Oversettelseskonkurranse! Super premie!

( – pluss superbra novelle, som jeg anbefaler, og som man kan hoppe rette ned til om man ikke ønsker å være med i konkurransen.)

I tillegg til mye annet rart som jeg gjør, tar jeg dette semesteret et tipoengsemne i oversettelse, fra engelsk til norsk. Nå har vi fått en oversettelsesutfordring utenom det vanlige, og for å få litt hjelp (og et lite forsprang på de andre i gruppen, og helst imponere seminarleder litt i samme slengen), tenkte jeg at jeg skulle utlyse en oversettelseskonkurranse her på bloggen min.

Det dreier seg om ett eneste lite ord, men dette ordet er så sentralt for teksten det er hentet fra, at hele oversettelsens suksess står og faller med at jeg kan finne en god norsk ekvivalent for dette ordet. Teksten det er snakk om, er novellen «When They Learned to Yelp» fra novellesamlingen How We Are Hungry, skrevet av den amerikanske forfatteren Dave Eggers.

Ordet jeg trenger en oversettelse av, er selvsagt yelp:

When They Learned to Yelp

They were older than most when they learned to yelp. Most people, of most generations, in most of the world's nations, learn to yelp at a young age. Some are born yelping, others learn it when they learn their mother tongue. Yelping, as they say, comes with the territory. But these people, the ones we're talking about—born in the United States at a certain time—they had not learned to yelp.

“What is this you mean?” their friends abroad said. “This business about you have not yet learned to yelp? What is this, you are Canadian?”

To yelp: open your mouth. Convulse your stomach, as you would before a belch, or before vomiting. Now form a word, a thousand words, but emit none. In place of the words you might attempt, make a sound. The sound is a combination of three sounds. Each of these represents a third of your yelp.

First: there is the shrieking sound you might make if you hit your head on the bottom edge of an open kitchen cabinet door. It is sudden, high-pitched, angry. It speaks of the stupidity of pain.

Second: there is a whining aspect. Imagine that you have not slept for many days, and after those many days, you are told to run over that hill yonder and back. When you return, you are punched in the sternum. You ask for mercy. They laugh and kill your dog. This is exhaustion.

Third: the last factor in your yelp is the moan. The moan is shock in the face of a landslide. Brutality. A flood. Machetes. This portion of your yelp says that you did not think you could be surprised or overwhelmed, but you have been proven wrong. You did not want to be proven wrong.

When you combine these three things—the shriek, the whine, the moan—and condense them into a sharp burst that originates in your liver and expels itself from tour body via all six to seven different orifices at once, you have yelped.

Yelping cannot be practiced or forced. Yelping will come only when provoked.

The yelp is efficient. The words, questions and statements that are encompassed in one quick yelp: How could you? How could you? I won't believe it. Stop it now. Please stop it now. Oh God. Oh God. That poor man. Those poor women. Look at her arms. Look at his face. Those bastards. This is not how it should be. Goddamn all this. I give up. No, I will fight. No, I will give up. No, I will fight.

But for Americans of a certain age, there had until recently been no yelping. There were many of these words said, and emotions felt, and questions asked, but never had they been concentrated enough - for there must be an overwhelming onslaught of stimuli, gradual and topped off suddenly - to become a yelp. Their parents had yelped, most of them, and certainly their grandparents. But they had not, which made them at once stronger and less strong.

There had been some hope that these people would never know the sound we're talking about. But now they and millions of others, Americans of a certain age, have followed the path of their parents and grandparents and billions of others before them. They have learned how to yelp. They cannot forget what it felt like - it burns, it burns - but now they can try to help those who have not yet yelped to live a yelping-free life. This is what we want. This is all that we can do.

(Dette er en litt forkortet utgave av den teksten jeg oversetter, og som jeg antar er originalen; jeg har hentet den herfra, og antar (dvs. håper) derfor at jeg ikke har brutt noen opphavsrettsregler.)

Som man ser, en norsk versjon av denne teksten vil være lite eller ingenting verdt uten en god erstatning for yelp.

Det er alltid en rekke hensyn å ta når man oversetter; en god oversettelse tar høyde for flest mulig av disse. I dette tilfellet er hensynene legio. For å nevne noen:

• Det er ingen umiddelbar norsk ekvivalent for ordet (som det eksempelvis ville vært for scream/skrike);
• gjennom teksten fyller forfatteren ordet med så mye gjennomforklart betydning, teksten bygger gradvis ordets innholdsmessige arkitektur, helt ned til hvilke kroppslige funksjoner som må settes i sving for å uttrykke det, og hvilke situasjoner som fremprovoserer det;
• ordet har allerede med seg en opprinnelig betydning forut for teksten (definisjon her, etymologi her, eller sjekk OED om du har tilgang), som helst bør om ikke beholdes så i hvert fall nikkes til i oversettelsen
• ordet kan brukes om lyder laget av hunder, så det har kanskje noe dyrisk over seg;
• ordet er relativt lav-frekvent sammenlignet med andre lignede ord, som scream;
• ordet har noe lydmalende over seg, samtidig som det rimer på help;
• og sikkert mye jeg ikke har tenkt på.

Uansett, jeg håper noen tar utfordringen! Og novellen er bra (fantastisk bra etter min mening) i og for seg, så har du kommet helt ned hit i denne posten uten noe godt forslag til oversettelse, håper jeg at det ikke har vært forgjeves.

Så: Har du et forslag, så skriv det i kommentarfeltet!

Premien, som går til et forslag jeg faktisk kan bruke i min oversettelse, hadde jeg tenkt kunne være at jeg er deg som vinner skyldig «en stor tjeneste». Så lenge tjenesten ikke involverer noen av de mer basale kroppslige funksjoner, er jeg åpen for alt, men gjerne innen et område jeg vet at jeg presterer over gjennomsnittet på (i motsetning til det andre dere vet, hvor jeg garantert befinner meg under snittet), som for eksempel å lese gjennom og kommentere/vaske/korrekturlese en tekst – eller noe helt annet som man måtte ønske og tror at jeg kan tilby.

Konkurransen er avsluttet; her er fasiten.