søndag 5. februar 2012

Lærerstudent? Bli SOS-chatter!

Oppdatering 04.02.2012: Det er inntakskurs til både telefon- og chattetjenesten hvert semester. Lenke til denne høstens inntakskurs finner du her.

Som sikkert ikke så mange vet, er jeg, foruten å være lærerstudent (og engasjert mer-og-mindre-sinna-blogger), også frivillig medarbeider i Kirkens SOS.

Mange kjenner kanskje Kirkens SOS som en krisetelefon, men fra og med våren 2011 utvidet vi vår virksomhet til et nytt og spennende (i vår litt konservative kristenverden) medium, nemlig chat. I Kirkens-SOS-sammenheng regnes jeg fortsatt som tilhørende den aller yngste garde, så det ble derfor naturlig for meg å kaste meg med på denne nyvinningen.

Så langt oppfatter jeg SOS-chatten som en ubetinget suksess – mitt inntrykk er at dette også er gjengs oppfatning blant de andre medarbeiderne som deltar på chatten, og blant initiativtakerne i Kirkens SOS. Selv om de som tar kontakt med oss ikke er en ensartet gruppe, kan det så langt se ut som om vi har klart å åpne et medium for krisesamtale som har en ekstra appell for litt yngre mennesker – som tradisjonelt i mindre grad har benyttet seg av telefontjenesten.

Selv om det fortsatt dreier seg om kommunikasjon i sanntid, har chatten noen «ekstra nivå» av anonymitet, noe som kanskje gjør at yngre mennesker oppfatter terskelen som enda lavere for å ta kontakt med oss: Det er ingen som hører stemmen din, verken hos oss eller der du sitter selv, og du kan raskt lukke et vindu om noen skulle komme. Videre er denne måten å kommunisere på umiddelbart gjenkjennbar for de yngste, og sannsynligvis for de fleste litt billigere. Summen av dette tror jeg er årsaken til at SOS-chatten oppfattes som et trygt og attraktivt tilbud for ungdommer.

Selv om vi enn så lenge har reklamert minimalt for dette tilbudet, har vil likevel nesten helt fra oppstarten i fjor vår hatt meget stor pågang – ofte mer enn vi kan klare å dekke med de medarbeiderne vi har i dag.

Hva er så grunnen til at jeg skriver om dette her? Etter å ha kommet litt under huden på denne tjenesten, har jeg gjort meg følgende refleksjon: Jeg tror at denne tjenesten vil være en meget god erfaring for en lærerstudent; og jeg tror at lærerstudenter ville være midt i blinken for denne tjenesten.

Mange av de som tar kontakt med oss på SOS-chatten, er de samme unge menneskene som vi skal møte når vi er ute i praksis, og senere når vi skal ut i jobb. Vi treffer dem når de er på sitt mest ærlige, sitt mest åpne. Mange av historiene vi får høre, er direkte knyttet til opplevelser i eller rundt en skolehverdag. Andre historier har direkte innvirkning på i hvor stor grad de kan takle en skolehverdag. Alle historiene åpner et vindu inn mot dagens unges erfaringsverden. Gjennom chatten har jeg fått et helt annet, og helt unikt, innblikk i den virkeligheten som vi lærerstudenter skal ut i etter endt utdannelse.

Vi lærerstudenter er vant til å skrive, og til å tenke mens vi skriver, og å respondere raskt på informasjon. Vi er unge, og vi har erfaring med sosiale medier – og for de fleste av oss er det ikke så altfor lenge siden vi selv var i en alder hvor vi på hvert vårt vis, og i større eller mindre grad, kjente på kroppen mange av de samme utfordringene som ungdommer strir med i dag.

Videre går vi på en utdanning hvor mye av det vi møter i vår studiehverdag, og som vi forventes å etter hvert bli kompetente i, også er høyt verdsatt kompetanse for medarbeidere på SOS-chatten: Evne til å bygge relasjoner, til å være empatisk, til å sette seg i en annens sted og forstå en annens situasjon, og til å veilede der det trengs (oversatt til vårt litt kaldere språk ville vi kanskje si at det handler om relasjons-, vurderings- og veiledningskompetanse).

Som man sikkert skjønner, er dette noe jeg brenner for. Jeg tenker at denne måten å møte unge mennesker på vil kunne bli en helt usammenlignbart verdifull praksiserfaring for en som på en eller annen måte skal jobbe med unge mennesker.

Hvert semester er det inntakskurs for nye medarbeidere til Kirkens SOS, både til den «ordinære» tjenesten og til chatten. Vårens kurs har oppstart 6. mars. Du kan lese mer om tjenesten, og om hvordan du kan gå frem om du eventuelt vil delta selv, her.

Ta gjerne kontakt med meg om det er noe du lurer på! Ellers er de ansatte på Oslo-senteret både hyggelige, imøtekommende og meget behjelpelige, og klare til å besvare alle spørsmål du måtte ha.

Og, om du skulle vær bekymret for det: Nei, det er ingen «kristenhetstest» for å bli frivillig medarbeider i Kirkens SOS; et ønske om å være et lyttende medmenneske er den viktigste forutsetningen du trenger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar