liksom «Har du det i deg» vår satsning, vår film, og nå er den bare klippet og limt (og litt freshet opp, så den er faktisk en bedre kopi av vår satsning) over for bruk på en annen yrkesgruppe. At det er fantasiløst er så sin sak, men viktigere er at det utvanner jo hele greia, tar vekk magien fra filmen, og energien ut av det den var ment å skape, nemlig litt glans og helst status for lærerutdanningene og dermed yrket.<br />
<br />
Jeg vil avslutte med følgende (og jeg anbefaler virkelig alle til å bruke noen minutter på disse snuttene, og særlig om du er interessert i medier og kommunikasjon). Dette er reklamefilmen om Drammen, «Elvebyen Drammen», laget av Catapult film:<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/-VZCt4NclGg" width="640"></iframe><br />
<br />
Super film, ikke sant? (Og får man ikke lyst til å flytte til Drammen etter å ha ... ja, du vet hvordan den går.)<br />
<br />
Så tenkte Bodø, dette må vi også gjøre, og så fikk de Catapult til å lage denne filmen:<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/niPMflByPA0" width="640"></iframe><br />
<br />
Det er vel ... den samme filmen? Etter å ha sett denne <i>også</i>, får man vel lyst til å – vel, til å bli boende der man bor.Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-75402667841893218462012-02-20T18:28:00.005+01:002012-02-25T15:52:32.333+01:00Oversettelseskonkurranse! Super premie!( – pluss superbra novelle, som jeg anbefaler, og som man kan hoppe rette ned til om man ikke ønsker å være med i konkurransen.)<br />
<br />
I tillegg til mye annet rart som jeg gjør, tar jeg dette semesteret et <a href="http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/ENG4491/index.xml" target="_blank">tipoengsemne i oversettelse</a>, fra engelsk til norsk. Nå har vi fått en oversettelsesutfordring utenom det vanlige, og for å få litt hjelp (og et lite forsprang på de andre i gruppen, og helst imponere seminarleder litt i samme slengen), tenkte jeg at jeg skulle utlyse en oversettelseskonkurranse her på bloggen min.<br />
<br />
Det dreier seg om ett eneste lite ord, men dette ordet er så sentralt for teksten det er hentet fra, at hele oversettelsens suksess står og faller med at jeg kan finne en god norsk ekvivalent for dette ordet. Teksten det er snakk om, er novellen «When They Learned to Yelp» fra novellesamlingen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/How_We_Are_Hungry" target="_blank">How We Are Hungry</a>, skrevet av den amerikanske forfatteren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Dave_Eggers" target="_blank">Dave Eggers</a>.<br />
<br />
Ordet jeg trenger en oversettelse av, er selvsagt <i>yelp</i>: <br />
<br />
<div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><b><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">When They Learned to Yelp</span></span></b></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">They were older than most when they learned to yelp. Most people, of most generations, in most of the world's nations, learn to yelp at a young age. Some are born yelping, others learn it when they learn their mother tongue. Yelping, as they say, comes with the territory. But these people, the ones we're talking about—born in the United States at a certain time—they had not learned to yelp.</span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><span lang="EN-US"></span><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">“What is this you mean?” their friends abroad said. “This business about you have not yet learned to yelp? What is this, you are Canadian?” </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">To yelp: open your mouth. Convulse your stomach, as you would before a belch, or before vomiting. Now form a word, a thousand words, but emit none. In place of the words you might attempt, make a sound. The sound is a combination of three sounds. Each of these represents a third of your yelp. </span></span><br />
<a name='more'></a></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">First: there is the shrieking sound you might make if you hit your head on the bottom edge of an open kitchen cabinet door. It is sudden, high-pitched, angry. It speaks of the stupidity of pain. </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">Second: there is a whining aspect. Imagine that you have not slept for many days, and after those many days, you are told to run over that hill yonder and back. When you return, you are punched in the sternum. You ask for mercy. They laugh and kill your dog. This is exhaustion. </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">Third: the last factor in your yelp is the moan. The moan is shock in the face of a landslide. Brutality. A flood. Machetes. This portion of your yelp says that you did not think you could be surprised or overwhelmed, but you have been proven wrong. You did not want to be proven wrong.</span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">When you combine these three things—the shriek, the whine, the moan—and condense them into a sharp burst that originates in your liver and expels itself from tour body via all six to seven different orifices at once, you have yelped. </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">Yelping cannot be practiced or forced. Yelping will come only when provoked.<br />
<br />
The yelp is efficient. The words, questions and statements that are encompassed in one quick yelp: How could you? How could you? I won't believe it. Stop it now. Please stop it now. Oh God. Oh God. That poor man. Those poor women. Look at her arms. Look at his face. Those bastards. This is not how it should be. Goddamn all this. I give up. No, I will fight. No, I will give up. No, I will fight. </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="color: #2a2a2a;">But for Americans of a certain age, there had until recently been no yelping. There were many of these words said, and emotions felt, and questions asked, but never had they been concentrated enough - for there must be an overwhelming onslaught of stimuli, gradual and topped off suddenly - to become a yelp. Their parents had yelped, most of them, and certainly their grandparents. But they had not, which made them at once stronger and less strong. </span></span></div><div class="kroppen" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span lang="EN-US"><br />
<span style="color: #2a2a2a;">There had been some hope that these people would never know the sound we're talking about. But now they and millions of others, Americans of a certain age, have followed the path of their parents and grandparents and billions of others before them. They have learned how to yelp. They cannot forget what it felt like - it burns, it burns - but now they can try to help those who have not yet yelped to live a yelping-free life. This is what we want. This is all that we can do. </span></span></div><br />
(Dette er en litt forkortet utgave av den teksten jeg oversetter, og som jeg antar er originalen; jeg har hentet den <a href="http://www.guardian.co.uk/books/2004/aug/28/shortshortstories.fiction" target="_blank">herfra</a>, og antar (dvs. håper) derfor at jeg ikke har brutt noen opphavsrettsregler.)<br />
<br />
Som man ser, en norsk versjon av denne teksten vil være lite eller ingenting verdt uten en god erstatning for <i>yelp</i>.<br />
<br />
Det er alltid en rekke hensyn å ta når man oversetter; en god oversettelse tar høyde for flest mulig av disse. I dette tilfellet er hensynene legio. For å nevne noen: <br />
<ul><li>Det er ingen umiddelbar norsk ekvivalent for ordet (som det eksempelvis ville vært for <i>scream</i>/<i>skrike</i>);</li>
<li>gjennom teksten fyller forfatteren ordet med så mye gjennomforklart betydning, teksten bygger gradvis ordets innholdsmessige arkitektur, helt ned til hvilke kroppslige funksjoner som må settes i sving for å uttrykke det, og hvilke situasjoner som fremprovoserer det;</li>
<li>ordet har allerede med seg en opprinnelig betydning forut for teksten (definisjon <a href="http://onelook.com/?w=yelp&ls=a" target="_blank">her</a>, etymologi <a href="http://www.etymonline.com/index.php?term=yelp" target="_blank">her</a>, eller sjekk <a href="http://oed.com/view/Entry/231564?rskey=ttl0hI&result=2&isAdvanced=false#eid" target="_blank">OED</a> om du har <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/2011/01/28/tilgang-hjemmefra/" target="_blank">tilgang</a>), som helst bør om ikke beholdes så i hvert fall nikkes til i oversettelsen </li>
<li>ordet kan brukes om lyder laget av hunder, så det har kanskje noe dyrisk over seg; </li>
<li>ordet er relativt lav-frekvent sammenlignet med andre lignede ord, som <i>scream</i>; </li>
<li>ordet har noe lydmalende over seg, samtidig som det rimer på <i>help</i>; </li>
<li>og sikkert mye jeg ikke har tenkt på.</li>
</ul>Uansett, jeg håper noen tar utfordringen! Og novellen er bra (fantastisk bra etter min mening) i og for seg, så har du kommet helt ned hit i denne posten uten noe godt forslag til oversettelse, håper jeg at det ikke har vært forgjeves.<br />
<br />
Så: Har du et forslag, så skriv det i kommentarfeltet! <br />
<br />
Premien, som går til et forslag jeg faktisk kan bruke i min oversettelse, hadde jeg tenkt kunne være at jeg er deg som vinner skyldig «en stor tjeneste». Så lenge tjenesten ikke involverer noen av de mer basale kroppslige funksjoner, er jeg åpen for alt, men gjerne innen et område jeg vet at jeg presterer over gjennomsnittet på (i motsetning til det andre dere vet, hvor jeg garantert befinner meg under snittet), som for eksempel å lese gjennom og kommentere/vaske/korrekturlese en tekst – eller noe helt annet som man måtte ønske og tror at jeg kan tilby.<br />
<br />
<em>Konkurransen er avsluttet; her er </em><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/oversettelseskonkurranse-ii-fasit.html" target="_blank"><em>fasiten</em></a><em>.</em>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-43955755937174470002012-02-18T14:32:00.003+01:002012-08-14T11:36:02.868+02:00Lær å bli lærer ved UiS!Universitetet i Stavanger har skjønt det! De kompetansene man trenger for å bli lærer er ikke avhengige av en medfødt «indre psykisk struktur» (som stod skrevet i fullt alvor i en stor og seriøs rapport som kom ut for altfor kort tid siden), men er derimot noe man lærer, når man går på en lærerutdanning:<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/LUtAWmN8McM" width="640"></iframe><br />
<br />
Kudos til UiS! Og kaktus til GNIST, som fortsatt tror at spørsmålet en prospektiv lærerstudent skal stille seg selv, er <a href="http://www.hardudetideg.no/nb" target="_blank">harjegdetimeg</a>?<br />
<br />
Mer om lærerutdanningstilbudet ved UiS kan du lese <a href="http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanning/" target="_blank">her</a>.Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-56035969242122088932012-02-16T23:31:00.001+01:002012-02-17T08:07:42.792+01:00"If class size didn't matter, we would only need one teacher"Et lite kompositt av forvirret føleri er bakgrunnen for denne posten:<br />
<br />
Jeg har produsert en del tekst i det siste, men setningen over, som datt ut av meg i går kveld, er (etter min vurdering ja) det beste jeg har skrevet ever. Det var det noen andre som syntes også! I så stor grad at det ble inkorporert i <a href="http://www.joebower.org/2012/02/leave-dueck-where-we-left-him.html" target="_blank">denne bloggposten</a>, bare timer etter <a href="https://twitter.com/#%21/eivindsolfjell" target="_blank">min tweet</a>, og uten at jeg ble kreditert. <br />
<br />
Dette reiser så mange spørsmål at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er <br />
<ul><li>beæret over at tekst jeg har laget blir verbatim inkorporert i en annens tekst</li>
<li>skuffet over at jeg ikke ble kreditert</li>
<li>nysgjerrig på hvilken etikette som gjelder for bruk av andres kvitter</li>
<li>forvirret i forhold til egen fremtidig bruk av denne frasen (for er den min, eller har han som både skrev den inn i en mye lengre tekst og er mye mer kjent enn meg (som ikke skal så mye til) vunnet eiendomsretten til denne setningen?)</li>
<li>usikker på hva jeg egentlig skal både mene og særlig føle rundt alt dette (det var jo bare et lite stykke tekst, jeg kan lage mer tekst jeg, burde ikke ta det så tungt, men det er jo det kuleste jeg p.t. har skrevet, og burde jo kunne fritt bruke det selv uten de ovennevnte konfiktene)</li>
<li>forventningsfull i forhold til hvordan min fremtidige atferd i forhold til andres tekster (av alle nivåer av formellhet) vil preges av denne erfaringen </li>
<li>redd for at jeg skal fremstille meg selv i et ualminnelig ufordelaktig lys nå, av så mange grunner at jeg overlater utlegningen av disse til min egen og eventuelt andres fantasi å fantasere frem</li>
</ul>Så vel. Dette ubeleilige komplekset av tanker og følelser (skal lese Paul de Man til seminar i morgen, og de som vet, vet) vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med, bortsett fra at jeg regner med at jeg har glemt alt sammen etter at denne posten er postet.<br />
<br />
Uansett: Neste gang du kommer i en diskusjon med en som ukritisk siterer John Hattie sin forskning – eller hvis idé av å ha lest <i>Visible learning</i> er å ha pugget et utvalg faktorers effektmål hentet fra rangeringslisten i appendikset til nevnte bok, og så begynner et argument med «ifølge Hattie ...» – og hevder med ham som referanse at det ikke er sammenheng mellom klassestørrelse og læringseffekt, kan jo eventuelt overskriften her, eller et ekvivalent poeng i en annen språkdrakt, brukes som et (kanskje effektfullt, men hvem vet uten å teste?)<i> <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_absurdum" target="_blank">reductio ad absurdum. </a></i><br />
<br />
Og ellers vil jeg oppfordre alle til å ta i tu med diskusjonen rundt og forskningen på klassestørrelse og læringseffekt: (i) Bloggen jeg refererer til kan være et sted å starte, med referanser til masse forskning, for eksempel <a href="http://www.teachers.ab.ca/Publications/ATA%20News/Volume%2046%202011-12/Number%202/Pages/A-sizable-issue.aspx" target="_blank">denne</a> (og en vakker dag skal jeg skrive en post som heter noe slikt som «følg amerikansk skoledebatt», for den er etter min ringe erfaring lysår mer informert, bred og variert enn den norske (men begynne gjerne med å følge <a href="https://twitter.com/#%21/DianeRavitch" target="_blank">@DianeRavitch</a> på twitter, det ser ut til å være et nav godt som noen)); (ii) om «effekt» er det eneste kriteriet vi skal bruke på alt som handler om skole, kan være et betimelig spørsmål å stille; og (iii) en interessant logisk inkonsekvens i Hatties effektrangering (i dette tilfellet mediert av hans norske medium Thomas Nordahl), hvor klassestørrelse er en av faktorene, referert i <a href="http://www.bt.no/meninger/kronikk/Jeg-har-ansvar-for-28-barn-2611268.html#.Tz1edFFZqAg" target="_blank">denne øyenvitneskildringskronikken</a> er – vel, er bra sett, av en observant adjunkt på seminar, og kan være verdt å få med seg.<br />
<br />
<em>Likte du denne? Og/eller er du en hattificionado, er kanskje disse postene også av interesse:</em><br />
<ul><li><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong.html" target="_blank"><em>Did Hattie get his statistics wrong?</em></a></li>
<li><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong-ii.html" target="_blank"><em>Did Hatte get his statistics wrong II: Comments from John Hattie and Arne Kåre Topphol</em></a></li>
</ul>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-49678286107080849062012-02-11T19:58:00.005+01:002012-02-14T09:18:32.520+01:00Gi oss et mer tilgjengelig universitet!<em>[Oppdatering 14. februar: Det har kommet meg for øre at det skulle være Domus </em>Nova<em>, og ikke Domus</em> Bibliotheca<em>, i twittermeldingen fra </em><a href="https://twitter.com/UniOslo?iid=am-37327486213291256351512534&nid=23+sender&uid=366055881&utm_content=profile" target="_blank"><em>@UniOslo</em></a><em> under.]</em><br />
<br />
<em>[Oppdatering 13. februar, 13:15: I dag fikk jeg følgende twittermelding fra </em><a href="https://twitter.com/UniOslo?iid=am-37327486213291256351512534&nid=23+sender&uid=366055881&utm_content=profile" target="_blank"><em>@UniOslo</em></a><em>: «Vi utvider åpningstidene i GSH og Domus Bibliotheca. Og lang åpningstid i Realfagsbiblioteket som åpner 14. mars.» Kuli! Så får vi alle glede oss til vi får erfare den praktiske operasjonaliseringen av dette kvitteret, og hver især bedømme om man er fornøyd (se også <a href="http://blogg.uio.no/unidir/ottersen/content/%E2%80%9Duio-vil-kaste-ut-4700-trege-studenter%E2%80%9D" target="_blank">kommentar om dette på rektors blogg</a>.]</em><br />
<br />
Mange som meg liker å benytte seg av universitetets fasiliteter også på de mer odde tidene i løpet av en uke. Dessverre er det slik at en så fortjenstfull aktivitet i altfor stor grad møtes av stengte dører: Blinderns ubestridt fineste lokaliteter, både å være i og å lese i, har en sørgelig begrenset åpningstid: Biblioteket Georg Sverdrups hus (GSH) stenger klokken 19:45 i ukedagene og klokken 15:00 på lørdager, og er ikke åpent på søndager; Sophus Bugge stenger klokken 20:00 i ukedagene (18:00 fredager), og har ikke åpent i helgene, bortsett fra i tiden frem mot eksamen. <br />
<br />
At så mange blir abrupt avbrutt i sin lesing, og husjet ut av en (alltid vennlig, men likefullt bestemt) vekter når det nærmer seg stengetidene – idet de faktisk er i ferd med å foreta seg det som helt klart må betegnes som en av kjernevirksomhetene ved et universitet, nemlig å lese og lære – synes jeg er noe i nærheten av en tragedie, men også en klar indikasjon på at etterspørselen etter muligheten til å kunne benytte seg av universitetets beste bygninger litt lenger, helt klart er til stede.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZBQl1JP51xF8AJtD_c0Gtz9aqB_x7uLJnnzNisWYuhFZrDaC2Qrta7fn2aEiKa5fq24paTSA0hfX_XK1RqEahpD7tRj40sjQugZeyFrJhgikoUjDnkgrTO0yRaFEyiph7cHHYPqCCiP0/s1600/GSHinni.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="251" sda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZBQl1JP51xF8AJtD_c0Gtz9aqB_x7uLJnnzNisWYuhFZrDaC2Qrta7fn2aEiKa5fq24paTSA0hfX_XK1RqEahpD7tRj40sjQugZeyFrJhgikoUjDnkgrTO0yRaFEyiph7cHHYPqCCiP0/s640/GSHinni.bmp" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Foajeen i Georg Sverdrups Hus. For et bibliotek vi har, dere.</i></td></tr>
</tbody></table>Ja, jeg har kort, og kan dermed forflytte meg ned til Helga Eng eller opp til SV-fakultetet – men jeg skulle gjerne hatt valget, og tilgangen til litteraturen, og den fine roen som er for eksempel i GSH. Og hva med alle dem som ikke har korttilgang, men som kommer til det fineste biblioteket på landets største universitet, for å benytte seg av samlingene der? <br />
<br />
For en tid siden lagde jeg en oversikt over alle de argumentene jeg kunne komme på for at GSH skulle utvide sine åpningstider (se bombepunktliste nederst i denne posten), og sendte den blant annet til biblioteksdirektøren. Jeg fikk for så vidt et meget hyggelig svar, men enn så lenge har åpningstidene forblitt uendrede. Jeg prøver meg derfor igjen, kanskje tiden endelig er moden for å prioritere akkurat dette.<br />
<br />
Men først vil jeg trekke to nye momenter som har dukket opp siden den gang inn i bakteppet for denne oppmodningen:<br />
<a name='more'></a><br />
<br />
For det første: Onsdag (8. februar) denne uken <a href="http://universitas.no/nyhet/56933/vil-kaste-ut-4700-trege-studenter" target="_blank">rapporterte Universitas</a> om universitetets studieavdeling sitt forslag om å kaste ut studenter som har for lav studieprogresjon. Det er mulig at Universitas (som de pleier) hadde spisset denne saken litt, men etter å ha hørt Ole Petter (som jeg kaller ham) i debatt med Kim (som han kalte ham) på <a href="http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/296334/" target="_blank">Dagsnytt 18 torsdag</a>, virker det som om rektors hovedproblem med forslaget var hvor kjipt det kunne fremstilles i media når man faktisk sa det som det var – og ikke nødvendigvis det konkrete innholdet.<br />
<br />
Uansett, detaljene i dette forslaget er ikke mitt fokus her. Derimot vil jeg ta tak i noe av det rektor sa på Dagsnytt 18, og noe av det han skrev på <a href="http://blogg.uio.no/unidir/ottersen/content/%E2%80%9Duio-vil-kaste-ut-4700-trege-studenter%E2%80%9D" target="_blank">bloggen sin</a> samme kveld. Han sa blant annet at «forutsetningen for en innstramning er en bedre oppfølging av studentene» (bloggen); at det dreier seg om «gjensidige forventninger» (bloggen); og at man inngår en gjensidig «sosial kontrakt» når man kommer som student til universitetet (Dagsnytt 18). <br />
<br />
På et mer generelt plan er min umiddelbare kommentar til dette at jeg har gått noen semestre på Blindern nå, og er enn så lenge ikke på noen måte blitt overbevist om at verken mengden eller innholdet i den innsatsen universitetet har gjort for meg, bør kunne gi dem noen form for legitimitet til å kunne straffe meg for mangel på det samme (utover det de allerede gjør, for eksempel ved å gi meg en dårlig (eller ingen) karakter på en eksamen jeg ikke har lest til). Derfor tenker jeg at UiO bør begynne i den riktige enden, nemlig å oppfylle helst litt flere av de forventningene studentene har til dem, og så gradvis og litt over langs forvente at disse blir gjengjeldt. Jeg er skjønt enig i de tiltakene som ble trukket frem av lederen i NSO i løpet av debatten på Dagsnytt 18, men mener utover dette at et mer tilgjengelig universitet absolutt bør stå på den listen, og at utvidede åpningstider ved våre bibliotek bør være et minstekrav.<br />
<br />
For det andre, og denne er av den spekulative sorten: Jeg tror at en meget uheldig utilsiktet konsekvens av den nåværende incentivstrukturen rundt de vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren er at den favoriserer produksjon av tekst, og ikke lesing av tekst: Man får poeng (altså penger, men poeng høres ut som noe annet og kanskje litt penere enn penger så da sier man poeng selv om det egentlig bare er snakk om penger) for å publisere en tekst, for eksempel i et tidsskrift, men man får ingenting for å lese noe som andre har skrevet (og heller ikke noe særlig ekstra for å tenke, forstå, eller reflektere rundt en tekst, samarbeide, undervise, formidle, diskutere, osv). Så derfor: Å skrive = forhåpentligvis penger, mens å lese = sannsynligvis bortkastet, ikke-innbringende tid.<br />
<br />
Min spådom er at dette fører til (og jeg tror allerede i meget stor grad har ført til) mer tekst og færre som leser dem, altså færre lesere per produsert setning. Men viktigere er det at i og med at det blir rasjonelt å kanalisere ressursene dit de produserer mer tekst, som altså potensielt gir mer penger, heller enn til å prioritere å legge til rette for at tekstene skal leses, som altså er penger-ut-av-vindu' – vel, så er det jo heller ikke noen god grunn til å bruke ekstra ressurser på å øke åpningstidene ved bibliotekene.<br />
<br />
Oida! Eh, vent litt, den øh hm eh jeg hadde vel egentlig ikke håpet at den tankerekken skulle føre meg akkurat dit. Ok, glem alt det der.<br />
<br />
Uansett, her kommer listen min med argumenter. Og, om du ønsker å være vår kjære rektor Ottersen behjelpelig med å oppfylle sin del av den sosiale kontrakten du og han har inngått, oppfordrer jeg deg til å sette inn alt det du selv opplever ikke er så tilgjengelig som det burde være, der hvor det i mine formuleringer nå står GSH. Og send ham en mail (rektor@uio.no), ellers får han jo ikke vite om det.<br />
<br />
Altså:<br />
<ul><li>GSH er langt det fineste bygget på Blindern. Det er det beste stedet å lese. Det har den mest omfattende boksamlingen. Gitt dette, bør det være en selvfølge at GSH er det absolutt mest tilgjengelige bygget vi har.</li>
<li>Studenttallet øker, og ser ut til å fortsette å øke. For at alle skal få kunne lest, må byggene være åpne. Selv tidlig i semesteret kan det være vanskelig å finne en lesesalsplass. Frem mot eksamen er det rimeligvis enda verre. Utvidede åpningstider kan spre studentmassen, slik at det blir mindre press på de mest populære tidene, og dermed gi et bedre tilbud til alle.</li>
<li>Demografien blant studentene endrer seg. Gjennomsnittsalderen har økt, og er økende. Mange studenter er etablerte med familie, eller studerer på deltid. Dermed vil mange måtte bruke odde tidspunkter på døgnet, eller i løpet av uken, til å studere. Åpningstidene bør ha en fleksibilitet som motsvarer disse endringene i studentmassen.</li>
<li>UiO er opptatt av å være et universitet som kan hevde seg internasjonalt. Sammenligner man åpningstidene på GSH med de beste universitetene i utlandet, kommer man sørgelig til kort. Det er ikke uvanlig at et bibliotek er åpent 24 timer i døgnet for eksempel i USA eller Storbritannia.</li>
<li>Jeg er blitt fortalt at et argument mot utvidede åpningstider er et krav om det alltid skal være profesjonelle bibliotekarer tilstede. Det er ingen grunn til at man ikke skal kunne løse dette på andre måter, for eksempel med vakthold, eller begrenset mulighet til å få hjelp eller låne bøker før og etter en definert kjernetid. Det er ikke uvanlig i land vi bør kunne sammenligne oss med at et bibliotek er bemannet i en viss periode på dagen, men at det likevel er tilgjengelig resten av døgnet.</li>
<li>En av de viktigste grunnene til å drive et universitet, må vel være at folk skal lære ting. Det er noe i nærheten av en tragedie å være på GSH når det nærmer seg tre på en lørdag, eller kvart på åtte på en hverdag. Som oftest er det fullt opp av lesende og jobbende studenter, som blir brutalt avbrutt i sine studier. Det er direkte kontraproduktivt å kaste ut ivrige og hardt arbeidende studenter, som faktisk er i ferd med å utføre og oppfylle nettopp det som er en av kjernevirksomhetene til et universitet, nemlig å studere. Skal UiO bli et universitet av internasjonalt format, må man ikke kvele den virketrang som finnes blant studentene, men legge til rette for at den kan utfolde seg mest mulig.</li>
<li>Studentene er misfornøyde med åpningstidene. Utvider man åpningstidene, blir studentene mer fornøyde. Mer fornøyde studenter er bedre enn mindre fornøyde studenter.</li>
</ul>Til sist, en liten oppfordring til litt hverdagsaktivisme: Hadde det ikke vært superkult med en samlet studentaksjon for å få til dette. Kanskje et samarbeid mellom fagutvalgene rundt omkring på institutter og fakulteter, og studentparlamentet?Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-21524426914826299192012-02-11T11:34:00.001+01:002012-06-13T11:27:20.788+02:00Did Hattie get his statistics wrong II: Comments from John Hattie and Arne Kåre Topphol<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyTD2e6lrB3O6NRmi8BIRtIz6g0Ohh_VCdLzNzELk3XmyVSHBGqB4CxXzR8T4E5Iprq_t4OjnEd-ho4nkKB3Z9dnFIqyzs0FVUja76qW3An-QrLSLCu0_feCU_6ho_d6qCi7CPzKwG9iE/s1600/topphol2.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" sda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyTD2e6lrB3O6NRmi8BIRtIz6g0Ohh_VCdLzNzELk3XmyVSHBGqB4CxXzR8T4E5Iprq_t4OjnEd-ho4nkKB3Z9dnFIqyzs0FVUja76qW3An-QrLSLCu0_feCU_6ho_d6qCi7CPzKwG9iE/s200/topphol2.bmp" width="145" /></a></div>
Earlier this week, I <a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong.html" target="_blank">wrote an entry here on my blog</a> referring to and commenting upon an article written by Associate Professor Arne Kåre Topphol at the University College of Volda, concerning what seems to be an erroneous use of a specific statistical tool, the Common Language Effect size (CLE), in John Hattie's world-renowned and highly influential 2009 publication <i>Visible learning</i>.<br />
<br />
Being as I am also a student at the teacher-training program at the University of Oslo, and, moreover, a member of the <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/" target="_blank">student association</a> there – and further, being both curious to get to the bottom of this debacle, and concerned with the fact that references to Hattie's research bespatter our curriculum without (to my knowledge) ever having been questioned – myself and some of my fellow members of the student association contacted John Hattie himself, and presented him with the criticism advanced by Arne Kåre Topphol.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0HoggX6eArfkmvsrdJ9YvnnKbQYK5HU7O_Y3m9YarTv3bpCNqWrwOKz0v4mMFYdZ212GKYdrxY_86hAFcO7uSAOU9_KHyTKLxwxKXJ9aLMQQ3d4YbPIcBQ6-iVtwjaQoOseb7bitxZRg/s1600/johnhattie.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" sda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0HoggX6eArfkmvsrdJ9YvnnKbQYK5HU7O_Y3m9YarTv3bpCNqWrwOKz0v4mMFYdZ212GKYdrxY_86hAFcO7uSAOU9_KHyTKLxwxKXJ9aLMQQ3d4YbPIcBQ6-iVtwjaQoOseb7bitxZRg/s1600/johnhattie.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>John Hattie</i></td></tr>
</tbody></table>
To our utter delight, Hattie took the time to answer our query; and when whereupon we presented Hattie's respons to Topphol, he kindly took the time to make a comment of his own.<br />
<br />
We in the student association have been given permission by the two parties to publish their respective comments on our blog. Our request to Hattie, and his response, is published <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu2/2012/02/08/kan-vi-stole-pa-hattie-ii-kommentar-fra-john-hattie/#more-3609">here</a>. The follow-up comment from Topphol is published <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu2/2012/02/11/kan-vi-stole-pa-hattiestatistikkbruk-i-utdanningsforskningen-iii-kommentar-fra-arne-kare-topphol/">here</a>.<br />
<br />
I would like to emphasize that I am not on a mission to "dethrone" Hattie, or to try to find faults where none are to be found, or to exaggerate or blow out of proportion those that may be there. But I am in agreement with the main focal point of Topphol's initial criticism, which I also believe is the important element we should take away from this discussion:<br />
<br />
That is, as a quantitative approach is becoming more and more dominant in research on schools and education, all of us depending on this research to make informed judgments on policy decisions or professional practices tend either to trust more or less blindly the results researchers present us, or else we do not possess the necessary statistical competency to assess the accuracy or validity of a result. I agree with Topphol that publishers, peer reviewers and researchers themselves have a responsibility to make sure that their use of statistical tools is trustworthy. However, I believe that this is a responsibility that has a wider currency, and that there is also a need for more methodological literacy in general – among students, teachers, educators, and, probably more pressing than anywhere else, among policy makers and politicians.<br />
<br />
Hence, I would encourage everyone being a stakeholder in the discussion on education in general and best teacher practices in particular to (i) read (i.e. actually read) <i>Visible learning</i>, (ii) read Topphols article, (iii) read the aforementioned comments from the respective parties, and (iv) make up your own mind on this particular issue. Good luck!<br />
<br />
<i>See also <a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong.html" target="_blank">Did Hattie get his statistics wrong?</a></i>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com17tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-49962328724419656302012-02-07T14:08:00.005+01:002012-02-16T20:00:41.001+01:00Did Hattie get his statistics wrong?<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">[Update 11 February 2012: After I wrote this post, both John Hattie and Arne Kåre Topphol have commented on the debate. You can read more about this <a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong-ii.html" target="_blank">here</a>.] <br />
<br />
<i>For reasons unfathomable to the average Norwegian, the entire rest of the Global community has heretofore failed to recognize Norway as the undisputed apogee of the civilized world, and has thus made only feeble and inconsequential attempts to learn to speak and understand our language. Hence, considering the following topic as having some interest beyond the confines of Norwegiandom, this post will be written in English.</i></div><div align="center" class="separator" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: center;"><span style="color: blue; text-decoration: none;"><shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f"><stroke joinstyle="miter"></stroke><formulas><f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0"></f><f eqn="sum @0 1 0"></f><f eqn="sum 0 0 @1"></f><f eqn="prod @2 1 2"></f><f eqn="prod @3 21600 pixelWidth"></f><f eqn="prod @3 21600 pixelHeight"></f><f eqn="sum @0 0 1"></f><f eqn="prod @6 1 2"></f><f eqn="prod @7 21600 pixelWidth"></f><f eqn="sum @8 21600 0"></f><f eqn="prod @7 21600 pixelHeight"></f><f eqn="sum @10 21600 0"></f></formulas><path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f"></path><lock aspectratio="t" v:ext="edit"></lock></shapetype></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFJ-tboTbdGd4aOAtxicNGOgRYrY7AtVm2g1cmTI98dd4vQA-KOtjznXysGdZPCG2cqjsoVEETeGj77d79S1iPdEQ-uW5BjXBb1CnMpPPbRtlyfuDvd3beljOq5X-Hun2vhhoED3P332c/s1600/visible+learning.png" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" sda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFJ-tboTbdGd4aOAtxicNGOgRYrY7AtVm2g1cmTI98dd4vQA-KOtjznXysGdZPCG2cqjsoVEETeGj77d79S1iPdEQ-uW5BjXBb1CnMpPPbRtlyfuDvd3beljOq5X-Hun2vhhoED3P332c/s320/visible+learning.png" width="218" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">By now, it is probably impossible to underestimate the impact John Hattie, and specifically his 2009 publication <i>Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement</i>, has had on policy-makers, researchers and academics, and educators, concerned with improving school systems and best teacher practices across the globe. References to Hattie’s effect study are prolific in teacher training curricula, in white papers, and in the general public discussion on education (at least as seen from Norway, and the teacher-training course at the University of Oslo, and my own admittedly subjective assessment of it all). </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Now, however, an article has emerged, titled </span><a href="http://www.idunn.no/ts/npt/2011/06/art05"><span lang="EN-US"><span style="color: blue;">“Can we trust the use of statistics in educational research” (“Kan vi stole på statistikkbruken i utdanningsforskinga”)</span></span></a> <span lang="EN-US">(Topphol, 2011), published in <a href="http://www.idunn.no/ts/npt?languageId=2"><i>the Norwegian Journal of Pedagogy</i> (<i>Norsk pedagogisk tidsskrift</i>)</a>, questioning Hattie’s use of one of the statistical measures in <i>Visible learning, </i>namely<i> </i>the Common Language Effect size (CLE).</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">(Unfortunately, the article is in Norwegian only; you must </span><a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/2011/01/28/tilgang-hjemmefra/"><span lang="EN-US"><span style="color: blue;">be connected</span></span></a><span lang="EN-US"> to the university server to gain access.) </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">First introduced by McGraw and Wong (1992), the CLE is, as I understand it, an effect measure intended to be more intuitively understandable for the average non-expert-statistician reader. In short, the CLE size is the probability that one randomly selected sample from one distribution (e.g. of scores on a test) will be greater or smaller than one randomly selected sample from another distribution. This definition is consistent with Hattie’s own explanation of this measure (2009, p. 9), and also with the accompanying example, first used by McGraw and Wong, and revisited by Hattie in <i>Visible learning</i>: </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Consider a difference in male (5’10”/177,5 cm) and female (5’4”/162,5 cm) average height. The effect size measured in Cohen’s <i>d</i> (for an explanation of <i>this</i> measure, I must refer to Hattie, or to the work of </span><a href="http://www.google.no/search?tbm=bks&hl=en&q=jacobcohen#pq=jacobcohen&hl=en&ds=bo&cp=6&gs_id=b&xhr=t&q=jacob+cohen&pf=p&tbm=bks&sclient=psy-ab&pbx=1&oq=jacob+cohen&aq=f&aqi=&aql=&gs_sm=&gs_upl=&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.,cf.osb&fp=79aba1599168ffb0&biw=1909&bih=912"><span lang="EN-US"><span style="color: blue;">Jacob Cohen</span></span></a><span lang="EN-US"> himself) is 2.0, considered very large, and the calculated CLE will be 92 per cent. The CLE percentage then says that, if you pick a random man and a random woman from the two respective populations, there is a 92 per cent chance that the man would be taller than the woman. Thus, in 92 out of 100 couples selected for blind dates, the man would be taller than the woman. (The “effect” in this case would be something like the effect of gender on average height.) Note that it does not say anything about <i>how much</i> taller – only the probability of a difference in heights in favor of one of the populations compared with the other, when you compare randomly selected samples from the two populations. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">(And if we considered the bizzarro-world alternative that men and women had the exact same average height, what would the probability be of picking out a random sample from each group where the man was taller than the woman? Think for a second, and click “<a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/did-hattie-get-his-statistics-wrong.html#more" target="_blank">Les resten av dette innlegget --></a>” for the answer.)</span></div><a name='more'></a><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">(If men and women had the exact same average size, in a random selection from each group there would be a 50 per cent chance for the man to be the tallest – and a 50 per cent chance for the woman to be tallest (this very pedagogical instructional method is inspired by <a href="http://books.google.no/books?id=WyB1QgAACAAJ&dq=inauthor:%22Derek+Rowntree%22&hl=no&sa=X&ei=PxcxT-u7D6T64QSV9aX5BA&ved=0CFQQ6AEwBg">this excellent introduction to statistics</a>).) </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Thus, any CLE size has to be a percentage between 0 and 100. A positive effect would give a percentage between 51 and 100; a negative would give a percentage between 0 and 49 per cent; and no effect, i.e. no difference between populations, would give a CLE of 50 per cent.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">However, when Hattie goes on to explain this measure further (2009, p. 9), he gives the following example: “Consider the [Cohen’s] <i>d</i> = 0.29 from introducing homework […]. The CLE is 21 per cent so that in 21 times out of 100, introducing homework into schools will make a positive difference, or 21 per cent of students will gain in achievement compared to those not having homework.”</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">This does not make sense, for several reasons: First, if introducing homework <i>has</i> an effect, albeit small, the CLE must be a number in the range between 51 and 100 per cent. A CLE of 21 per cent signifies a negative effect: if you have two groups, one given homework and the other not, and there is (only) a 21 per cent chance that a randomly chosen pupil from the group doing homework has a better outcome than a random pupil from the group not doing homework, homework clearly has a negative effect (and is probably better avoided altogether).</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Second, if the effect of introducing homework in schools <i>is</i> positive (as Hattie already has stated, given the <i>d</i>=0.29), it will have that positive effect <i>every</i> time, i.e. 100 out of 100 times,<sup>1</sup> – and not, as Hattie says, “if you take two classes, the one using homework will be more effective 21 out of a 100 times” (ibid.). </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">And third, Hattie draws a conclusion on a group level based on an individually measured effect size: Albeit the middle values of class (i.e. group) scores will be identical to the average of individual scores, the standard deviation of class scores will be much smaller, and thus the CLE will increase considerably (Topphol, 2011, p. 469–70) (If you are interested in the math behind this argument, please refer to the article – or send me an email, and I will give you the underlying calculations.)</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Throughout the book, Hattie continues to use the CLE measure indicating effect sizes for all the factors he considers. Remarkably, Hattie’s CLEs ranges from -49 per cent to 219 per cent (cf. e.g. Hattie, 2009, p. 263ff), which, as seen from the above discussion, are well outside the range of possible measures of CLE. Moreover, the concrete ways in which Hattie uses the CLE brings about some strange reasoning. For example, on page 42, in a discussion on the effect of prior achievement, Hattie says that </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><blockquote class="tr_bq"><i>the overall effect size of [Cohen’s d=]0.67 is among the highest effect sizes in this synthesis of meta-analysis, although the common language estimate [CLE] should remind us that, on average, prior achievement will lead to gains in achievement on 48 per cent of the occasions, although there is much that is unexplained beyond prior achievement (100-48=52 per cent that is unexplained) and so there is much that schools can influence beyond what the student brings from prior experiences and attainments.</i></blockquote></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Again, (i) a percentage of 48 would actually indicate a negative effect; (ii) <i>any</i> effect would be an effect <i>always</i> and not only in a selection of cases;<sup>1</sup> and (iii) it makes no sense to deduct 48 from 100 if you operate with a scale from -49 to +219. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">This is remarkable in its own right. To my knowledge, the other means Hattie employs to present effect sizes have not been questioned; but then again, for the averagely informed stakeholder in educational questions, the level of statistical knowledge needed to do that is rare.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">However, and much more importantly – and especially considering that <i>Visible learning</i> has been the focus of immense attention the last couple of years, without any of this having been noticed – in my opinion, this opens up for at least two much more pressing conclusions beyond the question of use or misuse of statistics in <i>Visible learning</i>: </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Most people supposed to consider and sometimes act upon statistic-based research have an insufficient knowledge of statistics; and most people do not actually sit down and <i>read</i> the literature they use and refer to (reading here meaning something beyond the superficial skimming of abstracts, summaries, tables, and conclusions). Lots of people write, but do we read? Not so much. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">As to the first point, the conclusion in Topphol’s article – and one which I fully support – is a call for more knowledge of statistical methodology among publishers and peer-reviewers; and a suggestion that researchers do not go beyond the limitations of their statistical competency when doing research and presenting their material. For my own account, being a student at a teacher-training program, and at the receiving end of much of the research and subsequent literature relevant to our object of study, I would add that quantitative methodology should be given a much more prominent place in at least our curriculum, and probably in similar curricula in general. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">As to the second point, my humble suggestion is this: we should introduce a blanket ban on all educational research for the foreseeable future – that is, until we have actually read, understood, and if deemed necessary implemented into our professional practices and educational curricula, all the educational research and literature that have piled up so far. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">And in the meantime, we could redirect the immense amount of freed-up resources to the things we all already know that we actually need and want: More supplementary education and training for teachers; better school buildings and school infrastructure; early intervention for struggling pupils; eradication of bullying; qualified teachers for all pupils; qualified substitutes, and a budget to get them; and so on (and you can add to this list at your own discretion. You know perfectly well what should be included). </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Finally, a disclaimer of sorts: I am by absolutely no standards an accomplished statistician. If you see anything in this post that is wrong, please let me know, and I will adjust it accordingly.</span><br />
<br />
<sup><span lang="EN-US">1 </span></sup><span lang="EN-US"><i>Not considering the variance: in a sample with a large dispersion, some individual samples may of course come out with a negative effect. </i></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><b><span lang="EN-US">Cited sources</span></b><span lang="EN-US"></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US">Hattie, J. (2009) <i>Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement.</i> London, Routledge. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">McGraw, K. O. & Wong, S. P. (1992). A common language effect size statistic. <i>Psychological Bulletin 111</i><span lang="NO-NYN">, 2. p. 361–5.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="NO-NYN">Topphol, A. K. (2011) Kan vi stole på statistikkbruken i utdanningsforskinga<i>? Norsk pedagogisk tidsskrift, Vol. 6/2011</i>. p. 460–71.</span></div></div>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-16598902063755054872012-01-29T21:15:00.003+01:002012-01-29T21:31:10.340+01:00Bør vi starte øktene med å presentere øktens læringsmål?Det er etter hvert blitt opplest og vedtatt at man kontinuerlig, og så tydelig som mulig, skal kommunisere for elevene hva som er målene for læringsaktivitetene i en økt – altså læringsmålene. På Utdanningsdirektoratet (Udir) sine sider om <i>vurdering for læring</i> (VFL) <a href="http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Vurderingsverktoy/Slik-lager-du-tydelige-mal/" target="_blank">står det for eksempel at</a> «målene kan kommuniseres som for eksempel dagens mål eller ukens mål som kan skrives på tavla eller de kan stå på ukeplanen. Det viktigste er ikke hvor det står, men at elevene <i>hele tiden</i> blir minnet på hva det er de skal lære» (min uthevning). <br />
<br />
(Det er forøvrig en meget god grunn til at denne praksisen ikke kommer til å endre seg med det første, men snarere kommer til å styrkes. Prøv å gjette hva denne grunnen er! (Forslag til) svar i tredje siste avsnitt.) <br />
<br />
Måten dette ofte gjøres i praksis, er at læreren starter timene med for eksempel å skrive på tavlen, eller på den første sliden i en presentasjon, målene for økten. <br />
<br />
Så er spørsmålet: Er dette alltid den mest formålstjenlige måten å gjøre det på?<br />
<br />
På bloggen til nettstedet <a href="http://www.criticalexplorers.org/" target="_blank">Critical Explorers</a> (som jeg anbefaler, masse bra læringsressurser) har Mike Fishback<i><b> </b></i> <a href="http://www.criticalexplorers.org/2011/10/objectively-speaking/" target="_blank">skrevet en post</a> hvor han utfordrer denne tankegangen. Hans tre hovedinnsigelser er at det å kommunisere læringsmål (<i>objectives</i>) til studentene i forkant av læringsaktivitetene<br />
<ul><li><i>sends a strong message about who is driving the learning</i></li>
<li><i>gives away the ending before the uncovering even begins</i></li>
<li><i>discourages students and teachers from pursuing potentially constructive lines of inquiry that appear tangential to the objectives</i></li>
</ul>Læreren er sjefen, man begynner med slutten, og det er lite rom for eventuelle interessante avstikkere fra den linjen som er lagt. (For en videre begrunnelse av de tre punktene henviser jeg til lenken over). Her må imidlertid bemerkes: Forfatterens argumentasjonen bygger på en grunnidé om et <i>exploratory classrom</i>, et tilrettelagt læringsrom, student-drevet læring, og en lærer som kanskje virker mer som fasilitator for elevenes læringsprosess enn den strenge klasselederrollen vi er på vei tilbake til i dag – og i et slikt miljø vil det å starte timen med å avsløre målet selvsagt ødelegge hele poenget.<br />
<br />
Når det er sagt: er ikke dette bare det vi kjenner om induktiv eller problembasert læring (om enn i en mer radikal form), altså at man begynner med et problem eller en utfordring, på et mestringsnivå tilpasset elevenes evner, og så – gjennom eksperimentering og utforskning av forskjellige løsningsalternativer – ender opp med en forståelse som for eksempel kan formuleres i en generell lov, eller overføres til og benyttes i andre sammenlignbare situasjoner.<br />
<br />
Poenget her er likevel ikke at det ene er bedre enn det andre. Det som er problemet, er at det kan se ut som om et sentralt delelement av satsningen på VFL og de konkrete praksiser det medfører, fremmer én type undervisning fremfor en annen – og at vi kanskje kollektivt tar et ubevisst valg om undervisningsform som ikke er pedagogisk begrunnet eller tilpasset elevene, men som er adjungert til en rådende norm.<br />
<br />
Hvilket bringer meg over til spørsmålet jeg stilte over: hvorfor kommer ikke dette til å endre seg med det første? Den reflekterte leser, som på toppen har en smule lærererfaring, har sikkert gjettet svaret: Elevundersøkelsen, ja.<br />
<br />
En høy skår på elevundersøkelsen er etter hvert blitt – ja, hva skal man si? Viktig, er vel et passelig pent ord (alt etter hvor i landet man er). Det er ingen av spørsmålene som eksplisitt går på om læreren tilkjennegir læringsmål i starten av en økt, men det er likevel flere hvor dette er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest naturlige og nærliggende, måten læreren kan få klassen sin til å gi henne en god skår (lenke til <a href="http://www.udir.no/Upload/Brukerundersokelser/Sporsmal/Elevundersokelsen/Elevundersokelsen_sporsmal_Vg1_Vg3_bokmal.pdf?epslanguage=no" target="_blank">spørsmålene for Vg1–Vg3</a>).<br />
<br />
<a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/01/measurable-outcomes-may-be-least.html" target="_blank">Min forrige post</a> inneholder forøvrig en god demonstrasjon av et opplegg, med formodentlig høy læringseffekt, hvor det ville ha vært helt ødeleggende å annonsere læringsmålene i forkant av timen – samt en utilslørt fremlegging av de politiske konsekvenser man bør trekke av blant annet den og andre tilstøtende innsikter.Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-47880426433634670052012-01-29T18:23:00.009+01:002012-02-10T05:38:12.771+01:00"Measurable outcomes may be the least important results of learning"Sitatet over er etter hvert blitt en slager, jeg har sett det i litt forskjellige varianter, og er litt usikker på opphavsmannen (eller mer sannsylig kvinnen i dette tilfellet). Uansett, det er verdt å minne hverandre på en gang i blant, om ikke annet så for å reflektere litt over – og kanskje nå mer enn noen gang, nå som det etter hvert kan se ut som om det eneste kriteriet for viktighet, er målbarhet.<br />
<br />
<a href="http://www.alfiekohn.org/index.php" target="_blank">Alfie Kohn</a>, som jeg ikke hadde hørt om før i kveld, inkorporerer slagordet i den litt halvlange snutten under (hold ut til etter summepausen, det er da det blir interessant), hvor han beskriver et undervisningsopplegg som kanskje kan inspirere oss alle – men kanskje ikke minst real- og naturfagsdidaktikerne blant oss, som, om jeg har forstått det riktig, ikke alltid er like tilfredse med hvor mye tid de kan bruke til ekte utforskning, eksperimentering, refleksjon og kritisk tenkning, gitt de ganske detaljert spesifiserte kompetansemålene i lærerplanen de er pålagt å dekke over.<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/9gkplk3uEW4" width="480"></iframe><br />
<br />
Ellers er vel dette et godt eksempel på induktiv læring, eventuelt problembasert læring, som kanskje, slik kravene til lærernes praksis både er formulert og blir operasjonalisert i dag, i mindre grad blir benyttet i undervisningen enn det kunne og burde (og det poenget skal jeg komme tilbake til i <a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/01/br-vi-starte-ktene-med-presentere-ktens.html" target="_blank">en senere post</a>).<br />
<br />
[Oppdatering 29. januar, 21:34:] Det er selvsagt Linda McNeil, profesor i utdanningsvitenskap ved Rice University, som først formulerte ovensiterte sitat (og hun skrev <i>significant</i>, og ikke <i>important</i>).<br />
<br />
<i>Likte du denne? Her er noen flere poster om det samme temaet: </i><br />
<ul><li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/01/hverdagen-under-testregimet.html" target="_blank">Hverdagen under testregimet</a></i></li>
<li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/12/denne-gangen-sker-jeg-ikke-om-lov-til.html" target="_blank">«Denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang»</a></i></li>
<li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/tjene-pa-kunnskapsblff-testindustriens.html" target="_blank">Å tjene på kunnskapsbløff: Testindustriens logikk, og fraværet av faglige korrektiv</a></i></li>
<li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/standardisert-test.html" target="_blank">Standardisert test</a></i></li>
<li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/min-frste-bloggpost.html" target="_blank">Kloke lærere holder kjeft</a></i></li>
</ul>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-66723255221559485022012-01-25T22:30:00.008+01:002012-02-08T15:32:14.161+01:00Hverdagen under testregimet<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">En liten hverdagshistorie fra skolenorge: M–––– skole hadde fått tallene fra de siste nasjonale prøvene. Resultatene var litt bedre enn forrige gang, og skolen lå også over snittet både i kommunen og på landsbasis. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Rektor sendte ut et skriv til sine lærere, hvor han kommenterte tallene. Han var naturlig nok fornøyd med årets prestasjoner, men mente fortsatt at det var et potensial for videre utvikling. Nå gjaldt det å identifisere de elevene som lå akkurat på grensen mellom ett mestringsnivå og det neste, og sette inn en ekstra innsats for å gi dem det lille løftet de trengte for å komme opp på et høyere nivå. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Noen som kjenner seg igjen? (Og nei, dette er ikke en osloskole, men en skole i en middels stor kommune et godt stykke fra hovedstaden.)</span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Dette høres jo helt tilforlatelig ut: Bør man ikke sette inn litt ekstra ressurser på å løfte noen elever et ekstra hakk, slik at den samlede statistikken blir litt bedre? En helt naturlig tilpasning til testregimets logikk; og samtidig i diametral motstrid til helt grunnleggende prinsipper skolen er ment å bygge på.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">I </span><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-1" target="_blank"><span style="color: #a2610c; font-family: Times, "Times New Roman", serif;">opplæringslovens § 2-1</span></a><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"> står det at «barn og unge har … rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter»; det står ingenting om at noen elever har mer eller mindre rett enn andre. Og i </span><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3" target="_blank"><span style="color: #a2610c; font-family: Times, "Times New Roman", serif;">opplæringslovens § 1-3</span></a><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"> om tilpasset opplæring står det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven»; det står ingenting om at denne tilpasningen skal tilgodeses noen utvalgte elever, til fordel for andre. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><i>Alle</i> elever skal bli gitt, og har krav på, den samme gode oppfølgingen, den samme kvaliteten på undervisningen. <i>Alle</i> elever har krav på et opplegg som tar utgangspunkt i de ferdigheter og det nivået de er på; som videreutvikler deres unike evner og anlegg; og som bringer dem videre i deres egne individuelle læringsprosesser, i deres eget tempo. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Derfor: Om man nedprioriterer noen elevers undervisning og oppfølging til fordel for de elevene som gir utslag på statistikken, så er det faktisk et brudd på skolens lovpålagte formål.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Logikken som ligger bak rektors tankegang er noenlunde som følger: Når det er knyttet noen fordeler til gode resultater på en prøve, og noen ulemper til mindre gode resultater (et eventuelt påslag i lønna, et positivt eller negativt oppslag i lokalpressen, økt eller redusert søkertall, det generelle snakket på bygda), og når det er en reell praktisk og organisatorisk mulighet til å ta grep som forbedrer resultatene på denne prøven, så er det naturlig å kanalisere ressurser dit de gir størst uttelling på statistikken – som i dette tilfellet vil si å oppfordre sine lærere til litt ekstra oppfølging til de elevene som enklest mulig kan løftes ett mestringsnivå på skalaen for de nasjonale prøvene. Noen få elever vil skåre på det høyeste nivået uansett, og det vil dermed være bortkastet tid og ressurser å prøve å løfte dem enda mer; mens noen elever vil aldri skåre høyere enn det laveste nivået, og vil dermed aldri gi noen valuta for eventuell ekstra innsats.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Skoleeiere, skoleledere, og lærere er stort sett helt vanlige mennesker; de aller færreste handler utifra ond vilje, eller med et bevisst ønske om å forfordele noen elever (antar jeg, eller jeg ønsker at det skal være slik, velg selv). Hvorfor så denne oppfordringen fra en helt vanlig rektor, som både er urettferdig, og i utakt med skolens intensjon og formål? Heri ligger det mest problematiske i testregimet som rir skolen nå: rektors atferd her er en helt rasjonell respons, en helt naturlig reaksjon på en erfart dynamikk i et system; og det krever faktisk litt ekstra tid og tankekraft for å kunne se bak denne naturlige instinktive reaksjonen.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Akkurat denne lille historien har en positiv avslutning: Skrivet fra rektor ble tatt opp på et senere møte i kollegiet. En av lærerne hadde på forhånd tatt seg tid til å tenke igjennom hva det faktisk ville gjøre med hennes undervisningspraksis om hun skulle følge oppfordringen om å identifisere elever som lå på vippen, og gi dem ekstra oppmerksomhet. Da dette kom opp på møtet, kunne hun derfor si som så: «Er det egentlig riktig å gjøre dette? Har ikke alle elevene krav på å få en like god undervisning?» </span><br />
<br />
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Svaret fra rektor var at selvsagt, det har de jo – vi skal jo se alle elevene, akkurat like mye.</span><br />
<br />
<i><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Andre poster som på forskjellig vis drøfter testingens «makt over sinnene»:</span></i><br />
<ul><li><i><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/12/denne-gangen-sker-jeg-ikke-om-lov-til.html" target="_blank">«Denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang»</a> </span></i></li>
<li><i><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/10/fritt-skolevalg-enkjnnede-skoler.html" target="_blank">Fritt skolevalg = enkjønnede skoler?</a></span></i></li>
<li><i><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/09/flg-debatten-nasjonale-prver.html" target="_blank">Nasjonale prøver, grunnleggende ferdigheter, og </a></span></i><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/09/flg-debatten-nasjonale-prver.html" target="_blank">performance-based accountability</a></span></li>
<li><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;"><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/tjene-pa-kunnskapsblff-testindustriens.html" target="_blank">Å tjene på kunnskapsbløff: Testindustriens logikk, og fraværet av faglige korrektiv</a></i></span></li>
<li><em><span style="font-family: Times;"><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/min-frste-bloggpost.html" target="_blank">Kloke lærere holder kjeft</a></span></em></li>
</ul>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-32984511145849742972012-01-18T18:54:00.000+01:002012-01-18T18:54:15.903+01:00LPU-rapport 1/2012: På terskelen til programspesialisering: Hva gjør LAP-studentene etter PPU?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/files/2012/01/På-terskelen-til-programspesialisering-LPU_rapport-1_2012.pdf" style="clear: right; cssfloat: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;" target="_blank"><img border="0" height="320" nfa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin6abrs_dlYcXIvMA1Pzr47zDHDbyDQBl5K43HoBl3Nowy28CWqEkAiGrij6TEKcPD-M37arDJIa8L0K6543ih83Bj8iKuw52b7BuldSP55B2ZLqNlyc0XCxJ0hgobH-8Y0EBzLSR_7to/s320/lpurapport+forside.png" width="225" /></a></div>Som noen lesere av herværende blogg allerede vil vite, er jeg p.t. fortsatt lektorstudent ved Universitetet i Oslo. I forlengelsen av dette er jeg også styremedlem i Blinderns tøffeste og sannsynligvis mest produktive studentforening, nemlig <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/" target="_blank">LPU – Lektorprogrammets programutvalg</a>. <br />
<br />
Fra 3. januar, i ukene før undervisningen her på Blindern starter opp, og som studenter flest bruker til å komme seg til hektene igjen etter jule- og nyttårsfeiring, sammenfattet vi data fra en spørreundersøkelse vi gjorde mot slutten av forrige semester, og utarbeidet en rapport på bakgrunn av analysene av tallene våre.<br />
<br />
Nå foreligger den endelige rapporten i all sin prakt, titulert som denne posten.<br />
<br />
Jeg er den første til å erkjenne at dette ikke har allmenn interesse, utenfor den meget enge krets av mennesker interesserte i organisatoriske sider ved lærerutdanning på universitetsnivå. Men (i) dette er bloggen min, og her gjør jeg hva jeg vil, og (ii) den ser så pen ut at jeg ikke kan la være å vise den frem.<br />
<br />
Under er den publisert i visningsverktøyet <a href="http://issuu.com/">issuu.com</a>, som er et ganske kult (og gratis) nettbasert program særlig egnet for magasiner, aviser, og lignende. Den leser ikke word-dokumenter så bra som man kunne ønske, men det ser kult ut uansett. Klikk på <em>expand</em>, og så det lille ensideavgangenikonet oppe til høyre, så blir det bra. Ellers er det <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/files/2012/01/På-terskelen-til-programspesialisering-LPU_rapport-1_2012.pdf" target="_blank">en lenke til en pdf-utgave av rapporten her</a>.<br />
<br />
<div><object classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" id="e61ae953-2baf-6918-e129-5e2203188cb4" style="height: 389px; width: 550px;"><param name="movie" value="http://static.issuu.com/webembed/viewers/style1/v2/IssuuReader.swf?mode=mini&backgroundColor=%23222222&documentId=120115095118-0f8c14ab9f954bfa832abf23850525e5" /><param name="allowfullscreen" value="true"/><param name="menu" value="false"/><param name="wmode" value="transparent"/><embed src="http://static.issuu.com/webembed/viewers/style1/v2/IssuuReader.swf" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" menu="false" wmode="transparent" style="width:550px;height:389px" flashvars="mode=mini&backgroundColor=%23222222&documentId=120115095118-0f8c14ab9f954bfa832abf23850525e5" /></object></div>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-78833208991915542972012-01-16T20:31:00.010+01:002012-01-28T12:25:35.883+01:00Forsterket (!) lærerutdanning«Forsterket lærerutdanning» er navnet på Utdanningsetaten i Oslo (UDE) sin satsning på kompetansebygging for nyansatte, nyutdannede lærere i osloskolen. Gjennom et femti timers opplegg fordelt på helgeseminarer/m overnatting på Holmenkollen Park Hotell Rica skal man motvirke praksissjokk for, og tilkjennegi forventninger til, nyutklekkede lærere fra høyskole og universitet (program for forrige kursrekke (2010–11) <a href="https://eftkurs.utdanningsetaten.no/Global/Kursrekke%201.pdf?epslanguage=no" target="_blank">her</a>). <br />
<br />
Jeg har enda noen semestre igjen på universitetet lærerutdanning før jeg eventuelt er i målgruppen for et slikt kurs, og har dermed naturlig nok ikke persolig erfaring med seminarenes utforming og innhold. Likevel er det noe med denne kursrekken, og da særlig tittelen, som både skurrer litt, men som fremfor alt gjør meg overmåte nysgjerrig på hva den faktisk inneholder.<br />
<br />
For eksempel: «Forsterket»? Det er nesten ikke mulig å mer eksplisitt implisere at den utdanningen som mine tidligere medstudenter og per nå ferske lærere har, og jeg selv om så smått skal få, er «svak». Hvorfor skulle man ellers ønske seg en forsterkning? Er dette navnet et representativt uttrykk for det synet UDE har på den kompetansen nyutdannede lærere som ansettes i osloskolen tar med seg fra sine respektive studiesteder? Og er dette en velkomsthilsen fra sin nye arbeidsgiver som nyutdannede lærere setter pris på?<br />
<br />
Og videre: Kurset er altså femti timer. Det er nærliggende å anta, særlig gitt tittelen, at fokuset er på å dekke de mangler som UDE har ment seg å registrere at nyutdannede lærere har – og som man derav må slutte, er det samme som i etterkant å forsøke å lukke avvik fra den standard UDE mener lærerutdanningene burde hatt. <br />
<br />
Hva legges det så vekt på, hva er pensumet? Og fremfor alt, hvordan bør de som faktisk driver med lærerutdanning, ved universiteter og høyskoler, lese og eventuelt agere på det som vil være en implisitt kritisk analyse av den utdanningen de tilbyr per i dag sitt innhold – en kritisk analyse som kommer fra sluttbrukerne av det produktet lærerutdanningene tilbyr?<br />
<br />
Og endelig: På <a href="https://eftkurs.utdanningsetaten.no/Pamelding/Kursoversikt/Forsterket-larerutdanning-2010---2011---Kursrekke-1/?CourseID=412" target="_blank">UDEs info- og påmeldingsside</a> for deltagelse på forsterket lærerutdanning lyder det første avsnittet som følger:<br />
<blockquote class="tr_bq"><i>I Osloskolen dokumenteres elevenes læringsutbytte systematisk. Dette gir deg som lærer et godt utgangspunkt for å planlegge og gjennomføre undervisning av høy kvalitet. </i></blockquote>Hm. Det er ikke bare hva som faktisk står – og hva som blir vektlagt gjennom å bli frontet – men også hva som ikke står (man kunne funnet noen alternative fokuspunkter <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html" target="_blank">her</a>). Kurses man i videre pedagogisk og fagdidaktisk profesjonsutvikling, eller er «forsterkningen» en disiplinerende sekundærsosialiserende intervensjon for så smertefritt som mulig å innføre de yngste og ferskeste (og lettest påvirkelige?) ansatte i osloskolen i dennes særegne struktur og ideologiske profil?<br />
<br />
Etter- og videreutdanning, livslang læring, kompetansebygging, er jeg selvsagt grunnleggende og utelukkende positiv til, og noe som også er høyt etterspurt blant lærere i skolen generelt. Spørsmålet er om tilbudet om forsterket lærerutdanning møter det konkrete og unike behovet for den angjeldende målgruppen på en adekvat måte – også sett opp mot for eksempel et mer lokalt tilbud om oppfølging og veiledning av nyutdannede.<br />
<br />
Men det vet jeg jo ikke noe om, for jeg har jo ikke vært der! Så derfor: Om det er noen der ute som har deltatt på utdanningen, eller som kjenner noen som har gjort det, så er jeg så nysgjerrig på hva som skjer der at jeg nesten holder på å dø på meg. Så bidra gjerne med en liten (eller stor) rapport eller kommentar under denne posten om du sitter på førstehånds kjennskap til UDEs forsterkede lærerutdanning!<br />
<br />
[Oppdatering 16. jan, 23:00:] Jeg har blitt korrigert på noen faktiske feil i dette innlegget: Det er ikke helgesamlinger på Holmenkollen Park Rica Hotell, samlingene skjer i arbeidstiden. Og det var bare den ene gangen (i høst?) at det var overnatting der. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9F9gM0SNwMQiyIKyKUfsyCCrpKuLHRdnI5IpshVyTA2fCFO5vDfY6u_SPYAEP3eIdG6aRyorfizs1ohyphenhyphenlD1SYKOvEjYWPhOxHJEqh_T-jc2K0MdMr7DUp47nljycMPYna0sSFp4R-yz8/s1600/holemnkollen+park+rica+hotell.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="295" kba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9F9gM0SNwMQiyIKyKUfsyCCrpKuLHRdnI5IpshVyTA2fCFO5vDfY6u_SPYAEP3eIdG6aRyorfizs1ohyphenhyphenlD1SYKOvEjYWPhOxHJEqh_T-jc2K0MdMr7DUp47nljycMPYna0sSFp4R-yz8/s400/holemnkollen+park+rica+hotell.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Holmenkollen Park Rica Hotell. Sweet! Åsted for </i><br />
<i>seminarsamlingene i UDEs forsterkede lærerutdanning.</i><br />
<i> </i></td></tr>
</tbody></table>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-87044078825599501792011-12-21T12:07:00.004+01:002011-12-22T13:00:10.680+01:00«Denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang»Under overskriften «Lærere raser mot testregime» melder Dagsavisen 19. desember at man i osloskolen i gjennomsnitt har nesten én elevtest per uke* gjennom skoleåret, at lærerne har fått nok av testiveren i kommunen, og at administrering og rapportering av prøveresultater stjeler tid fra viktigere pedagogisk arbeid.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfwWK8fSnZobx92GDmJ-nheRK-NU5bpU6yCSs1FcAA_YIUHMX9sf5-cfcnIZNgsVd8RDglAJ2rWwRY8GzQbYURdpjlWKahIBNee9IcO1UlbjVf27YY8P6wUrQnOvDPBP4AEeuQEvOB09k/s1600/steffen+handal.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfwWK8fSnZobx92GDmJ-nheRK-NU5bpU6yCSs1FcAA_YIUHMX9sf5-cfcnIZNgsVd8RDglAJ2rWwRY8GzQbYURdpjlWKahIBNee9IcO1UlbjVf27YY8P6wUrQnOvDPBP4AEeuQEvOB09k/s1600/steffen+handal.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Steffen Handal, sentralstyremedlen i </i><br />
<i>Utdanningsforbundet.</i></td></tr>
</tbody></table>I dag (21. desember) ser jeg at Utdanningsforbundet <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article525804.ece" target="_blank">vurderer</a> <a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Fag-og-utdanning/Andre-artikler/Vurderer-rapporteringsnekt/" target="_blank">å oppfordre</a> sine medlemmer i Oslo til rapporteringsnekt av prøveresultater, som en protestaksjon mot testregimet (men hm: var det en idé å bare unnlate å administrere testen i utgangspunktet? Om man ikke har tenkt å rapportere resultatet, er det jo heller ikke noe særlig vits å kaste bort tid på å ta testen...?).<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjy7gDFkdkwP7xEvd4AfvLnFC_dKdlpE8kQs36IThD6wUA_kbvXk-HPH2qXGH0whLpoC0nb5hAQ7aknOOmltTsCwvOqvE0dR70Vqj969mz6tahOC51w9NzDQDE110zPiR5WbR7HRau9Sso/s1600/torger+%25C3%25B8degaard.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="159" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjy7gDFkdkwP7xEvd4AfvLnFC_dKdlpE8kQs36IThD6wUA_kbvXk-HPH2qXGH0whLpoC0nb5hAQ7aknOOmltTsCwvOqvE0dR70Vqj969mz6tahOC51w9NzDQDE110zPiR5WbR7HRau9Sso/s200/torger+%25C3%25B8degaard.png" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H).</i></td></tr>
</tbody></table>Uansett: Hva har så alt dette med tittelen på denne posten å gjøre? Vel, dette er faktisk et <a href="http://www.hoyre.no/www/hoyre_der_du_bor/oslo/nyheter/Oslo+innf%C3%B8rer+karakterer+i+7.-klasse.d25-TwljG4u.ips" target="_blank">sitat fra skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard</a>, som falt da han i vår kommenterte sin strategi for snikkarakterifisering av barnetrinnene. Byråden hadde allerede fått avslag fra Utdanningsdirektoratet for et prøveprosjekt med karakterer i syvende trinn, ville forsøke seg på nytt med et litt endret opplegg, og sa altså at «denne gangen søker jeg ikke om lov til å sette i gang», og begrunnet det overfor Aftenposten med at<br />
<blockquote class="tr_bq"><i>det var en omstendelig og svært arbeidskrevende prosess å søke om et slikt forsøk. Nå kaster vi ikke bort tid på det. Vi måtte ha oppslutning fra elevene, foreldrene, FAU, driftsstyret og Utdanningsforbundets Oslo-avdeling. Det var konsensus hele veien [dette er forøvrig en sannhet med store modifikasjoner], men Utdanningsdirektoratet ga oss avslag, sier byråden, som ikke tviler på at «nei-svaret» var instruert fra SV-statsrådens kontor.</i></blockquote>Nå trakk byråden forslaget sitt til slutt, motstanden ble vel for stor. Likevel må moralen være at når man virkelig tror på noe, så må det være lov til å sette i gang med det, selv om det strengt tatt ikke stemmer overens med de direktiver man har fått fra oven. Og som byråden sier, og det tror jeg på, er det også i dette tilfellet garantert en «omstendelig og svært arbeidskrevende prosess» å få gjennomslag for et slikt forsøk. <br />
<br />
Derfor: Om Utdanningsforbundet, og deres medlemmer i Oslo, ikke tror på den pedagogiske effekten av testregimet i osloskolen, bør de ikke søke om lov til noe fra noen som helst, men umiddelbart og på egenhånd starte arbeidet med å avvikle det.<br />
<br />
* <i>førtester, retester, forberedende prøver, kartleggingsprøver, Oslo-prøver, nasjonale prøver – som altså kommer på toppen av de vanlige vurderingssituasjonene en lærer må tilrettelegge for, for å kunne gi tilbakemeldinger på elevenes faglige fremgang</i>.Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-87495870842306704322011-12-08T22:15:00.003+01:002011-12-22T00:27:22.123+01:00Hvor lang er en sekssiders oppgave?<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLG3IJ3sUx6Y52LRHLVOALLrlZ8Vtw1VbArI3bH_2JgJjV7H6PC4K2uoX_4H4E6F1rphv1U57rU3rYBNdxn8XYnr0lDxn1ytGELXBRk1hxkgzRPq54Kq9VVidUzmUqjOeNNmg4zqFJ0PQ/s1600/malpedogdid.png" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="400" mda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLG3IJ3sUx6Y52LRHLVOALLrlZ8Vtw1VbArI3bH_2JgJjV7H6PC4K2uoX_4H4E6F1rphv1U57rU3rYBNdxn8XYnr0lDxn1ytGELXBRk1hxkgzRPq54Kq9VVidUzmUqjOeNNmg4zqFJ0PQ/s400/malpedogdid.png" width="301" /></a></div><span style="font-family: "Calibri";">Og hvor mye tekst kan man egentlig få til å se ut som seks sider? Etter vel overstått PPU-eksamen (sensuren faller om tre uker, men vi krysser fingrene for at det skal gå greit) er det nok flere enn meg som har erfart at mye tid går med til å endre på fonter og stiler og overskrifter og avsnitt, slik at tekstens lengde skal overholde de formelle kravene. Her er det mange muligheter!</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri";">Jeg har derfor gått litt dypere inn i hvordan man kan manipulere en tekst for å oppfylle et krav til sideantall, og hvor mye faktisk variasjon i lengde man kan få mellom oppgaver som likevel oppfyller kravet.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">Dette er selvsagt en generell betraktning, og gjelder alle eksamensformer hvor krav til lengde er angitt i sidetall; men PPU-eksamenen er et eksempel godt som noen, og er ellers den siste eksamenen jeg har tatt. Så da blir det den. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";"><a href="http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/PPU3120/h11/vurderingskriterier/" target="_blank">Vurderingskriteriene for eksamen i PPU</a> angir følgende formaliakrav relevante for denne diskusjonen:</span></div><ul><li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">Tittel og mellomtitler </span></div></li>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">Sideomfang: hver oppgave skal være på 6 sider, 1½ linje, 10 punkts Verdana eller 12 punkts Times Roman. Avsnittsmarkering med dobbelt linjeskift.</span></div></li>
</ul><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">I tillegg finnes det en <a href="http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/files/2011/12/ren-mal-ped.pdf" target="_blank">ferdig formatert mal</a>* til oppgavene, som har angitte stiler til overskrifter og underoverskrifter. </span><span style="font-family: "Calibri";">Utfordringen her blir altså å finne yttergrensene i lengde, samtidig som formaliakravene oppfylles. Jeg forutsetter at </span></div><ul><li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">«6 sider» i praksis betyr at mer enn fem og en halv og mindre enn seks og en halv sider er akseptabelt</span></div></li>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">det er akseptabelt å endre skriftstørrelse på de ferdigformaterte overskriftsstilene</span></div></li>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">at «mellomtitler» betyr minst fire (innledning, teori, empiri, konklusjon); men at det er akseptabelt med undertitler; og at den øvre grensen for antall mellomtitler pluss undertitler er fjorten (1, 2, 2.1, 2.2, 2.3, 3, 3.1 osv.)</span></div></li>
</ul><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">I den første oppgaven satte jeg overskriften på Arial 14 og fire mellomtitler på Arial 13. Jeg fjernet mellomrommet før titlene, og brukte 6 pt (hva nå det betyr) etter. Jeg brukte Verdana 10 for <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;">brødteksten</span>, og Verdana 9 for ett lengre uthevet sitat. Jeg brukte også såkalt myk bindestrek der det var mulig, altså en bindestrek som bare deler ord når de kommer i slutten av en linje. Jeg hadde tre avsnitt per side. Oppgavens lengde var på seks og en halv sider. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">I den andre oppgaven satte jeg stilene tilbake til den opprinnelige formateringen i malen: Arial 18 for overskriften, Arial 17 for mellomtitlene, og Arial 14 for undertitlene. Jeg brukte til sammen fjorten mellom- og undertitler. Brødteksten satte jeg til Times New Roman (TNR) 12, og det fremhevede sitatet til TNR 11. Jeg tok vekk alle myke bindestreker, og brukte fire avsnitt per side. Oppgavens lengde var fem og en halv side. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">Resultatet? Oppgave 1 ble 19 212 tegn inkludert mellomrom; oppgave 2 fattige 12 329 tegn inkludert mellomrom. Oppgave 1 ble dermed i overkant av halvannen gang så lang som oppgave 2 (6,5 sider er 1,18 ganger så mye som 5,5 sider (om vi antar at «side» er en eksakt størrelse)).</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: "Calibri";">Normalt angis krav til lengde pluss/minus ti prosent. Antar vi at mine tall er yttergrensene, blir midtpunktet 15 770 tegn, og avviket nesten 22 prosent i hver retning. </span><span style="font-family: "Calibri";">Paradokset her er jo selvsagt at formaliakravene ellers er så ekstremt strenge. Det er for så vidt ikke et problem, men det rimer ikke med at kravet til lengde er så vagt. <span style="font-family: "Calibri";">Den enkle og opplagte løsningen er selvsagt å sette kravet til et antall tegn (+/- 10 prosent), som er mye mer presist.</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri";">Og ellers: Er det noen som klarer det bedre enn meg, og som har noen triks for å få inn enda flere tegn i en seks siders oppgave? Si ifra!</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri";">*Det er en veldig søt liten feil i denne malen. Finles! (Og det er ikke jeg som har lagt den inn, lover!)</span></div>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6411067874809814256.post-87485983664713786702011-11-30T23:40:00.002+01:002012-02-28T07:58:42.199+01:00Likestilling ødelegger for DagbladetUnder overskriften «Db.no ødelegger for likestillinga» har feminist og Fett-redaktør Charlotte Myrbråten et <a href="http://www.dagbladet.no/2011/11/28/kultur/debatt/debattinnlegg/medier/dagbladet/19194183/" target="_blank">herlig innlegg</a> på dagbladet sine nettsider (lengre <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7895360" target="_blank">omtale på nrk.no</a>), hvor hun omtaler det monomane kvinnekroppsfokuset på dagbladets nettsider, sier at det virker som en «kåt, 14 år gammel gutt styrer dagbladet.no», mener at avisen motarbeider likestillingsarbeidet i Norge, og påpeker det merkverdige i at alt dette skjer i en avis som samtidig holder seg med tre av landets mest toneangivende feministiske skribenter: Marte Michelet, Martine Aurdal, og Marie Simonsen (M., A. & S.).<br />
<br />
Innlegget er meget bra; nettsidene til Dagbladet er latterlig dårlige. Dessverre drar ikke redaktørfeministen analysen helt i land: Det som på overflaten kan virke som en schizofren identitet, er i virkeligheten en nøye uttenkt og meget snedig plan, hvis formål er evig sysselsetting av de tre nevnte skribenter. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir84b_lkakCqV2kcc2-z_3JUijoDM5h-E6O8ZWEznOrgBww1kgjY-cisOC0a2AgIIuCGEyiYkJTk_AJwSN1_OEEYqYi91rVuJ1SbWYu7yJ-cW6MMNRBquxry_pRnDIwJei27a2UlHL5ag/s1600/victoria+secrets.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir84b_lkakCqV2kcc2-z_3JUijoDM5h-E6O8ZWEznOrgBww1kgjY-cisOC0a2AgIIuCGEyiYkJTk_AJwSN1_OEEYqYi91rVuJ1SbWYu7yJ-cW6MMNRBquxry_pRnDIwJei27a2UlHL5ag/s320/victoria+secrets.jpeg" width="236" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Illustrasjonsfoto hentet fra dagbla'-saken</i><br />
«Fortsatt noen unge kvinner som ikke sliter<br />
med dårlig selvbilde på tross av at de ikke<br />
har perfekt kropp (se bildet)» </td></tr>
</tbody></table>Logikken er som følger: Aviser lever av konflikt og elendighet. Konflikt og elendighet knyttet til kjønn og kvinnekropp* er et av Dagbladet sine satsningsområder, jf. ansettelsen av de tre stjernefeministskribenter. Skal avisa få valuta for pengene, bør disse damene ha noe å skrive om. Skal de få noe å skrive om, gjelder det dermed at det til enhver tid (i) er minst mulig likestilling mellom kjønnene, (ii) (gitt at M&A&S faktisk er kvinner) at kvinner fremstilles som endimensjonale objekter, og dermed uferdige mennesker. <br />
<br />
Når Dagbladet derfor illustrerer et førstesideoppslag om at unge kvinner har et negativt kroppsbilde med en helt perfekt kvinnekropp kun iført blondebehå, noe som på overflaten kan virke selvmotsigende og dobbeltmoralsk, slår de egentlig tre fluer i en smekk: De<br />
<ul><li><div>påpeker et for denne dynamikken nyttig faktum;</div></li>
<li>forsterker mange unge kvinners allerede dårlige kroppsbilde og/eller den generelle objektifiseringen av kvinnekroppen gjennom illustrasjonen; </li>
<li>og gir M., A. & S. mer å skrive om.</li>
</ul>På fagspråket kalles dette vertikal integrasjon (av en verdikjede), som i korthet vil si at man kontrollerer alle eller så mange som mulig ledd i en produksjonsprosess (lever du av å selge fetende kjapp-mat, er det kanskje ikke så dumt å kjøpe seg opp i slankeproduktbransjen) hvor det ferdige produktet i dette tilfellet er sinte feministiske kommentarartikler. <br />
<br />
Dette blir egentlig mye klarere om man bruker en bakvendt virkelighet som moteksempel: Myrbråten påpeker korrekt at Dagbladet motarbeider likestilling i Norge. Men hva ville skjedd med avisen, og M., A. & S., om Dagbladet hadde arbeidet for å <i>fremme</i> likestilling?! Det kalles å skite i eget reir, og ville være kroken på døra, ikke bare for avisen, men for M., A. & S.' fremtidige skribentgjerning, uansett medium. Ikke en bærekraftig strategi, altså.<br />
<br />
Når dette er sagt: Dagbladet er en søppelavis, og burde ikke leses av noen. Alt som kan sverte Dagbladet er derfor positivt, og i lys av det er jo Myrbråtens debattinnlegg et kjærkomment bidrag: Ingen avis bidrar etter min mening til så mye drittifisering av det offentlige rom, så det er ingen grunn til ikke å lempe litt dritt tilbake på dem. Jeg håper ellers at vi snart får noe håndfast ut av denne lenge annonserte, mye omtalte, og svært etterlengtede avisdøden; jeg er ikke i tvil om hvem jeg ønsker meg som første avis ut.<br />
<br />
Om noen fortsatt er usikker på hva vertikal integrasjon innebærer, bringer jeg her min favorittreplikkveksling fra <i>30 Rock</i>, som på en meget pedagogisk måte forklarer de uendelige mulighetene denne innovative styringsformen kan tilby:<br />
<br />
Liz: What's vertical integration?<br />
<br />
Jack: Imagine that your favourite corn chip manufacturer also owned the number one diarrhea medication.<br />
<br />
Liz: That'd be great cuz then they could put a little sample of the medication in each bag.<br />
<br />
Jack: Keep thinking.<br />
<br />
*Ja, vet at «kvinne» i denne konteksten er en del av definisjonen av «kropp», og av kvinnekropp dermed blir en pleonasme. Men synes det er å la Dagbladet vinne.<br />
<br />
(Jeg har stjålet en setning fra Asbjørn Rogne Bråthen til denne posten.)<br />
<br />
<i>Likte du denne posten? Se også min billedanalyse av Dagbladets forsider:</i><br />
<ul><li><i><a href="http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/kvinnesyn-pa-dagbladets-forsider.html" target="_blank">Kvinnesyn på Dagbladets forsider – og hvem er billedredaktøren? </a></i></li>
</ul>Eivind Solfjellhttp://www.blogger.com/profile/15434840605417718670noreply@blogger.com0