torsdag 10. mai 2012

Om utdanning, kvalitet, og Vanebo

Tidligere Fpu-leder, nå Civita-lærling, Ove @Vanebo besvarer i gårsdagens Universitas sitt eget spørsmål «Hva er kvalitet i utdanningen?». Jeg er generelt positivt innstilt til mer kvalitet i utdanningen, men etter å ha lest Vanebos kronikk, er jeg positivt overbevist om at spørsmålet om hva kvalitet er, ikke bør overlates til Vanebo og hans meningsfeller.

For eksempel skriver Vanebo at «regjeringen prøver å få til et begrep om kvalitet, bl.a. gjennom forskriften om kvalitet i høyere utdanning. Dessverre er ofte utfallet at man konkluderer med at det ikke er mulig å rangere noe som helst.» Så Vanebos definisjon av kvalitet i høyere utdanning er «noe som helst som kan rangeres»?

Videre skriver han, om sin tid som ungdomspolitiker, at «jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?» En annen mulig årsak til denne påståtte historiske mangelsykdom er jo at Vanebo ikke har noe godt begrep om hva kvalitet faktisk er, og at dette ualminnelig arrogante «vi» egentlig bare har én referent i den virkelige verden. Den tolkningen understøttes av (i) setningen «skal man legge til grunn [for [måling av?] kvalitet] tilfredshet, karakterer, erfaring blant professorene eller mer eller mindre diffuse begreper som «originalitet»?» hvor svaret gjennomgående er «nei», og (ii) at Vanebos løsning på problemet er studiekvalitet.no, hvor ingen av indikatorene sier noe om kvalitet. 

Jeg kunne gått gjennom hver enkelt indikator, men nøyer meg med to: En av indikatorene er poenggrenser for å komme inn på de respektive utdanningene, som er et absurd mål på kvalitet, i og med at dette er et mål på noe som skjer før studenten begynner på utdanningen, og altså ikke kan si noe som helst om utdanningens kvalitet. En annen er «verdier fra kandidatundersøkelsen», som er subjektive gjennomsnittsvurderinger på et så høyt abstraksjonsnivå at de ikke på noen måte kan gi noen informasjon til dem som tilbyr utdanningen om konkrete tiltak for å gjøre utdanningen bedre (som i følge den ovenstående tekst er et viktig poeng for Vanebo), og like gjerne kan si noe om for eksempel generell trivsel som for eksempel god og formålstjenlig underveisvurdering, eller godt skrevet pensum, eller inspirerende forelesninger, og dermed ikke sier noe meningsfullt om kvalitet.

(Men hadde vi kunnet gi en informert sammenlignende beskrivelse, utdanning for utdanning, av studiets underveisvurdering; eller av pensum, for eksempel om det var godt skrevet, relevant, oppdatert og interessant; eller av forelesningene, for eksempel om de var inspirerende og relevante; eller av kontakten mellom studenter og vitenskapelige ansatte; eller av den hjelp, støtte og oppfølging utdanningenes respektive administrasjon gav studentene; eller av sammenhengen mellom utdanningens beskrevne kompetanseområder og hvordan disse er operasjonaliserte og realiserte i undervisningen, og vurderte mot slutten av utdanningen; osv, osv, kunne vi nærmet oss en beskrivelse av en utdannings kvalitet.)

Vanebo skriver også at «muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på.» Muligens? Dette er latterlig. Har Vanebo en god grunn til å mene dette, bør han komme med den. Ellers er det jo bare en håpløs spekulasjon. Når i tillegg «manglende kunnskapsoversikt» skal bøtes på med studiekvalitet.no, hvis innhold ikke kan sies å komme inn under noen meningsfull definisjon av kunnskap, blir det absurde fullkomment.

Ellers er det nivå av arroganse her, som det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte av. Oppsummert er Vanebos poeng noe slikt som at «frem til nå har absolutt ingen i hele Norge visst noe om kvalitet, alle andres forsøk på å si noe om det har vært neglisjerbare, mens vi derimot, både (i) vet hva det er, og (ii) har laget en kvalitetsoversikt som alle dere andre kan bruke». Tenker Vanebo på seg selv som en slags kvalitetsjesus?

«Til sist er åpenhet også et godt prinsipp.» Jadda jadda. Men å bruke et ideelt prinsipp som brekkstang og finklær for et misforstått tiltak neddynket i blå-blå ideologi, burde rammes av noen andre gode prinsipper, som for eksempel prinsippet om generelt å avstå fra kynisk og instrumentell bruk av gode prinsipper.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar