søndag 15. januar 2012

Møkkaland

Når to ting skjer samtidig, kan man finne mye ut om hva en gruppe mennesker – for eksempel innbyggerne i et land, for eksempel Norge – mener er viktig, ved å sammenligne reaksjonene på de to hendelsene.
Plumbo. Harmløse bønder.

Plumbos feilslåtte og tankeløse moccmannvits under gårsdagens (lørdag 14. januar) Spellemannpris ble møtt med unison fordømmelse i alle tenkelige medier – vi må kunne kalle det en storm.

Erling Borgens avsløring av Aker/Kværner, og dermed via eierskap den norske stats, medansvar for drifting av amerikanernes torturleir på Guantanamo-basen på Cuba, som stod på trykk i Dagsavisen tidligere samme dag, ble møtt med ... du fikk det ikke med deg, sier du? En flau bris, om vi skal legge godviljen til.

(Og jadda, her skulle vi hatt et storm-o-meter, som kunne gitt oss et nøyaktig responsmål i etterkant av alle tenkelige nyheter, og dermed mer empirisk tyngde til slike sammenligninger. I påvente av teknologien kan du for den videre analysen bare anta at jeg har rett. For det har jeg.)

Aker/Kværner. Torturister.
Plumbos vits var kanskje tankeløs, kanskje sårende, opplagt uprofesjonell –  men likefullt en ubetydelig bagatell. At Aker/Kværner, hvor den norske stat eier aksjer for fem milliarder (fem tusen millioner), mellom 2002 og 2004 hadde kontrakter på Guantanamo for 350 millioner; at de «bygde kennel og treningsbane for torturhundene, og ... reparerte fangecellene»; at amerikanske fly som fraktet såkalt ulovlig stridende fra krigssonene i Midtøsten til tortur Guantanamo, har mellomlandet på norske flyplasser; at den norske stats representanter, innbyggerne i Norges egne tillitsvalgte, verken har reagert overfor Aker/Kværner eller amerikanske myndigheter – og at sannheten om dette har blitt aktivt sensurert av statskanalen NRK, er – vel, hva skal man si, hva kan man si? Skandaløst, tragisk, opplagt kriminelt – og nesten helt ufattelig.

En rimelig innvending mot denne analysen er at den plumpe moccavitsen var et slags sjokk, en overraskende enkeltstående hendelse, kringkastet for hele nasjonen i beste sendetid en lørdag kveld. Borgens avsløringer er selvsagt langt mer alvorlige – men mye er allerede kjent for mange, for eksempel gjennom en reportasje på TV2, hans siste dokumentarfilm Døden i Camp Delta, og tidligere artikler han har skrevet om temaet. Men likevel: Jeg kan virkelig ikke huske at noe av dette, i alle årene det har vært kjent, har skapt noe som kan sammenlignes med Spellemannpris-spetakkelet i går og i dag.

I ren refleks reagerte alle på Plumbos vits, og antok at det var et utslag av rasisme. Heri tror jeg at problemet ligger: Vi vet rett og slett ikke hva rasisme er.

Barack Obama. Både ter seg og kler
seg bedre en plumbobøndene, men
er ansvarlig for USAs ubemannede
dronefly, som de siste månedene
har drept hundrevis av
mennesker i land som Jemen
og Pakistan, uten rettergang.
Rasisme er systematisk negativ forskjellsbehandling grunnet i antatt tilhørighet til en antatt bestemt gruppe mennesker, altså en rase. Høyres Torbjørn Røe Isaksen skal få gå foran med et dårlig eksempel: I et innlegg på bloggen sin om at han tok feil om Irak-krigen, skriver han at «fasiten i Irak er ... nesten 5000 drepte koalisjonssoldater og over 100 000 sivile døde». Kan det være tvil? Noen mennesker er viktigere enn andre. 5000 amerikanere er viktigere enn 100 000 irakere (det egentlige tallet er langt høyere, sannsynligvis nærmere en million enn 100 000, som kommer på toppen av de vanvittige drapstallene forårsaket av amerikanernes og britenes systematiske bombing av Irak i årene mellom de to krigene). Et godt forhold til USA – gjennom subsidiering av den amerikanske krigsindustrien med hundrevis av milliarder kroner gjennom forestående flykjøp, bygging av torturfengsler for dem og deltagelse i krigene deres – prioriteres fremfor menneskeverdet til de menneskene som blir offer for denne politikken.

Det vi har vært vitne til i dag og i går, er møkkakulturelitens misforståtte sosiale engasjement. Rasistene her er ikke Plumbo (de er sikkert rasister de også; forskjellen er at de i den store sammenhengen er helt harmløse). Rasistene her er Norge og nordmenn som sådan, som nasjon, og det verdensbildet vi holder oss med, som igjen legger premissene for de valgene vi tar og den politikken vi fører – og som leder oss til kun å trekke på skuldrene når noen av oss hjelper til med å bygge amerikanske torturkammer. De som blir sendt dit, er jo bare gærne arabere, og de er jo ikke som oss.

Fy faen for et jævla forpult fittehøl av et møkkaland vi er.

[Oppdatering 15. jan. 19:30:] Dette må være møkkakulturelitens pinligste døgn ever. Skal vi bedømme kulturelitens prioriteringer etter intensiteten i deres reaksjoner, så er dette et grelt eksempel på elitens misforståtte sosiale engasjement. At NRK skal ha et «krisemøte» om dette, som de meldte på Dagsrevyen nettopp, er bare helt noldus – særlig når det er det selvsamme NRK som bevisst feilinformerer når det faktisk skjer noe viktig i verden. Rydd opp i eget hus!

Jeg har fått litt kritikk for den siste setningen i innlegget over. Jeg skrev det tidligere i dag, da det virket som om det plutselig var greit å bruke alle slags nedsettende ord, med alle slags betydninger, bortsett fra noe som kunne bli tolket som «rasistisk». Om det skulle være noen tvil: Dette var et (kanskje litt hjelpeløst) forsøk på sosial satire; det overordnede poenget her er uansett at det som skjedde på Spellemannprisen i går er en bagatell sammenlignet med det som skjer ellers i verden hele tiden.

 

4 kommentarer:

  1. Fremragende skrevet, Eivind! Vi ser ikke heller et engasjement mot Afghanistan-krigen nå som den har vart i over 10 år!

    SvarSlett
  2. Men nå er det vel ikke veldig mange som tar Borgen seriøst lenger?

    Det er for øvrig ingen nyhet, i den forstand at Borgen har hatt for vane å bringe nettopp dette temaet på bane sånn ca. en gang hvert år de siste årene.
    Og det blir ikke noe riktigere av at han gjentar påstandene til det kjedsommelige.
    Det som har kommet frem (om jeg husker riktig) er at Kværner hadde et oppdrag i forbindelse med rør og avfallshåndtering for en del år tilbake. So what???
    - Selskapet blir ikke medskyldig i noe som helst av den grunn!
    - Deleiere i selskapet blir heller ikke ansvarlige for noe som noen har gjort på stedet.
    - Og ingen "folk" har noen rett til å kreve detaljinformasjon om hva et selskap har gjort eller ikke gjort bare fordi de via-via-via-osv kan sies å være "deleiere" og "noen" slenger frem en påstand.

    Har selskapet vært aktivt delaktige i ulovligheter (eller om det finnes mistanker om sådant) så bør de selvfølgelig etterforskes, men dette gamle påstander fra Borgen. Påstander som for lengst er gjendrevet men som han allikevel pusser på og resirkulerer hver gang han synes han får for lite oppmerksomhet!

    SvarSlett
  3. Og skylden for at Erling Borgen ikke tas seriøst, må vel deles broderlig mellom «veldig mange» og ham selv: EB er en sinnatagg, og ikke alltid like flink til å fremme budskapene sine på en måte som er spiselig i alle leire. Men selv om det er EB som har sagt noe, behøver det ikke det bety at det ikke er sant.

    Men om EB for noen alltid allerede er diskvalifisert som sannhetsvitne, kan vi jo gå til en annen som har vurdert denne konkrete saken, nemlig professor i rettsvitenskap ved UiO Ståle Eskeland. I sin bok «De mest alvorlige forbrytelser» konkluderer han i en drøfting om Aker/Kværners eventuelle delaktighet i tortur på Guantanamo at «Aker Kværner kunne straffes etter norsk rett for medvirkning til de straffbare handlingene som torturen innebar» (Eskeland 2011: 253).

    Nå er en juridisk betenkning av en professor noe annet enn en dom i en rettsal vurdert på bevis fremkommet gjennom en grundig etterforskning. Men gitt materialet som er vurdert (det er en relativt omfattende gjennomgang, og jeg må nesten til for eksempel Eskelands bok for denne), burde det absolutt være grunnlag for å igangsette etterforskning.

    Når så ikke skjer, kan jeg ikke si annet enn at jeg applauderer Borgen for å si ifra, for å gidde å si ifra, når dette, som jeg nevnte, ser ut til å ved alle korsveier ha blitt møtt med et lite eller stort gjesp i norsk offentlighet – med unntak av en mer eller mindre irrelevant og hissig gruppe protesterende, som gjerne blir møtt med reaksjoner tilsvarende de du har gitt uttrykk for her, gjerne med utidige personkarakteristikker (for et mas; dette er oppgulp av gamle greier; det handler bare om å få oppmerksomhet om seg selv; so what...).

    Når det gjelder «å kreve detaljinformasjon», vel, så er det jo nettopp detaljer i en slik sak (kontrakter, eieforhold), som vil avgjøre skyldspørsmål/delaktighet. Så det bør man jo selvsagt kunne kreve, egentlig også folk flest, vi har jo et prinsipp om åpenhet som går utover det man kan kreve gjennom en etterforskning, nettopp for at flere skal kunne følge med og man i mindre grad skal kunne slippe unna med ulovligheter.

    Nei, som jeg skrev, så er det ingen nyhet. Poenget her var den vanvittige oppbraktheten som ble en liksom-rasistisk uttalelse til del, sammenlignet med reaksjonene (eller manglende sådanne) på de grove overgrep Norge dessverre ofte stilltiende godtar, og noen ganger er delaktige i – og som ikke rammer tilfeldig, noe som jeg mener er et uttrykk for en holdning som er reelt rasistisk, men altså mer skjult og/eller ubevisst, og mer akseptert.

    Kilde:
    Eskeland, S. 2011. «De mest alvorlige forbrytelser». Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

    SvarSlett
  4. Hadde en betraktning omkring noe av dette på søndag selv...

    http://iamthewaltrus.blogspot.com/2012/01/den-vanskelige-rasismen.html

    SvarSlett