Ambulerende romfolk-drevet kaffebar

Dette er en forretningsidé. Den er helt gratis.

Idéen er enkelt fortalt at man plasserer en kaffeautomat (lik de som allerede finnes i for eksempel Narvesen-kiosker) på en tralle/kjerre/vogn eller tilsvarende, som kan dras/dyttes/sykles rundt, for eksempel i de store byenes gågater og parker og ellers der det er eller samles mange mennesker.  

Disse ambulerende kaffebarene kan betjenes av de av romfolket som er på besøk her hos oss. De kunne fått noen fine uniformer, gjerne inspirert av deres bakgrunn med kanskje et litt «etnisk» tilsnitt, så de er lett gjenkjennbare. Hvis de i tillegg får litt vask og stell, kan det inngi tillit til at de selger et pålitelig og bra produkt. 

Som med stort sett alt annet: Noen har tenkt på dette før. Men min idés kombinasjon av elementer er muligvis litt ny. Skjermdump herfra, hvor det også er en lengre beskrivelse av hvordan dette fungerer.

Selv om man kan kjøpe kaffe på hvert et gatehjørne, er det sikkert et marked for en kaffebar som kommer til deg når du sitter på en benk i Spikersuppa eller på Torgalmenningen og leser en bok eller snakker med en venn og gjerne skulle hatt en kaffe, men ikke gidder å gå til nærmeste kaffebar. Eller når du ser på en eller annen form for tilstelning eller arrangement eller lignende, og du har lyst på kaffe, men ikke vil forlate arrangementet før det er ferdig.

Kanskje kunne man også lage en app, som kan brukes til enten å bestille en kaffe til der du sitter, eller til å «kalle på» kaffebaren til der du sitter, så du kan kjøpe en kaffe.

Jeg tenker selvfølgelig også at dette vil være en positiv måte å sysselsette romfolket på, heller enn at de sitter og tigger. Kanskje det kan endre vårt syn på dem? For eksempel vil det føre til masse kjøp-og-salg-drevet interaksjon mellom romfolket og resten av befolkningen; kanskje tanken om at «kjennskap er vennskap» vil ha noe for seg her. 

Uansett vil det kanskje bli en snakkis, og sikkert få litt medieoppmerksomhet, og garantert generere en bråte CSR-poeng for den eller de som eventuelt tar seg bryet med å gjøre dette.

Som nevnt først: Dette er en helt gratis idé til et nytt forretningskonsept, som hvem som helst kan gjøre hva som helst med. Jeg håper bare at det skjer.

Hvem skriver OL-propagandaen? «Arven fra Lillehammer» 25.10.12 versus «Derfor sier vi ja til et nytt Oslo-OL» 3.6.13

Eller er det snakk om et rent plagiat? Uansett:

Aftenposten 25. oktober 2012: «Arven fra Lillehammer» Marianne B. Skou, rådgiver, KS bedrift.	Aftenposten 3. juni 2013: «Derfor sier vi ja til et nytt Oslo-OL» Finn Christian Jagge, Cato Zahl Pedersen, Anne Herseth Barlo, Sara Nordenstam, Janne Svegården, Olaf H. Thommessen.
[…]
Et «regnskap» i plus [sic]	Et regnskap i pluss
OL ga «Lillehammer» (fem kommuner og to fylker) fantastiske idrettsarenaer, etterlengtet infrastruktur, nye kulturbygg, oppgraderte lokalsamfunn.	OL ga Lillehammer-regionen med fem kommuner og to fylker flotte idrettsarenaer, etterlengtet infrastruktur, nye kulturbygg og oppgraderte lokalsamfunn.
[…]
Det totale OL-regnskapet må også omhandle hva OL betydde for folk, hva det ga av opplevelser og muligheter og hva det tilførte av kompetanse.	Et OL-regnskap må også ha med ringvirkninger langt utenfor de ukene lekene varer. Regnskapet må dreie seg om hva OL vil bety for folk, hva det gir av opplevelser og muligheter, og hva det vil tilføre av kompetanse - på arrangørstedene og i hele landet.
Birkebeinerarrangementene hadde ikke vært det de er i dag uten Lillehammer-OL. Hafjell og Kvitfjell hadde ikke eksistert som destinasjoner. Litteraturfestivalen på Lillehammer neppe heller. For å nevne noe.	Birkebeinerarrangementene hadde ikke vært det de er i dag uten Lillehammer-OL. Hafjell og Kvitfjell hadde ikke eksistert som folkekjære sportsdestinasjoner. Litteraturfestivalen på Lillehammer neppe heller.
Hva OL gjorde med noe så uidentifiserbart som «sjelen» til lillehamringer og opplendinger i form av stolthet og tro på seg selv, kan heller ikke undervurderes.	Hva OL gjør med noe så uidentifiserbart som «folkesjelen» i form av stolthet og tro på seg selv, skal heller ikke undervurderes.
[…]
Vitamininnsprøyting
Hva det betyr at ikke bare et lokalmiljø, men en hel nasjon går sammen om et slikt gigantarrangement og hva det betyr å få det til, er heller ikke noe vi kan prissette.	Hva det betyr at ikke bare et lokalmiljø, men en hel nasjon går sammen om et slikt gigantarrangement, og med mye av verdens oppmerksomhet rettet mot seg, er heller ikke noe vi kan sette ren økonomisk pris på.
For ikke å snakke om betydningen av OL for norsk idrett. Det ga en vitamininnsprøyting vi aldri har sett maken til.	Norge tok ikke et eneste gull under Calgary-OL i 1988. I alle årene senere har vi hatt imponerende resultater under flere Vinter-OL. Dette er i stor grad Lillehammer-OLs fortjeneste. Det ga en vitamininnsprøyting norsk idrett aldri har sett maken til.
Og hva med profileringen av Norge og norsk kultur i utlandet?
Innsatsen til tusenvis av frivillige kan omregnes i penger, men hvordan regner man om kompetanseutvikling, arrangementserfaring, omdømmebygging og nasjonal stolthet i kroner og øre? Og hvor mye er idrettsglede verdt? Eller at barn som ellers ikke ville lært å gå på ski, gjør det?	Innsatsen til tusenvis av frivillige kan sikkert omregnes i penger, men hvordan beregner man kompetanseutvikling, arrangementserfaring, omdømme og nasjonal stolthet? Hvor mye er idrettsglede og fremveksten av nye sportstalent verdt? Hva er verdien av at barn som ellers ikke ville lært å gå på ski får lære dette, eller at befolkningen i landets raskest voksende storby får utfolde seg i nye og sårt tiltrengte idrettsanlegg?
[…]
Det er få som i dag tør påstå at OL i 1994 var negativt for Lillehammer, for innlandsregionen og for Norge.	Ikke alt gikk etter planene for Lillehammer. Det er likevel få som i dag kan påstå at OL i 1994 var negativt for Lillehammer, for Innlandet eller for Norge.
Mer enn et idrettsarrangement
Verdier, ja.
OL er et idrettsarrangement. Naturligvis er det det, og bare det, hvis man ikke greier å løfte blikket og se at OL er en mulighet til å skape varige virkninger, langt utover idretten.	OL er et idrettsarrangement. Samtidig OL er noe langt mer. Greier vi å løfte blikket, ser vi også muligheten til å skape varige virkninger langt utover idretten
Noe i retning av det de fikk til i Oslo i 1952, med studentbyen på Sogn, men i vår tid, med våre vyer og våre muligheter.
En fantastisk anledning til å sette miljø på kartet, til å få sving på turistnæringen, til å få fart på byutviklingen og få på plass etterlengtet infrastruktur.	OL er en enestående anledning til å få sving på turistnæringen, få fart på byutviklingen og etterlengtede infrastrukturutbygginger.
[…]

«Arven fra Lillehammer» er sitert etter den originale disposisjonen; klippene fra «Derfor sier vi ja ...» er plassert inn der det passet (og hvorfor deler av teksten fikk hvit bakgrunn, det aner jeg ikke).

Et tilleggspoeng: Som mange sikkert har fått erfare: Det er overordentlig vanskelig å få spalteplass på Aftenpostens debattsider. Oftest svarer de ikke en gang. At de rydder spaltene sine for to nærmest likelydende tekster med platt og pinlig sannsynligvis skattepengebetalt puteargumentasjon er jo et slag i trynet for alle oss andre som aldri kommer på trykk.